Forberedt på fremtiden

De skal løse samfunnsutfordringer vi ennå ikke kjenner med teknologi som ennå ikke er funnet opp. Hvordan kan vi gi studentene våre et felles kunnskapsgrunnlag som gjør dem forberedt på å takle dette, spør prorektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler.

Publisert Oppdatert

Ideen om et obligatorisk studieforberedende nivå for alle utdanninger, ble nylig aktualisert i Arbeiderpartiets forslag til strategi for høyere utdanning og forskning.

Siden 1600-tallet har norske universitetsstudenter gjennom examen philosophicum fått innføring i filosofi, vitenskapshistorie og etikk. Slik skal de utvikle evnen til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag, og til de etiske problemstillingene de støter på både i universitetssammenheng og i samfunnet for øvrig.

Tradisjonelt har ikke profesjonsutdanningene ved høgskolene hatt en slik ordning.

Vi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil gjerne åpne for en diskusjon om også vi bør ha en slik ordning. Hvis svaret er ja, hva skal den inneholde? Hvordan kan vi lage en moderne og relevant forberedende ordning for våre studenter?

Nye teknologiske og digitale løsninger transformerer nesten alle sektorer i nærings- og arbeidslivet fremover. Arbeidsoppgaver kan løses på stadig nye og potensielt mer effektive og fleksible måter. Dermed øker også etterspørselen etter arbeidstakere med kompetanse til å håndtere denne utviklingen.

En moderne ex. phil. for alle utdanninger kan være et skritt i riktig retning.

Nina Waaler

Til dette arbeidslivet utdanner vi kandidater som skal jobbe tett med store samfunnsutfordringer knyttet til velferd, utdanning og teknologi.

Målet er å skape fremtidige yrkesutøvere som er bevisst sin rolle i det samfunnet de skal operere i. De skal utvikle ferdigheter og kunnskap slik at de kan forstå og kommunisere godt både med andre yrkesgrupper, og mennesker de vil møte i ulike arbeidssituasjoner. 

Men i tillegg har vi et særlig ansvar for å forberede studentene våre på et arbeidsliv som trolig ser annerledes ut enn i dag, og som er i hurtig endring.

Hvilken felles kompetanse kan vi gi fremtidens sykepleiere, ingeniører, lærere, ergoterapeuter og journalister, som gjør dem rustet til å møte denne utviklingen?

Noen fellesnevnere er trolig digital og teknologisk kompetanse, etisk refleksjon rundt teknologibruk, og evne og vilje til omstilling.

Arbeiderpartiets Marianne Aasen fremhever at alle studenter trenger å lære seg hva vitenskapskritikk er, og lære seg å skille mellom påstander og selektiv informasjon.

Dette er grunnleggende og viktig kunnskap for oss alle, uavhengig av utdanningsløp, for å gjøre oss til aktive og selvstendige samfunnsborgere.

En tilsvarende kritisk evne er avgjørende for å kunne gjøre gode vurderinger i møte med ny teknologi. Fremtidens profesjonsutøvere trenger ikke bare tekniske ferdigheter, de må også være i stand til å vurdere hvilken teknologi de skal benytte, og ikke minst hvordan teknologien skal benyttes – eller ikke benyttes.

Når vi tidligere snakket om behovet for mer digital og teknologisk kompetanse, tenkte vi gjerne først og fremst på ingeniør- og teknologiutdanningene. Men fordi den omfattende og raske teknologiske utviklingen treffer mer eller mindre alle yrkesgrupper, er dette en tematikk som i økende grad berører alle våre - og mange andres – utdanninger.

Framskrivinger viser at det er stort behov for arbeidskraft innenfor områdene barnehage og skole, helse- og omsorgsfag, økonomi, ledelse og teknologi i årene framover. Men hvordan ser disse yrkene ut om fem, ti, tyve, eller femti år? Hva vil det si å være sykepleier, lærer eller ingeniør i 2030?

Roboter har allerede erstattet menneskelig arbeidskraft i industrien. Mange norske sykehus har tatt i bruk IBMs robot Watson, som på noen minutter kan gjennomgå all tilgjengelig forskningslitteratur, og på basis av dette foreslå diagnoser. Hvordan skal fremtidens helsearbeidere forholde seg til denne utviklingen? Trenger morgendagens helsevesen en hybrid mellom sykepleier og ingeniør? Kan sykepleiere ta over mer av diagnostiseringen fra legene? Hvilke etiske dilemmaer oppstår når roboter og kunstig intelligens tar over funksjoner mennesker har hatt?

I dagens skoleverk er det stort behov for lærere med god og oppdatert kunnskap om hvordan de kan bruke digitale verktøy for best mulig læring. Like viktig som god teknisk innsikt, er kritisk sans og evne til å reflektere over egen rolle i samspill med ny teknologi. Morgendagens lærere trenger denne kunnskapen når de skal legge grunnlaget for fremtidens digitalt kompetente yrkesutøvere og samfunnsborgere.

Mens noen arbeidsoppgaver endrer seg eller forsvinner, kommer andre til. Våre kandidater må være rustet til å håndtere endringene når de kommer. De må selv kunne være med på å drive utviklingen og påvirke hvordan profesjonen eller fagområdet skal svare på disse endringene.

Dette er kunnskap og ferdigheter vi må gi studentene våre i løpet av utdanningen, slik at de er forberedt når de kommer ut i arbeidslivet.

Som utdanningsinstitusjon har vi et ansvar for å følge samfunnsutviklingen tett, og levere utdanninger som gir studentene våre relevant og nødvendig kompetanse de kan ta med seg ut i samfunns- og arbeidsliv.

De skal løse samfunnsutfordringene vi ennå ikke har identifisert. Dette må vi hjelpe dem med. En moderne ex. phil. for alle utdanninger kan være et skritt i riktig retning.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS