EU vil ha flere ville idéer

EUs øverste leder for forskning, generaldirektør Robert-Jan Smits deltar onsdag, sammen med blant andre Norges europaminister Frank Bakke-Jensen og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad, på en større konferanse om EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon.

Den åpne konferansen arrangeres av Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet og målet er å få synspunkter fra relevante norske aktører til et norsk innspill til utvikling av EUs neste rammeprogram.

— Hva blir den viktigste satsningen for EU i FP9, det neste rammeprogrammet?

— For meg er det å få til mer miljøvennlige løsninger, og det å få befolkningen mer med på å sette agendaen, sier Smits, og legger til:

— Jeg vil ha større, mer visjonære og villere prosjektidéer. Og jeg vil at vi skal bli mer åpne for resten av verden. Det er ikke bare i Europa nyskapningen skjer, og det må vi ta innover oss.

På nett med Norge

Allerede i januar i år sendte rektorene ved samtlige av landets åtte universiteter, et såkalt «position paper» til generaldirektør Smits.

— Det er grundige og gjennomtenkte innspill, og ingenting å være uenig i, sier Smits til Khrono, og fortsetter:

— Deres tanker er på samme linje som våre, med satsing på fremragende miljøer, åpenhet og det å invitere inn innspill fra borgerne. De norske universitetenes agenda er lik vår agenda - og dette er ikke tilfellet med alle land, sier han og eksemplifiserer:

— Forskning på grønnere løsninger er viktigere enn noensinne, og her er Norge en forkjemper, samt for å nå FNs bærekraftsmål - her er vi helt på linje.

— Men bryr du deg egentlig om hva norske universitets- og høgskolestopper mener om forskning? Norge er et lite land og ikke en gang medlem i EU?

— Selv om Norge ikke er et medlem i EU har landet en viktig rolle i å definere fremtiden - og er gode på det. Det er kvaliteten på menneskene vi bryr oss om, uansett om man er medlem av EU eller ei. Når det kommer til kvaliteten på mennesker som vil forandre fremtiden er Norge klar, og spiller en viktig rolle.

De sosiale fagene fått mer enn noensinne

— Dere får noe kritikk fra Norge for ikke å være nok opptatt av samfunnsvitenskap og humaniora - har dere tenkt å gjøre noe med dette?

— Horisont 2020 var et stort steg. Før det handlet det kun om tematisk forskning, men i H2020 handler mer om de store samfunnsutfordringene: Mattilgang, en aldrende befolkning - det er en integrert tilnærming som betyr at disiplinene må arbeide sammen, ikke bare forske i hvert sitt hjørne.

Smits forteller at i Horisont2020 er det kommet mest kritikk fra de samfunnsvitenskapelige fagmiljøene.

— Men det man må huske på er at det å arbeide med eksempelvis sykdommer ikke kun handler om å utvikle ny medisin, men om hvordan man skal betale for den, hvordan ta vare på pasientene, og så videre.

Og han mener at det samme er tilfellet i energispørsmål, hvor det ikke bare handler om teknologi, men om befolkningens atferd.

— Men nå arbeider ikke fagmiljøene lengre bare i sitt lille hjørne, men større og sammen. Dette har vært, og er, vanskelig å få til, men jeg vil si at vi har brakt sammen 85 prosent av miljøene, så da gjenstår 15 prosent, sier han, og legger til:

— Dersom man legger sammen alle midlene som har gått til samfunnsvitenskap og humaniora har de fått mer nå enn noensinne - bare ikke lenger på egenhånd.