HiOA-forskere sender flere søknader til EU

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus må levere flere EU-søknader - det har de fått klar beskjed om av rektor Curt Rice.

Mer ekstern finansiering av forskning og flere som tar doktorgrad er de to viktigste områdene som HiOA må levere bedre på for å bli godkjent som universitet.

I år har antall søknader til EUs rammeprogram Horisont 2020 kommet opp i 14, sammenlignet med 18 i hele fjor.

Tilslag på to prosjekter

To av søknadene har fått tilslag. Forsker Ellen Marie Forsberg (bildet) ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) leder et av disse prosjektene, som handler om å forske på hva som er ansvarlig forskning og innovasjon, eller Responsible Research and Innovation (RRI). Prosjektet har totalbudsjett på 35 millioner kroner og HiOAs andel er på cirka 8 millioner kroner.

Det er HiOA som koordinerer prosjektet, der forskerne skal undersøke hvordan RRI-begrepet settes ut i praksis i institusjoner som forsker og finansierer forskning. Dette skal skje i samarbeid med partnere i 11 andre land.

I prosess med brukerne

Forskergruppen ved AFI har over lang tid jobbet med ansvarlig forskning og innovasjon, blant annet i tilknytning til et forskningsprosjekt om velferdsteknologi for eldre mennesker med kognitiv svikt, der noe av poenget var å være i prosess med brukerne for å finne fram til gode løsninger, i stedet for å tre løsninger nedover hodet på dem.

— Vi utvikler en modell for ansvarlig innovasjon gjennom dette prosjektet, der vi er i prosess med samfunnet rundt oss, og så vil vi se på om dette kan være en måte å drive forskning på også på andre felt, sa Forsberg til Khrono tidligere i år.

— Vi vil gjøre etiske vurderinger av teknologibruken og gjøre samfunnsmessige vurderinger. Er det egentlig dette som trengs? Det vil vi gjøre en helhetlig, kritisk vurdering av, sa hun.

Ekstremisme-prosjekt

Tilslaget på det andre forskningsprosjektet er så ferskt at det ikke er skrevet noen kontrakt ennå. Det kalles DARE, og forskningen skal dreie seg om ungdom og ekstremisme. Totalbudsjettet er på cirka 50 millioner kroner, og HiOAs andel er på omtrent 6 millioner.

— Det som er ekstra positivt med DARE-prosjektet er at HiOAs team er tverrfaglig og går på tvers av avdelinger internt, sier seniorrådgiver Stine Hulleberg Johansen i FoU-seksjonen på HiOA.

Forskerne i DARE-prosjektet er Anne Birgitta Nilsen fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og forskerne Viggo Vestel og Betinna Uhrig fra velferdsforskningsinstituttet Nova. Prosjektet koordineres av University of Manchester i Storbritannia, mens HiOA er partner.

Ifølge virksomhetsrapporten som ble lagt fram for styret 14. juni ligger i tillegg to av HiOAs søknader til Horisont 2020 som ble sendt i 2015 og 2016 på reserveplass, noe som betyr at det fortsatt er muligheter for at de kan bli finansiert.

I alt er HiOA nå deltaker i sju prosjekter i Horisont 2020, og er koordinator for to av disse.

Mer enn Horisont 2020

Stine Hulleberg Johansen understreker at EU-søknader er mer enn bare søknader til rammeprogrammet Horisont 2020.

— I tillegg til Horisont 2020, deltar HiOA også i søknader til andre europeiske programmer, for eksempel EUs tredje helseprogram, der vi også har sendt inn en søknad nå i juni, opplyser hun.

Ifølge virksomhetsrapporten for første tertial er det sendt 4 søknader til COST, som er en egen stimuleringsordning for nettverksbygging og kompetansedeling i Europa, og flere søknader til Erasmus+ for utveksling av studenter og ansatte. HiOA deltar nå i 12 COST-prosjekter mot 5 for noen år siden.

15 mill fra Forskningsrådet

Når det gjelder søknader til Forskningsrådet er det ulike erfaringer på fakultetene og de andre enhetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ved Fakultet for samfunnsfag har et forskningprosjekt under ledelse av professor Ragnar Audunson ved Institutt for bibliotek, arkiv og informasjonsvitenskap nylig fått 15 millioner kroner fra Forskningsrådets Kulmedia-program. Prosjektet skal undersøke arkiv, biblioteker og museers rolle som offentlige arenaer i en digital tid.

Partnerne i prosjektet er UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Nasjonalbiblioteket og flere utenlandske partnere.

Dårlig uttelling

Ellers har Fakultet for samfunnsfag mindre suksess med søknader til Forskningsrådet. Ifølge virksomhetsrapporten har fakultetet sendt ni søknader til Forskningsrådet og bare fått tilslag på én av disse.

Fakultetet vurderer flere tiltak, blant annet å prioritere strengere og sende inn færre søknader som til gjengjeld skal ha høyere kvalitet.

Vil ha færre søknader

Dekan Ann-Helén Bay  (bildet) ved Fakultet for samfunnsfag sa nylig at hun mener det er feil at alle ansatte som har forskningstid presses til å bruke tiden på å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

— Vi bør heller lage få, men gode søknader. Det blir feil å sette måltall på antall søknader som skal sendes - det kan gå utover søknadenes kvalitet og relevans og dermed svekke omdømmet vårt, sier hun.

— Det kan hende at vi skal la en del av våre faglig ansatte få sitte i ro og gjennomføre sin forskning, og så vil søknadene komme etterhvert når de er klare, sier hun.

Les Khronos intervju med Ann-Helén Bay

Ellers går det fra av virksomhetsrapporten at Senter for profesjonsstudier har sendt to søknader til Forskningsrådet første tertial, Fakultet for teknologi, kunst og design opplyser bare at det økt søknadsaktivitet i forhold til samme tid ifjor, mens Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier melder om 6 løpende prosjekter med finansiering fra forskningsrådet.