NMBU
Etterlyser bedre involvering og reell medbestemmelse
De tillitsvalgte ved NMBU er bekymret for måten det jobbes på med omstilling og mulige nedskjæringer ved universitetet. De ber universitetsstyret vektlegge mer enn styrepapirene i sitt møte onsdag.
Ås (Khrono): Fagforeningene ved NMBU er bekymret for økonomien ved NMBU, men de er også bekymret for hvordan arbeidet med omstilling organiseres og også hvordan budsjettarbeidet utføres.
De etterlyser bedre involvering og reell medvirkning av både tillitsvalgte og ansatte ved universitetet i Ås. De setter også søkelys på universitetsstyrets rolle i dette arbeidet.
— I henhold til universitets- og høgskoleloven og styringsreglement må det være universitetsstyret som vedtar omstillingsprogram og bestemmer hvorvidt det skal endres på eksempelvis styring og ledelse, sier tre hovedtillitsvalgte ved universitetet.
Lena Marie Kjøbli, Anne Gravdahl og Signe Kroken er hovedtillitsvalgte ved NMBU for henholdsvis Forskerforbundet, Akademikerne og NTL.
— Betydelig omstillingsarbeid
— Vi er i en vanskelig økonomisk situasjon og tar det på alvor. Vi har noen kommentarer til sakspapirene styret har fått seg forelagt, og noen innspill til de debattene universitetsstyret skal ha i dag onsdag 13. november, sier Kjøbli.
— Det pågår allerede et betydelig omstillingsarbeid på fakultetene. Vi synes dette burde kommet tydeligere fram i sakspapirene, legger hun til.
Eksempelvis har fakultetene redusert antall årsverk tilsvarende 20—25 millioner allerede fra 2023 til 2024, og dette må komme tydeligere frem av saksfremlegget, mener hun.
Gravdahl trekker fram at en slik presentasjon til styret ville gitt dem bedre oversikt både over hvilke grep man bør ta, og behovet for ytterligere tiltak.
— Vi og andre må involveres bedre
— Etter det vi er kjent med er forslag til budsjett for 2025 ikke presentert for dekanene, før det ble sendt ut til universitetsstyret. Det blir dermed en veldig topptung informasjonsstrøm rundt budsjett og omstilling. Behovet for involvering og medbestemmelse ved NMBU har vel aldri vært større enn det er nå, sier Kroken, og de to andre nikker seg enige.
— I tillegg må omstillingsdokumentet skrive ut mye tydeligere hva som skal gjøres og ikke røres i omstillingen. Jeg opplever at ansatte er motiverte til å bidra, men det vil være uheldig med en omstillingsprosess hvor man kanskje rører ved det som fungerer i dag, sier Kjøbli.
De tre trekker også fram at mens fakultetene ved NMBU må forholde seg til rammene de får tildelt og flere er i betydelig omstilling allerede, så oppleves det som ekstra vanskelig å forstå at universitetsadministrasjonen skal få en rammeøkning på 23 millioner kroner.
— Det er viktig at universitetsstyret ser grundig på hvordan budsjettrammene er behandlet forskjellig. Vi har fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer på fakultetene om de ikke forstår denne prioriteringen i forhold til kjernevirksomheten som foregår på fakultetene, sier Kjøbli.
— Det er ikke bare IT som har fått betydelig økte kostnader i de siste årene. Vi er et universitet med betydelig naturvitenskapelig retning, med dyre laboratorier, gårdsbruk, dyrehospital og drivhus, og fakultetene har fått betydelige økte kostnader på kjemikalier, drift, service og vedlikehold, sier hun.
Skal spare 100 pluss 100 millioner
En av orienteringssakene på styremøtet ved NMBU handler om den økonomiske situasjonen ved universitetet. I tillegg skal universitetsstyret behandle regnskapsrapport for andre tertial, årsplan og økonomiske rammer for 2025, samt langtidsprognoser, og et punkt som handler om omstilling.
— Det økonomiske bildet for NMBU er svært bekymringsfullt. Prognosene for 2024 viser at fakultetene og universitetsadministrasjonen får et samlet merforbruk på om lag 100 millioner kroner sett opp mot tildelt ramme. Universitetet har, etter rektors vurdering, ikke tilstrekkelige avsatte midler til å håndtere en videre økonomisk ubalanse inn i 2025, skriver rektor Siri Fjellheim i en orientering til styret.
— For 2025 er det snakk om innsparinger i størrelsesorden 100 millioner kroner. For de neste tre årene må det spares inn ytterligere 100 millioner kroner, skriver rektor.
— Må ha flere styremøter
De tre hovedtillitsvalgte mener også det er behov for langt flere møter i universitetsstyret enn det man har nå.
— De fleste andre universiteter har langt flere møter enn oss. Fem møter er for lite i de vanskelige økonomiske tider vi nå står overfor. Det er stort behov for at universitetsstyret er tettere på omstillingen, sier Gravdahl.
Et helt annet moment de tre trekker fram handler om sammensetning av styringsgruppen som jobber med omstilling.
— Vi forstår ikke valget som er gjort der IT-direktøren har en plass, men ingen tillitsvalgte, forskningsdirektør, studiedirektør eller ansatte fra fakultetene med unntak av dekanene er med. Vi vil sterkt anbefale at man endrer sammensetningen her. I henhold til tilpasningsavtalen skal vi tillitsvalgte være representert i styringsgrupper som kan påvirke de ansattes arbeidsvilkår, sier Kjøbli.