Mener det er underlig å gi økonomisk støtte til høgskoler som gjør diskriminering til prinsipp

— Vi har hatt diskusjoner om statsstøtte til religiøse institusjoner som praktiserer mer eller mindre diskriminerende behandling av kvinner. Det har blitt oppfattet som i strid med grunnleggende prinsipper i lovverket. Det å diskriminere søkere i en tilsettingssak på grunn av tro eller samlivsform uten tungtveiende saklige grunner knyttet til innholdet i stillingen, er ulovlig. Det er svært problematisk om vi skulle gi økonomisk støtte til virksomheter der slik diskriminering gjøres til et generelt prinsipp, sier Jan Fridthjof Bernt.

Han er professor emeritus ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB), og ekspert på blant annet Universitets- og høgskoleloven og offentlighetsloven.

Sentrale personer innenfor det kristne miljøet mener imidlertid det er alvorlig hvis man begynner å diskutere statsstøtten til de religiøse høgskolene, og at statsstøtte ikke bør brukes som et påvirkningsmiddel for å få disse høgskolene til å endre verdigrunnlaget sitt.

Enda en person hevder han ble diskriminert av NLA

I forrige uke skrev Khrono om lesbiske Tatiana Wara som mener hun ble diskriminert da hun søkte jobb som førsteamanuensis i pedagogikk på den kristne NLA Høgskolen.

TV2 har også snakket med Marius Timmann Mjaaland, som hevder han heller ikke fikk en jobb på høgskolen fordi han har et annet syn på homofili enn det som står i NLA sitt verdidokument.

I Likestillings- og diskrimineringsloven står det at virksomheter «som har formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn», har unntak fra loven og kan spørre om samlivsform og også ta hensyn til hva svaret blir når de ansetter.

Flere av de kristne private høgskolene sier til Khrono at de ikke benytter seg av dette unntaket, men noen vil enten ikke svare, eller sier de er åpne for å gjøre det.

Staten bestemmer hvor mye de skal følge med

I Norge har vi åtte private høgskoler med et kristent verdigrunnlag. En stor del av deres budsjett er finansiert av Kunnskapsdepartementet. For mange av de kristne høgskolene er det snakk om 80 prosent av inntektene til høgskolen eller mer (se tabell).

I Norge er det også seks statsstøttede private høgskoler som ikke har et kristent verdigrunnlag.

Offententlighetsloven bygger på offentlighetsprinsippet, som vil si at saksdokumenter som beror hos en offentlig myndighet, som hovedregel skal være fritt tilgjengelig for enhver som ønsker å gjøre seg kjent med dem.

—De private høgskolene som baserer seg på tilskudd fra staten, går ikke inn under reglene om innsynsrett i offentlighetsloven. Denne gjelder bare der stat eller kommune eier mer enn halvparten av høgskolen. Spørsmålet om det bør være mer tilsyn med og offentlig innsyn i virksomheten ved disse høgskolene må regjeringen vurdere. Det er mulig å gi bestemmelser om mer inngående innsyn og om offentlighet som vilkår for statstøtte, sier professor emeritus Jan Fridthjof Bernt.

— Problematisk hvis det brukes som grunnlag for å diskriminere

— Hva mener du selv?

— Jeg vet ikke hvor mye tilsyn man i dag har med disse høgskolene, men de går inn under reglene i universitets- og høyskoleloven også om faglighet og objektivitet ved tilsettinger, sier Bernt.

Han forklarer at det som alminnelig regel vil være innsyn etter offentlighetsloven i korrespondanse og meldinger mellom høgskolene og departementet.

— Det som gjenstår er informasjon om det indre liv på høgskolene. Departementet kan gi skriftlige pålegg til statlige utdanningsinstitusjoner om alle andre spørsmål enn forskning, undervisning og tilsetting. Man har ikke tilsvarende myndighet overfor de private, men man kan stille vilkår i tildelingsbrevene som på ulike måter stiller krav til virksomheten, sier han.

— Departementet har ikke myndighet til å gi instruks i individuelle tilsettingssaker, men kan stille krav om at det ikke legges vekt på livssyn i andre stillinger enn der opplæring og formidling av trosinnhold inngår som et sentralt element, sier han.

Bernt er tydelig på at bestemmelsen i loven om at høgskolene har rett til å utforme sitt eget faglige verdimessige grunnlag ikke gir dem frihet til å diskriminere på grunnlag av livssyn annet enn i slike stillinger.

— Det handler bare om hvilke fag man velger å forske i og gi tilbud om, og i noen grad hvilke deler av faget man konsentrerer seg om. Denne bestemmelsen kan ikke brukes som grunnlag for å diskriminere i tilsettingssaker, mener Bernt.

Må kunne få konsekvenser for tilsetting

Espen Ottosen er styremedlem i den kristne tankesmien Skaperkraft og leder for informasjonsavdelingen i Norsk Luthersk misjonssamband. Han er også en hyppig skribent i aviser som Morgenbladet og Aftenposten. Ottosen mener det er helt åpenbart er at det er umulig å drive en alternativ høgskole med et spesifikt verdigrunnlag, hvis det ikke også kan få noen konsekvenser når man ansetter.

— Det å ha et verdigrunnlag, og søke å få ansatte som deler det grunnlaget er helt opplagt viktig. Så har jeg egentlig ikke så mange tanker om hvordan et lovverk bør være utformet, og akkurat grensene for dette, men prinsippet er viktig, sier han og fortsetter:

— Det er ikke vits i å drive en kristen høgskole som for eksempel skal utdanne mennesker til menigheter og kristne organisasjoner hvis man ikke har mulighet til å ansette folk som slutter opp om verdigrunnlaget til høgskolen.

Må ikke angripe mangfoldet

— Forstår du at enkelte blir bekymret når framtidige lærere, som skal undervise barn fra alle slags familier, blir lært opp i et slikt verdisyn?

— Jeg opplever den problemstilling som litt kunstig. Det går an å kombinere toleranse og raushet med et tydelig ståsted. Jeg tenker ikke at kristne høgskoler skal utdanne lærere eller andre yrkesgrupper som ikke kan forholde seg profesjonelt og raust til mangfoldet i det norske samfunn, sier Ottosen.

Espen Ottosen mener det er alvorlig hvis man begynner å diskutere statsstøtten til de religiøse høgskolene.

— De man vil ende opp med å diskriminere hvis man kutter statsstøtten er studentene. Da lager man en klassedelt utdanning. Det er mangfoldet man da angriper. Det er positivt at man kan utdanne seg ved ulike typer institusjoner i Norge, og at ikke alt er offentlig, sier Ottosen.

— Statsstøtte bør ikke brukes som et påvirkningsmiddel

Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne dagsavisen Dagen mener, i likhet med Ottosen, at det er viktig at denne typen utdanningsinstitusjoner får lov til å legge vekt på sitt eget verdigrunnlag.

— Dette er jo utdanningsinstitusjoner med en klar kristen profil og delvis en klar konservativ profil. Statsstøtte bør ikke brukes som et påvirkningmiddel for å få dem til å endre verdigrunnlag, sier han til Khrono.

— Men er samlivformen til en som underviser i for eksempel pedagogikk relevant for hvordan man utøver yrket sitt?

— Nei, det er det ikke, og NLA Høgskolen og andre kristne høgskoler har utvidet tilbudet sitt mye. Men man må kunne stå for de verdiene som var utgangspunktet for at høgskolen ble etablert. Hos NLA er dette klart uttrykt i deres verdidokument. Det er viktig at man har friheten til å kunne ta hensyn til det, sier han.

— Forstår du om dette kan være ubehagelig for studenter på disse høgskolene som selv lever i denne typen samlivsformer?

— Altså, ja, det kan jeg forstå. Det finnes jo andre utdanningsinstitusjoner de kan søke seg til. Så langt jeg forstår blir ikke undervisningen i fag som sykepleie og pedagogikk påvirket da, og jeg tror ikke man som student opplever å bli stigmatisert. Det må man i isåfall ta avstand fra, sier Selbekk.

Studentleder: — Man forventer jo at skattepengene skal gå til noe godt

Leder av Studentparlamentet ved OsloMet, Ola Gimse Estenstad, som selv er homofil, sier til Khrono at han reagerte med sjokk da han først leste om situasjonen på NLA Høgskolen.

— Etterhvert som det har kommet flere saker har det jo blitt tydelig at NLA Høgskolen har et grunnleggende problem med homofile og skeive. Her må det skje en holdningsendring, sier han.

Ola Gimse Estenstad reagerer på at skattepenger går til kristne høgskoler. Foto: Torkjell Trædal

— Jeg som homofil mann får ikke lyst til å studere på slike høgskoler, sier han.

Estenstad mener det er problematisk at høgskoler i Norge ekskluderer en stor gruppe av samfunnet, når de samtidig får det meste av finansieringen sin fra staten.

— Det er hver og en av oss sine skattepenger som går til dette. Man forventer jo at skattepengene skal gå til noe godt. Utdanning er viktig, men premisset denne utdanningen blir basert på er jeg helt uenig i, sier han.

— Innenfor kristendommen snakker man om menneskeverd. Dette er ikke det jeg oppfatter som kristendom, sier han.

Estenstad synes at selv om private utdanningsinstitusjoner ikke er omfattet av offentlighetsloven, bør de praktisere åpenhet.

— Kunnskapsdepartementet bør se på hvordan de kan gjøre private høgskoler, som får offentlig finansiering, mer åpne og inkluderende. Det er fare for at studenter som går første, andre eller tredje året på disse høgskolene nå ikke føler seg hjemme på campus. Det er et problem. Det er også viktig å ta vare på de ansatte. De må kunne føle seg hjemme der de jobber, sier han.

— Bra om en slik diskusjon kan komme

Mona Fagerås er stortingsrepresentant for SV og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. Da Khrono snakket med henne i forbindelse med sakene rundt NLA Høgskolen sa hun at hun reagerte på at det skjer diskriminering på norske utdanningsinstitusjoner.

— Ingen burde få lov til å diskriminere på grunnlag av verken kjønn, religion eller seksualitet. Alle som får statsstøtte burde forholde seg til det. Det bør også de kristne institusjonene, sa hun til Khrono.

— Enkelte taler for at man skal kutte statstøtte til institusjoner som diskriminerer. Jeg tenker det er bra om en slik diskusjon kan komme, sa hun.