knivstikkingen på UiO
Erfaren psykiater: — Har knapt hørt en slik forklaring. Den er helt unik
— Dette er et stjerneeksempel på at det ikke nytter å være mer intelligent, sa rettspsykiater Torgeir Husby om studenten som er tiltalt for drapsforsøk.
En 24 år gammel farmasistudent står tiltalt for drapsforsøk mot førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir ved Universitetet i Oslo, samt for grov kroppsskade mot kollegaen hennes.
Han knivstakk Björnsdottir rundt 20 ganger på hennes kontor. Det skjedde under et møte 24. august i fjor, der han fikk begrunnelsen for hvorfor han hadde strøket på en eksamen.
Da han forklarte seg i retten, sa han blant annet at han ikke angret på handlingen. Han uttalte også at skaden han påførte henne var «en proporsjonal lidelse», altså at skaden han påførte henne ikke var verre enn den hun hadde påført ham.
Han var svært frustrert over det han opplevde som dårlige begrunnelser på at han hadde strøket på eksamen, og følte seg krenket.
Psykiater Torgeir Husby og psykolog Alexander Rønningsdalen Flaata er rettsoppnevnte sakkyndige i saken. Husby har vært aktiv i rettspsykiatrien i 35 år.
— For oss som har vært lenge i faget, har vi knapt hørt en slik forklaring. Den er helt unik i innhold, sa han i Oslo tingrett onsdag.
Han utdypet:
— Han har ingen agendaer. På godt og vondt har han ikke noe han prøver å oppnå. Hvis du forsøker å oppnå noe, så sier du jo ikke dette i retten. Så det han tenker, det er det han sier. Det som kommer ut er 1 til 1. Han mener det han sier, og han sier det han tenker.
Er det gjentakelsesfare?
Etter utredning i fengselet har tiltalte fått diagnosen Aspergers syndrom, som er en autismespekterforstyrrelse. Det er ikke noe som i seg selv gir økt sannsynlighet for vold.
Gjentagelsesfaren tegner seg som et viktig spørsmål retten skal ta stilling til, og noe som er avgjørende for om han skal få en forvaringsdom.
Men de sakkyndige gir ikke noe entydig svar.
De har hatt to samtaler hver med tiltalte. Deres konklusjon tilsier at han var strafferettslig tilregnelig. De fant ikke tegn til at studenten oppfylte kriteriene for noen diagnoser, eller at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket, men mener likevel det er sannsynlig at han har Aspergers syndrom.
— Knivstikkingen er en handling som det synes vanskelig å forstå begrunnelsen og bakgrunnen for, leste Flaata fra rapporten, og viste blant annet til at studenten ikke har noe historikk med vold eller trusler.
—Kan ikke utelukke at det skjer igjen
De har gjort en risikovurdering av om lignende hendelser kan skje igjen.
— Dette betyr at man i risikovurderingen står overfor en alvorlig utført handling man ikke kan utelukke at det skjer igjen. Men hvor man ikke kan si noe om sannsynligheten for at observanten befinner seg i lignende omstendigheter, med opplevde krenkelser til stede. Og man kan absolutt ikke si noe om tidsaspekt, leste Flaata.
Noe som talte for gjentakelse, er at tiltalte ikke selv anerkjenner at han har diagnosen, ifølge ekspertene. Da blir det vanskeligere å gjøre tiltak for å redusere risikoen.
Sier han ikke skal ta med seg våpen
Tiltalte har selv sagt at han ikke tror han kommer til å gjøre noe lignende igjen. Et tiltak for å hindre gjentakelse, kan være å la være å ta med seg våpen, har han sagt i politiavhør.
— Problemet her er at han kommer med en konkret oppskrift, i betydning «jeg skal ikke ta med kniven». Det er liksom måten å løse problemet på. Det er ikke en etisk-moralsk vurdering. Og det er et problem opp mot framtidsrisiko, sa Flaata.
Husby sa:
— Det som er helt sikkert, er at han har en stressintoleranse. Og hele denne saken viser hvordan det går. Det blir på en måte et slags sammenbrudd. Han prøver å gi et slags rasjonelt kontinuum av han tenker. Men sett utenfra er det jo et sammenbrudd når du ikke finner noen annen løsning enn å stikke læreren din med kniv.
— Slik han står i dag, har han et veldig dårlig utgangspunkt, med total mangel på erkjennelse, sa han videre.
I retten forklarte også overlege Håkon Moen Schjelle fra fengselet seg. Han sa at lav toleranse for stress og rigiditet er kjennetegn ved folk som har diagnosen tiltalte har fått.
— En mulig forklaring på hendelsen er at det har vært en veldig stressende situasjon, at han blir overveldet og kjører seg fast i et veldig rigid handlingsmønster.
— Fikk lett nye venner
Han mener den tiltalte etterrasjonaliserer det han gjorde, og at dette kan henge sammen med diagnosen.
— Selve handlingen framstår veldig følelsesdrevet. Når noen knivstikker noen 21 ganger, mistenker jeg at det er et ganske stort sinne der. En ganske sterk følelsesdrevet komponent som han i liten grad erkjenner. Han beskriver denne hendelsen på en veldig rasjonell og logisk måte, som ikke er utypisk når en med autismespektertilstand forklarer seg om ting, sa psykiateren.
De sakkyndige har også snakket med moren til tiltalte, som sa at «han alltid har vært en snill og vennlig gutt og som aldri har gitt foreldrene grunn til bekymring».
Han hadde mange venner opp gjennom hele oppveksten, og fikk lett nye venner.
Han fikk en knekk da han strøk på en eksamen for to år siden, men fikk etter det gode karakterer på farmasistudiet, sa moren.
Tiltalte scoret også over normalen på en IQ-test i fengselet.
— Dette er et stjerneeksempel på at det nytter ikke å være mer intelligent. Det er ikke intelligensen det er mangel på, sa psykiater Torgeir Husby.
Det som svikter, er evnen til fungere sammen med andre, sa han.
— Intelligens er et verktøy på linje med mange andre. Men det nytter ikke å ha en stor hammer hvis du skal reparere en klokke, sa Husby.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår