Er 1.mai-sjef for de røde på Blå

Vilde Folland er general for landets største 1. mai fest. Det heter «Rød på Blå», og skal, tradisjonen tro, bli en ikonisk 1. mai-markering i Oslo. 

Den arrangeres av Venstrealliansen, en politisk liste på Universitetet i Oslo (UiO) som hun har tilhørt siden hun gikk på Blindern. Nå er Folland student på landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og skal bli barnehagelærer. 

På terskelen til mai har våren fullstendig forlatt Oslo og synonymer til «bikkjekaldt» er en naturlig åpning. Men Folland snakker heller politikk:

— Ikke bare er det fortsatt viktig å markere det man har oppnådd, men med en regjering som konstant angriper arbeidsmiljøloven er vi på ingen måte i mål, sier hun.

I front for rød på Blå

Vi treffer 1. mai-generalen på stedet der festen skal være, utestedet «Blå» som ligger i en gammel mursteisnbygning ved Akerselva i Oslo. Dørene slås opp med jevne mellomrom av folk som ordner til en ny kveld på Blå, dagen før dagen.

Vinden drar med seg sur duft av utested dagen derpå. Fredag er det først frokost, muligens med sjampis, deretter tog, og så samles «de røde» på Blå klokken tre.

— Det er så deilig stemning i 1. mai-toget. Masse kjentfolk, et felles engasjement for noe vi brenner så sterkt for. Og så er det jo deilig å rope og skrike litt, sier hun.

Masse kjentfolk

— Hvilken parole skal du gå under?

— For å være helt ærlig har jeg ikke rukket å sjekke parolene ennå.

De siste ukene har hun brukt all tid utenom studiene på å arrangere «Rød på Blå». Fredag braker det løs.

— Dette er årets beste fest. Masse kjentfolk fra venstresiden, gode gamle venner, artister og appeller.

Programmet inneholder blant annet Bjørnar Moxnes og Audun Lysbakken som appellanter. Gatas Parlament, Lille Lenin og Stabian Fang skal spille.

Barnehagelærer

Når hun ikke arrangerer fest på arbeidernes internasjonale dag studerer hun på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for å bli barnehagelærer. Dagen før den store festen skal hun selv ha framføring i forming og improvisasjon. 

— På UiO tok jeg bare diverse emner i historie og samfunnsvitenskap, sier hun.

— Jeg liker bedre å praktisere yrket mens jeg utdanner meg i det, slik jeg gjør på høgskolen, sier hun.

Akerselva klukker jevnt i bakgrunnen. Blå er forberedt på mer antivårvær og det drypper fra trærne på seildukene som skjermer uteområdet fra himmelens vrede.

Noen utfordringer

— Jeg har jobbet i barnehage tidligere og ble anbefalt utdanningen av en venninne. Vi har bra fellesskap i klassen, selv om frafallet har vært ganske stort.

Hun tror årsaken til frafallet kan være flere ting.

— Praksisen fungerer stort sett, men når det først har blitt problemer har vi møtt liten evne til å ordne opp, sier hun og legger til:

— Jeg er ikke fan av så mye obligatorisk undervisning. I høst hadde vi obligatorisk innføring i Fronter, ler hun, — Men jeg ser poenget i mye av det.

Hun forteller at hun hadde en solid utlufting på grunn av noen forhold på studiet for en tid siden, men det er glemt nå.

Straks klar

— Har det vært mye jobb med «Rød på Blå»?

— Det er jo bare gøy å arrangere yndlingsfeiringen sin. Arbeid er det jo i å holde oversikt og sørge for at alt blir klart, men jeg har delt ansvaret med en annen i Venstrealliansen.

Etter framføringen bærer det videre til Villa Eika, studentdemokratiets hjerte på Universitetet i Oslo, for å gjøre siste praktiske forberedelser.

Alt dette før det er klart for «alle jordens bundne trelle», tilliggende herligheter og: Gratulerer med dagen.