8 studentgründere får 1 mill
Tre av de åtte studentgründere som fikk julegave på en million kroner fra Forskningsrådet er fra NTNU.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsrådet gir nå åtte masterstudenter en million kroner hver for å starte egen bedrift. Rådet trekker fram at ordningen StudENT skal gjøre det lettere for studenter med en god idé å bli entreprenører og skape sin egen arbeidsplass.
— Jeg vil gratulere alle studentene som er kommet gjennom nåløyet. Studenter er flinke til å tenke utenfor boksen, sier næringsminister Monica Mæland (bildet under), i en pressemelding.
Hun legger til:
— Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer.
Ideen kom da jeg skulle forsøke å finne beste måten å filme i bryllupet mitt på.
Eivind Sæter
Tre av åtte fra NTNU
Det er studenter fra seks ulike utdanningsinstitusjoner som vant fram med sine søknader. Tre av prosjektene er masterstudenter med tilhold på NTNU.
De andre vinnerne kommer fra universitetene i Oslo, Stavanger og Agder, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Prosjektene på NTNU handler om alt fra å lage en app for å kjøpe og selge hjemmelaget mat, et prosjekt der målet er bringe nye filmvinkler inn i ekstreme omgivelser, til det mer komplekse prosjektet med tittel: «S2S – tilpasningsdyktig og selvadapterende programvare for analyse av komplekse system.»
Kundedialog og leveringspunkt for mat
Også i de fem andre prosjektene er det stor spennvidde i hva studentene nå har fått støtte til.
Mens studentene på NMBU er i gang med et prosjekt som handler om å lage ubetjente mottakspunkter for all hjemlevering, også av mat og pakker, til privatpersoner, har studentene fra Universitet i Oslo fått støtte til et prosjekt som skal lage en språkteknologisk plattform for automatisering av kundedialog.
Stavangerstudentene jobber med å lage brannslukkingsrobot for tunneler, studentene i Agders prosjekt er på teknologi for havoppskutte bæreraketter/romfartøy, mens ved Høgskolen i Oslo og Akershus heter prosjektet «ShieldMe» og det handler om å gi økt livskvalitet og trygghet gjennom nyskapende helseteknologi.
Fornøyde NTNU-studenter satser videre
Det er de tidligere og/eller nåværende NTNU-studentene Andrea Holvik Thorson, Emilie Aabakken, Eivind Sæter, Øivind Aabye, Sigurd Rogne Myklebost og Børge Myran som står bak prosjektet «Wiral cable cam» som er blant de tre NTNU-prosjektene som nådde opp.
De beskriver prosjektet sitt overfor Forskningsrådet på følgende vis:
— Wiral bringer nye filmvinkler inn i ekstreme omgivelser. Vi utvikler verdens første line cam system, et kamerasystem som beveger seg på en line ved hjelp av en elektrisk motor, som er så kompakt og lett at det kommer til steder som ikke før var mulig å filme.
Gruppen mener de utfordrer dronene på pris og at deres produkt har anvendelighet i allslags vær og omgivelser, batteritid og vinkler som kommer mye tettere på filmobjektet.
— Det begynner å forme seg et miljø av filmutstyr til action sport fra Entreprenørskolen nå med bedrifter som Staaker og FlowMotion spissen som vi har lært mye av, dette er en kjempefordel, sier Andrea Holvik Thorson, daglig leder av Wiral.
— Ideen kom da jeg skulle forsøke å finne beste måten å filme i bryllupet mitt på, forteller, Eivind Sæter, CPO eller Produktdesigner. Han legger til:
— Droner var jo ikke aktuelt, fordi de har et høyt støynivå og dårlig batteritid. Jeg begynte derfor å se på kameraer som beveger seg på liner og innså at det ikke finnes noen som var under 7000 kroner og ekstremt avanserte både å sette opp og bruke. Ideen om en konsumer- og lommebokvennlig line cam kom derfor frem etter endte studier på Industriell Design ved NTNU.
30 søknader
Det kom inn 30 søknader innen fristen i høst, med stor bredde i prosjektene. Prosjektforslagene ble vurdert av et ekspertpanel, og de 19 beste ble kalt inn til å møte et ekspertpanel for å presentere ideen sin og svare på spørsmål.
— Nivået på de som har fått innvilget støtte nå er høyt, de er vurdert som svært gode prosjekter av ekspertpanelene, sier Anne Kjersti Fahlvik, innovasjonsdirektør i Norges forskningsråd i pressemeldingen.
Hun legger til:
— Vi er glade for å se den store bredden i prosjektideer fra studenter som nå ønsker å starte bedrifter.
Et av studentprosjektene som fikk støtte har tilhold og forankring på Høgskolen i Oslo og Akershus. Prorektor for utdanning, Nina Waaler (bildet over), er både glad og stolt:
— Først og fremst mange gratulasjoner til studentene! Dette er en meget hyggelig julegave til studentene, men også til fagmiljøet og institusjonen. Jeg håper dette kan inspirere og motivere mange av våre studenter til å jobbe frem tilsvarende søknader, sier Waaler og legger til:
— Jeg ønsker også se nærmere på hvilke type tiltak institusjonen kan ta for å tilrettelegge for at flere studenter jobber frem denne type søknader.
Vil automatisere kundedialog
Studentene som har/har hatt tilhold på Universitet i Oslo jobber med et prosjekt der målet er å automatisere kundedialog. De tre involverte er Arash Saidi (32), Universitetet i Oslo, Petter Hohle (25), Universitetet i Oslo og John Antonio Nilsen (43), Oslo, BI.
— Vårt prosjekt tar utgangspunkt i språkteknologi, også kjent som Natural Language Processing (NLP), som handler om maskiners evne til å forstå språk i kontekst. Vi vil gjøre det enkelt for selskaper å tilby sine kunder kvalitetssikret kundesupport døgnet rundt gjennom automatisering, beskriver de tre i prosjektgruppa.
Til Forskningsrådet poengterer prosjektgruppen at prosjektet bygger på språkteknologi og språkteknologiske anvendelser av maskinlæring.
— Språkteknologigruppen ved Institutt for informatikk ved UiO har lang erfaring med språkteknologi for norsk og språkteknologiske anvendelser av maskinlæring, og deres kunnskap og erfaring er noe vi kan dra stor nytte av i vårt arbeid. De kan assistere oss i utvikling av språkteknologiske verktøy og i identifiseringen av ulike verktøy, data og forskning vi kan ta i bruk for å utvikle disse verktøyene, heter det i studentenes beskrivelse.
På spørsmål om hva støtten fra Forskningsrådet vil bety trekker prosjektgruppa fram:
— Det vil gi oss en unik mulighet til å satse på ideen vår og bruke all vår tid på videreutvikling. Disse midlene vil være uvurderlige nå i startfasen og gjør oss i stand til å ansette flere og bygge selskapet videre.
Ny sjanse til våren
Neste frist for å søke om støtte blir i løpet av våren 2017. StudENT-ordningen ble etablert som en pilotordning i 2016 og vil bli videreført i 2017. Forskningsrådet vil nå gjøre en vurdering av ordningen, og både studenter og utdanningsinstitusjoner blir invitert til å komme med innspill om hvordan ordningen kan videreutvikles.
— Vi ser allerede at ordningen har hatt effekt, ved at studiestedene jobber aktivt for å koble entreprenørskapsundervisning inn i studieløpene og for å mobilisere fagmiljøene til å bistå StudENT-prosjektene, sier Fahlvik.
— Start allerede nå
— Dette er imidlertid prosesser og strukturer som det vil ta tid for universitetene og høyskolene å få etablert. Forskningsrådet ønsker derfor å videreføre ordningen og at denne skal ha et langsiktig perspektiv, sier Anne Kjersti Fahlvik.
Fahlvik trekke fram at en student med en god idé kan begynne å planlegge sin søknad gjerne et år i forkant av søknadsfristen. Hun anbefaler ta man tar kontakt med relevante fagmiljøer ved universitetet eller høyskolen man går på.
— Snakk med aktører som har kunnskap om entreprenørskap, og aller viktigst; test forretningsideen din i markedet, sier Fahlvik.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!