Enighet om ekstra strømstøtte til studentene

(Saken oppdateres)

SV og regjeringspartiene har forhandlet seg fram til en strømstøttepakke ut året. I den ligger blant annet økt strømstøtte til studentene. De får 1500 kroner ekstra i høst på grunn av økte strømutgifter.

Dette kommer i tillegg til strømstipendet på 3000 kroner fra i vinter som som alle studenter med strømutgifter som ikke var inkludert i husleien kunne søke på.

strøm

SV og Frp vil gi ny strøm­pakke til studentene

Glad for gjennomslag

— Jeg er glad og stolt over at vi har fått gjennom ekstra penger til en gruppe som har slitt med strømregningene i hele år. Det trengs, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård.

— I vintermånedene som står foran oss kommer strømregningene til å bli enda høyere, så denne ordninga håper og tror jeg at kommer godt med, sier han.

Øvstegård viser til at de fleste studenter allerede må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt.

— Strømprisene har ikke gjort dette noe bedre, og da snakker vi om en gruppe hvor flesteparten leier uten mulighet for å investere i energieffektivisering eller andre tiltak som kan bøte på. Da skulle det bare mangle at de får ekstra hjelp, sier han.

NSO: Fornøyd med ekstra støtte

Leder av Norsk studentorganisasjon Maika Godal Dam sier at de først og fremst er takknemlige for at SV og regjeringspartiene ser at studentene har en hverdag preget av stram økonomi.

— Mange studenter går en tung vinter i møte og ekstra strømstøtte vil gjøre det lettere, sier hun.

Ordningen blir som sist at støtten administreres gjennom Lånekassen og studenter kan søke om et engangsbeløp på 1500 kroner dersom de kan dokumentere at de har strømutgifter.

NSO-lederen legger merke til at studentene har fått god uttelling i strømpakken som det er enighet om nå.

— Det er tydelig at man ønsker å prioritere studentene. Så håper vi for fremtiden at studentene ikke skal være avhengig av slik ekstraordinær støtte, men at vi ser en faktisk, reell økning av studiestøtten, sier hun.

strømsjokk

Merutgiftene til strøm kan bli på over 600 millioner kroner i 2023

Ap: Studentstemmer har blitt hørt

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, er også glad for at ekstra strømstøtte til studentene er på plass.

— Jeg er veldig glad for at Stortinget har styrket strømstøtteordningen slik at studenter over hele landet nå får 1500 kroner til hjelp med å betale strømregninga. Mange studenter har det tøft økonomisk til vanlig, og skyhøye strømpriser hjelper ikke, sier hun.

— Tydelige studentstemmer har blitt hørt, og jeg er sikker på at dette er penger som kommer godt med for mange studenter som allerede har en stram økonomi. I tillegg er studentene også omfattet at av den generelle strømordningen fra regjeringen, påpeker hun.

En del av strømpakken

I alt vil den ekstra strømstøtten til studenter i høst utgjøre 210 millioner kroner i 2022. Høstens strømstøtte kommer i tillegg til 3000 kroner som hver student fikk i strømstøtte i vinter.

Kunnskapsdepartementet opplyste i august at det på det tidspunktet «ikke var aktuelt å vurdere ekstra støtteordninger» for studenter. Nå kommer det altså likevel, etter forhandlinger mellom SV og regjeringspartiene.

I pakken inngår også økt utbetaling til bostøtte, støtte til distriktsbutikker og til Matsentralen i 2022. For 2023 er partiene blitt enige om å videreføre den midlertidige utvidelsen av bostøtten og legge på 1500 ekstra i bostøtte fra januar til april.

I alt utgjør disse punktene 1,25 milliarder kroner, melder NTB med SV som kilde.

Ingen strømstøtte til universitetene

Noen strømstøtte til universitetene ligger ikke inne i pakken. Som Khrono har skrevet kan merutgiftene til strøm bli på over 600 millioner kroner i 2023. Det viser tall som Khrono har samlet inn fra fire statlige høgskoler og ti universiteter.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) regner for eksempel med 100 millioner i ekstrautgifter i 2022 og 2023 forhold til det normale.

— Privat næringsliv har faktisk betalende kunder som de kan dytte deler av sine økte kostnader over på. Det har ikke vi, med mindre Ola Borten Moe har tenkt å utfordre gratisprinsippet. Det har ikke andre i offentlig sektor heller, sa Rice.