Elever får tøft høstsemester

– Mange elever i videregående skole har gått glipp av 60 undervisningstimer. Det er ikke timer man bare kan gå glipp av og regne med at det går greit, sier leder Benjamin Skiaker Myrstad i Elevorganisasjonen til NTB.

Ifølge KS’ beregninger har kommunene spart 210 millioner kroner på lærerstreiken, skriver E24. Dette er penger elevenes tillitsvalgte vil ha tilbake i form av ekstraundervisning.

– Det er helt åpenbart at disse pengene ikke skal brukes på noe annet enn skole. Skolene bør betale lærerne overtid for ekstraundervisning. Det bør bestemmes lokalt om undervisningen skal spres over året eller tas som kutt i feriene, sier Myrstad.

Kan miste pengene

Det er opp til hver enkelt kommune hva de gjør med pengene de har spart mens fagforeningenes streikekasser har betalt lærernes lønninger. KS vil ikke legge noen føringer for hva kommunene skal gjøre, opplyser organisasjonen til NTB.

I Bergen sier skolebyråd Harald Victor Hove at han vil bruke hele eller deler av det oppsparte beløpet på kompenserende tiltak, ifølge Bergens Tidende.

Drammen kommunes skolebudsjett er spart for flere millioner kroner på grunn av streiken. Ved tidligere streiker har pengene blitt brukt for å få andre budsjettposter i balanse, sier kommunaldirektør for økonomi og næring, Trond Julin, til NRK. Kommunen kan ikke love at de sparte pengene blir brukt på undervisning denne gangen heller.

Bør slippe eksamen

Bjørn Solli sitter i elevrådsstyret på Åssiden videregående skole i Drammen. Han mener de streikerammede elevene bør få slippe eksamen, fordi de vil stille dårligere enn elever som ikke ble rammet av streiken.

– Det er i utgangspunktet allerede et krevende år. Vi har alt mistet over 20 norsktimer som vi ikke vet om vi får igjen. Det kommer til å merkes, sier han til NRK.

Skrev under mandag morgen

Ifølge Dagens Næringsliv sto partene nærme hverandre allerede for en uke siden. De kom imidlertid ikke til noen enighet, blant annet fordi KS’ forhandlingsgruppe manglet mandat for å gi slipp på kravet om økt tilstedeværelse på skolene.

Ved midnatt natt til søndag forelå det en skisse til avtalen. Først mandag morgen, kun en halvtime før partene holdt pressekonferanse, ble avtalen undertegnet av organisasjonene, ifølge avisen.

Forslaget som ble lagt fram mandag morgen innebærer at det ikke skal innføres mer bundet arbeidstid, uten at det blir forhandlet fram lokalt.

Dersom partene på en skole ikke blir enige om arbeidstid, skal saken gå videre i et system med mekling i fylkeskommunen eller kommunen. Dersom man heller ikke blir enige der, så er det såkalt tilbakefallsordning, altså dagens ordning, som gjelder.

– Mangler nødvendig kompetanse

Til tross for avtalen, var ikke tonen nevneverdig bedre mandag enn da streiken pågikk for fullt.

– Denne konflikten har med all tydelighet vist at KS ikke har den nødvendige kompetanse på skole. Nå må kommunene som skoleeiere lytte til lærerne lokalt og bidra til å bygge opp den tilliten KS har bygd ned, sa forbundsleder Anne Finborud i Skolenes Landsforbund, mandag morgen.

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied, beskriver streiken som et læreropprør, og ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om å ta grep for å sørge for en sammenheng mellom det politikerne sier på riksplan og det lærerne blir møtt med på jobben.

– Det viktige nå er at skolen får klare og tydelige rammer. Lærerne vil ha mer enn flotte ord fra sentrale politikere, de vil ha handling, sier Lied.

KS skylder på regjering og storting

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS er ikke enig i at streiken var et opprør mot kommuneorganisasjonen.

– For oss handler ikke dette primært om mistillit mellom lærerne og KS. Noe av frustrasjonen skyldes pålegg og forventninger skapt av regjering og storting. Dette tillegges KS med urette, mener hun.

Kunnskapsminister Isaksen sier til NTB at regjeringen allerede jobber med å ta bort en rekke «tidstyver» som fyller lærernes arbeidshverdag. Han sier han er åpen for innspill for endringer fra lærerne. (©NTB)