Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) og forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, inviterte til konferanse og ber om innspill til hva som skal til for at det norske fagspråket ikke skal forvitre . Foto: Runhild Heggem
Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) og forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, inviterte til konferanse og ber om innspill til hva som skal til for at det norske fagspråket ikke skal forvitre . Foto: Runhild Heggem

«High five» for norsk som fagspråk

Fagspråk. Vel 21 prosent av emner det undervises i ved landets universiteter og høgskoler og 90 prosent av vitenskapelig publiseringer, foregår på engelsk. Iselin Nybø og Trine Skei Grande ber om råd for å bevare det norske fagspråket.

Publisert   Sist oppdatert

Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres? Det var spørsmålet som forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, og kulturminister Trine Skei Grande, stilte på tirsdagens konferansen ved Universitetet i Oslo. En konferanse de to venstrestatsrådene selv hadde tatt initiativ til og der norsk fagspråk var tema.

Vi har en del rapportering i dag. Jeg skal ikke avvise at vi skal rapportere mer. Men det må avregnes mot byråkratiet og de kostnadene vi har i dag. Og vi vet jo en god del allerede.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

De to ville også ha innspill på hvordan norsk som fagspråk ikke skal forvitre.

— Skal vi satse på at det ordner seg selv, eller er det behov for å definere mål og komme med tiltak? Og hva skal tiltakene eventuelt være og hvem skal komme med dem, spurte Nybø.

Fagspråk i tildelingsbrev

Forsknings- og høyere utdanningsministeren hadde også en aldri så liten nyhet å komme med til de frammøtte i det fullsatte auditoriet:

— Jeg har bestemt meg for å bruke tildelingsbrevene for 2019 til å be institusjonene om å følge utviklingen av norsk som fagspråk særlig tett, sa hun.

I innledningen av konferansen som hun og Skei Grande holdt sammen, viste de også til at publisering av vitenskapelige artikler nå er oppe i 90 prosent engelsk og kun 10 prosent norsk.

Dagen før hadde direktør i Språkrådet, Åse Wetås, en kronikk i Khrono der hun etterlyste rapportering på undervisningsspråk ved landets høgskoler og universitet, på lik linje med rapportering av vitenskapelig publisering.

Usikkert på flere rapporteringer

Nybø sa til Khrono etter innledningen at hun ikke er sikker på om hun skal be om flere rapporteringer.

— Men dere glemte å nevne nynorsk her?

— Glemte og glemte..

— Dere nevnte ikke nynorsk i innledningen deres?

— Vi nevnte ikke samisk og kvensk, heller, parerer kulturminister Trine Skei Grande, mens statsråd Nybø overtar:

— Det kan godt hende du har rett i at vi skulle nevnt at nynorsk også går ned som publiseringsspråk, men vi har en dramatisk nedgang i norsk som publiseringsspråk, sier Nybø, mens kulturminister Skei Grande legger til:

— Og da mener vi begge målformene.

— Bør man begynne å rapportere på undervisningsspråk også, slik språkdirektøren etterlyser?

— Vi har en del rapportering i dag. Jeg skal ikke avvise at vi skal rapportere mer. Men det må avregnes mot byråkratiet og de kostnadene vi har i dag. Og vi vet jo en god del allerede, sier Nybø.

— Vet dere hvor mye det undervises i på norsk vs engelsk ved universiteter og høgskoler?

— Vi vet en del på undervisningsnivå, men har ikke samme grunnlaget som for publiseringer, sier Nybø.

Økning på 9 prosentpoeng

Øystein Ørnegård ved Universitetet i Bergen gjør også oppmerksom på at slike tall er rapportert inn til Database for høgre utdanning (DBH) i flere år.

I Tilstandsrapporten for høyere utdanning finner man igjen tallene. De viser at fremmedspråklig utdanningstilbud ved landets statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner har økt fra 12 prosent i 2008 til 21,4 prosent i 2017. (Dette gjelder antall emner med undervisningsspråk ulikt norsk, som andel av totalt antall emner, og språkutdanninger er holdt utenom. Red.mrk.).

Vi har vært altfor dårlig på all type norskundervisning. Vi må gjøre noe gjennomgripende med dette.
Trine Skei Grande
Kulturminister

Statsråd Nybø er ikke motstander av engelsk som undervisnings- og publiseringsspråk.

— Vi er jo kjent for å overvurdere våre engelskkunnskaper i Norge. Vi har helt sikkert et behov for å bli flinkere i akademisk engelsk. Men det må være bevissthet rundt det vi gjør her, sier Nybø.

Khrono intervjuet nylig flere internasjonale forskere som jobbet ved Universitetet i Oslo, som etterlyste en bedre opplæring for å kunne lære seg norsk i løpet av to år.

— Vi har vært altfor dårlig på all type norskundervisning. Vi må gjøre noe gjennomgripende med dette. Det samme gjelder for integrering, mange går jo år etter år på kurs uten å lære norsk, sa kulturministeren.

Ny språkpolitikk neste uke

Professor Terje Lohndal, NTNU, har deltatt i utvalg for å lage en ny språkpolitikk. Foto: Runhild Heggem
Professor Terje Lohndal, NTNU, har deltatt i utvalg for å lage en ny språkpolitikk. Foto: Runhild Heggem

Språkrådet satte i 2017 ned et utvalg som har brukt et år på å utrede framtidig språkpolitikk. Professor i engelsk lingvistikk ved NTNU, Terje Lohndal, har vært utvalgsmedlem og lettet litt på sløret om hvilke anbefalinger som vil komme fra utvalget som lanserer rapporten sin 21.november i år.

Utvalget, ledet av nestleder ved Senteret for fremragende forskning, MultiLing, professor Unn Røyneland, anbefaler:

• at det må utvikles overordnede, effektive insentiver og ressurser for å støtte opp under bruken av norsk fagspråk i universitets- og høgskolesektoren

• at institusjonene må måles på i hvilken grad de oppfyller det lovfestede ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk

• at institusjonene må definere hvilken språkkompetanse studentene trenger på norsk og engelsk, både ut fra behovet i studiene, men også ut fra samfunnets behov

F.v. Johan Tønnesson, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Curt Rice, Marit Kristiansen og Åse Gornitzka i panelsamtale om norsk fagspråk. Foto: Runhild Heggem
F.v. Johan Tønnesson, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Curt Rice, Marit Kristiansen og Åse Gornitzka i panelsamtale om norsk fagspråk. Foto: Runhild Heggem

Stor enighet i panelet

I panelsamtalen til slutt, var de fleste enige på spørsmålet om norsk eller engelsk: Ja takk, begge deler.

Tydeligst på verdien av et norsk fagspråk var kan hende Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan på Mediefag ved Høgskulen i Volda.

På spørsmål fra ordstyrer Åsheim om det ikke er ressurskrevende å bruke så mye tid på å finne norske ord, heller enn engelske, var hun klar i talen:

— Hvem i alle dager sier at infrastrukturen i norsk språk ikke skal koste noe? Det er jo selve ryggraden i demokratiet vårt, det er vel ingen som mener at vi ikke skal bruke penger på det, sa Rotevatn.