internasjonalisering
Endrer utlysningstekst: Her er ordet som endrer «alt»
Forskningsrådet bytter ut ett ord med et annet. — Dette er bedre, sier professor Finn Arne Jørgensen.
![Benedicte Løseth informerer om endring i utlysningstekst.](https://image.khrono.no/822525.webp?imageId=822525&width=960&height=548&format=jpg)
Tirsdag
skrev Khrono at Forskningsrådet fra 16. oktober krever at alle som vil ha
stipend for utenlandsopphold har norsk master- eller doktorgrad og har hatt
bosted eller arbeid i Norge i minst 12 måneder i løpet av de siste syv årene.
En som ikke tilfredsstiller disse kravene er seniorforsker Anwesha Dutta ved Chr. Michelsens Institutt, som skulle søke om stipend for utenlandsopphold som et ledd i prosjektet hun fikk støtte til i fjor.
![Anwesha Dutta.](https://image.khrono.no/821682.webp?imageId=821682&width=960&height=548&format=jpg)
Ettersom Dutta har en mastergrad fra India og en doktorgrad fra Belgia, var hun ikke kvalifisert for å søke ordningen.
«Og» ut, «eller» inn
Nå har dette endret seg. I et innlegg i Khrono onsdag skriver områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet, Benedicte Løseth, at Forskningsrådet endrer ordlyden i utlysningsteksten med umiddelbar virkning.
Kort fortalt byttes ordet «og» ut med «eller», noe som gjør at teksten nå skal se slik ut:
«Fra og med 16. oktober 2023 er det innført krav om mastergrad eller doktorgrad fra en norsk forskningsorganisasjon eller bosted eller arbeid i Norge i minst 12 måneder i løpet av de siste syv årene, for denne utlysningen.»
— Intensjonen vår er å styrke tilknytningen til Norge slik at forskertalenter fra norske institusjoner får internasjonal erfaring og inngår i internasjonale nettverk. Khrono hadde 31. oktober et oppslag som viser at enkelte konsekvenser av denne endringen ikke er i tråd med intensjonen, skriver Benedicte Løseth i onsdagens innlegg i Khrono.
Hun fortsetter med å vise til Anwesha Duttas situasjon.
— Endringen, slik det er formulert nå (før onsdag journ.anm.), gir en utilsiktet konsekvens for de som har en sterk tilknytning til Norge uten å ha mastergrad eller doktorgrad fra en norsk institusjon, noe som var tilfelle for Dutta, skriver Løseth.
Anwesha Dutta reagerer med glede når Khrono overbringer henne dagens nyhet.
— Dette er virkelig gode nyheter, sier Dutta.
— Dette løser situasjonen for meg og veldig mange andre. Jeg er glad for at Forskningsrådet har tatt grep, fortsetter hun.
— Dette er bedre
I Khronos artikkel tirsdag meldte avdelingsdirektør i forsknings- og innovasjonssystemet i Forskningsrådet, Johannes Waage Løvhaug, at formålet med ordningen å øke andelen unge forskere ved norske institusjoner som tar et forskningsopphold i utlandet.
— Ordningen har ikke som målgruppe forskere som allerede er mobile. Forskningsrådet har erfart at en del mottakere av stipendordningen de siste årene ikke har vært i målgruppen og har derfor valgt å justere retningslinjene, skrev han i en kommentar til Khrono.
En annen som uttalte seg til Khrono tirsdag var professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Finn Arne Jørgensen.
I en e-post skrev Jørgensen blant annet at endringen som trådte i kraft 16. oktober «viser en fullstendig mangel på forståelse for hva et internasjonalt forskningsopphold skal gjøre».
![Finn Arne Jørgensen.](https://image.khrono.no/821730.webp?imageId=821730&x=0.00&y=17.41&cropw=100.00&croph=60.71&width=960&height=730&format=jpg)
Når Khrono onsdag slår på tråden til Jørgensen for å informere om endringen i utlysningsteksten, reagerer han positivt.
— Dette er bedre. Det vil fortsatt få konsekvenser for de som ønsker utenlandsopphold når de er tidlig i utdanningsløpet, men det er jo mer uvanlig, sier Jørgensen.
Han legger til at det endringen i alle fall løser situasjonen ved UiS.
— Dette var en god nyhet for oss, og en fin justering fra Forskningsrådet, sier Jørgensen.
Nyeste artikler
Spionsiktet ville ha møte med departement for pengestøtte
Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»
Høysesong for opptak. Disse studentene bruker sommeren på søkerne
NMBU-rektor støtter dekanen som har forventning om 25 prosent inntjening av lønn
Norge har flest lærere per student i høyere utdanning
Mest lest
Her er Nordens beste universitet
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses
Nynorskbastion får tyn. «Åtte språkfeil på tre setningar»
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne