Film jan storø
En utrolig fortelling fra folkedypet
Miraklet i Gullspång er en utrolig fortelling fra folkedypet. En ellevill fortelling. Men det er ikke fortellerformen som inviterer til dette adjektivet. Det gjør derimot aktørene, det de forteller og sammenstillingen vi får gjennom filmens knappe to timer.
Inngangen til filmen er at to søstre fra Lakselvdalen i Troms erfarer en underlig hendelse i Sverige. De skal kjøpe en leilighet i den svenske byen Gullspång. Når de treffer selgeren, blir de svært overrasket. Hun likner svært mye på deres søster, som har vært død i mange år. Det viser seg raskt at kvinnen de møter er født på samme dag som den avdøde søsteren, og at hun har hatt det samme kallenavnet gjennom oppveksten — Lita.
Dette blir begynnelsen på en serie viderverdigheter som det ikke er noe poeng å gjengi her. Det ville for det første ødelegge opplevelsen for den som ønsker å se filmen. Dernest er hendelsene delvis utrolige. Det er bedre å se dem i filmens framstilling enn å liste dem opp i en anmeldelse. Vi kastes mellom å tro på én versjon, for så å velge et annet perspektiv, eller var den første sann likevel? Vår sympati med filmens aktører veksler i takt med at nye hendelser utspiller seg.
Regissør Maria Fredriksson har laget en film som er spennende, og engasjerende. Fordi den er visuelt variert, blir det ikke bare søstrenes fortellinger som griper oss. Vi får også godt filmhåndverk.
Vi aner at det har vært utfordrende for Fredriksson å kun være en betrakter posisjonert utenfor begivenhetene, i og med at de utvikler og endrer seg hele tiden. To ganger griper hun da også inn i fortellingen, på måter som kan forsvares. Hun beholder sin integritet. Hennes framfortelling er beundringsverdig sober. Og samtidig lar hun humoren i overraskelsene skinne gjennom.
Filmen er utrendy i alle ledd. Her er det lite glamour, og desto mer hverdagsliv fra steder langt utenfor der de fleste av oss får våre visuelle påvirkninger fra. Likevel sammenliknes den med en av den moderne filmens (eller strengt tatt TV-historiens) absolutte trend-høydepunkter, nemlig David Lynchs Twin Peaks.
Og likhetspunktene er flere (selv om det også er klare ulikheter). Begge foregår utenfor tettbefolket område, de handler om merkelige hendelser som både har foregått og fremdeles foregår. De gir ikke nødvendigvis endelige svar på gåtene. Fordi det nettopp er det gåtefulle som er selve saken i dem, det mystiske er saken.
Det er særlig de tre nevnte kvinnene som trer fram som de menneskene vi inviteres til å følge. Søstrene May og Kari, og den nyankommende Olaug, geleider oss i sin søken etter å finne svar på den underlige hendelsen, alt som skjer senere. Det skal vise seg at de står overfor en rekke overraskelser. Det viser seg at historien inneholder noen lag som vi alle blir nysgjerrig etter å få vite mer om.
Noen av de temaene som kommer til overflaten etter hvert i Miraklet i Gullspång er arv versus miljø, vennskap versus slektsbånd, bykultur versus bygdekultur — og å være dypt religiøs versus å ikke ha en tro. Her er vi med på en reise i folkedypet der vi ser at det er mange måter å leve på, og mange måter å leve med og håndtere sine erfaringer på.
Miraklet i Gullspång er en av de mest utrolige fortellingene på denne siden av nyttår.
Jan Storø
Hendelser som dem vi får i Miraklet i Gullspång ville vært et mareritt for en forsker. Her er det små muligheter for å kontrollere for ulike momenter som dukker opp underveis, et arbeid som til slutt bringer forskeren fram til faktum. Så driver da også dokumentarfilmskaperen en annen type forskning, eller strengt tatt utforskning, der faktum ofte er et annet enn i den akademiske verden.
Det gjør ikke dokumentarfilmen mindre interessant. Men svært annerledes. Slik sett er det fullt mulig å hevde at Fredriksson har drevet med antropologiske undersøkelser, i en fortellende form. Her er faktum det mangfoldige i alt sitt forvirrede og motsigelsesfylte, ikke det evidente. Dette leder til at vi også får noen små spor av det vi med en viss velvilje kunne kalle en vitenskapsteoretisk diskusjon mot slutten.
Miraklet i Gullspång er en av de mest utrolige fortellingene på denne siden av nyttår. Og den påstanden kan man antakelig komme med mye lenger ut i året også.
Dessuten er det en god film.