Film Jan Storø
En av sesongens store filmgleder
Fra Irland får vi et ekte folkeeventyr, med handling fra ett hundre år tilbake, og med relevans i dag: The Banshees of Inisherin.
Ute i havgapet på Irlands vestkyst ligger den lille øya Inisherin. Den gjør det iallfall i denne filmen, selv om den egentlig er oppdiktet. Men akkurat det spiller ingen rolle, ettersom den gjør jobben med å illustrere et lite samfunn utenfor allfarvei.
Det er senvinter i 1923 – altså for temmelig nøyaktig hundre år siden. Fra fastlandet på den andre siden av et bredt sund høres kanonild fra den irske borgerkrigen – som på dette tidspunktet var i ferd med å nærme seg en avslutning. På øya, derimot, er krigen langt unna. Den berører ikke folk i nevneverdig grad. Og her ligger kanskje en godt gjemt beskjed.
Pádraic (Colin Farrell) bor sammen med søsteren Siobhán (Kerry Condon). De har noen kuer, en hest — og eselet Jenny, som er som et kjæledyr å regne, for Pádraic. Pádraic og vennen gjennom mange år, Colm (Brendan Gleeson), møtes på den lokale puben hver dag klokka 14.
En dag inntreffer noe som ingen skjønner noe av. Colm vil ikke tilbringe sin tid sammen med Pádraic lenger. Han sier at han ikke liker Pádraic mer. Pàdraic forstår ingenting. Han forsøker å snakke med Colm, men blir ikke særlig klokere.
Etter hvert forteller Colm, som er den lokale felespilleren, at han ikke lenger har tid til småprat. Han vil bruke sin resterende tid på jorda til å skrive sanger. Pádraic gjør flere forsøk på å gjenopprette kontakten, men Colm holder på sitt. En dag annonserer han at han vil kutte én finger på den venstre hånda hver gang Pádraic nærmer seg for å snakke med ham.
The Banshees of Inisherin er en underlig film. I aller beste forstand av ordet. Det lille samfunnet er stort sett forutsigbart, men det som nå skjer, er ikke til å forstå. Det er denne overraskende situasjonen som er det sentrale elementet i manusforfatter og regissør Martin McDonaghs fortelling.
Ordet banshee betyr forresten fe, og henspiller på en mytisk kvinnefigur som varsler død. Og nettopp en kvinnefigur som gir slike assosiasjoner finnes også på Inisherin (Sheila Flitton). I tillegg møter vi landsbyidioten Dominic, fantastisk framstilt av Barry Keoghan.
I det hele tatt byr filmen på et herlig persongalleri. Og vi får noen svært gode rolletolkninger, særlig av de skuespillerne som allerede er nevnt. Fortellingen er mørk. Følelsen av at noe kommer til å skje, noe som vil kaste om på livet blant øyboerne, bygger seg opp. Men opp mot dette mørke fortelles det hele tiden med humor.
Filmen byr på en lang rad av kostelige dialoger. De er morsomme fordi de ofte er fint formulert, og de er morsomme fordi de både opererer innenfor enkle setninger, gjentakelser og setninger med muligheter fortolkninger. Den språkinteresserte vil få mange gleder i denne filmen. Replikkmanuset ligger forøvrig på nettet.
... den forteller en unik historie og oppleves ekte ...
Innimellom får vi små glimt av noe annet, av muligheter for et annet liv. Som når Siobhán spør broren «Blir du ensom noen ganger?». Et spørsmål han ikke klarer å svare på. Sekunder senere er han ute av huset og på vei til puben.
Her er Siobhàn inne på et tema som gjelder hele det isolerte samfunnet. Innbyggerne lever hver sine følelsesliv, uten å involvere dem i hverandre. Og nettopp for henne blir dette smertelig åpenbart etter hvert.
Filmen er herlig uklar med tanke på å konkludere. Det gjør den rett og slett ikke. Dermed blir det vi som ser den som må avgjøre dens innhold. Men det er samtidig fullt mulig å koble den til Irlands konfliktfylte historie: politiske konflikter er i bunn og grunn menneskelige konflikter. Fortellingen viser fram uenigheter som pleies i fastlåst tross. Ingen vil gi seg, og låsningen blir bare enda hardere.
Man kan undre seg over at en så spesiell film som The Banshees of Inisherin får så mye oppmerksomhet som den har fått. På det drøye halvåret den har vært vist, har den samlet nesten hundre priser, blant annet tre Golden Globes for beste manus, beste musikal eller komedie og beste skuespiller i musikal eller komedie (Colin Farrell). Det er antagelig fordi den forteller en unik historie og oppleves ekte – på tross av den vridde konflikten mellom Colm og Pádraic. Dessuten er den morsom.
The Banshees of Inisherin er av sesongens store filmgleder.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut