Jakten på den gjeve elgbiffen

Skaun, Trøndelag (Khrono): Vinden suser i tretoppene. På en lyngtopp sitter Andreas Helbæk jr. og speider utover ei myr i hjembygda. 24-åringen hvisker: 

— Det er alltid vanskelig å si når, og hvor, og om vi i det hele tatt vil få elg. Det er like spennende hver gang.

Klokka er like før 10 en torsdag morgen. Det er den femte dagen i årets elgjakt. 

Studenten fra Høgskolen i Hedmark har som mål å fylle fryseren for vinteren, i hvert fall litt av den. Siden elgjakta starta forrige søndag har han brukt uka på å jakte etter skogens konge. 

Jaktlaget, som rommer både gamle som unge jegere, har skutt tre elger hver dag siden jakta starta, så da må det vel bli noe i dag også?

En del av oppveksten

Himmelen lysner. Noe av skylaget forsvinner, og et blått tak legger seg over oss. Det er ti grader i lufta og liten bris, sånn sett bare flaks at det ikke regner, noe det har gjort de siste par dagene i Trøndelag. 

— Det har vært en del av oppveksten min å være med på jakt. Det har derfor vært naturlig for meg å fortsette med det, sier sørtrønderen.

Han går nærmest i ett med omgivelsene rundt. Brun bukse og kamuflasjejakke gjør det nok vanskelig for andre å se han på lang avstand. Men den oransje capsen gjør det imidlertid svært lett for andre jegere å se ham. Kanskje greit at elgen er tilnærma fargeblind. 

Okse, ku eller kalv?

Det er midt i brunsttida for elgen. De forrige dagene har det ikke vært lov til å skyte okse, fordi de ønsker at den skal spre genene sine videre i så lang tid som mulig. Nå har imidlertid jaktlederen sagt at det er lov til å skyte både okse og kvige, men kan ikke skyte ku og kalv. 

Ravnen kommer med sin karakteristiske «korp-korp»-lyd bak oss. På posten sitter Andreas og ser rundt seg. Han ser gjennom kikkertsiktet på rifla. I tilfelle det skulle komme en elg, må kikkerten være riktig stilt. Ifølge studenten sitter vi perfekt plassert: Rett ved ei myr, og bak oss er det et åpent hogstfelt som elgen ferdes mye i. Skal Andreas få felle sin aller første elg denne sesongen?

Helbæk lytter til walkie-talkien på øret. Det er noe som foregår. 

Et brak

Andreas snur seg og tar pekefingeren foran munnen. Det blir vindstille, som om vinden fikk samme beskjed. Ravnen er den eneste som lager lyd. 

Rett ved myrkanten er det noe som rører seg. Ut av skogen kommer først ei elgku med kalven sin på slep. Like bak kalven kommer en okse gående. De aner fred og ingen fare.

Andreas lager en gryntelyd, lik oksens egen lyd. Oksen stopper og snur seg mot Andreas, mens kua og kalven løper opp i skogen.

Han skyter i det oksen skjønner at dette er et sted han ikke burde være. Den løper opp i skogen, men den kommer ikke langt. Et brak kommer fra skogen like etterpå. Der døde den.

Alt skjedde på bare noen sekunder. 

Andreas puster tungt ut. Og skjelver som et løvblad. 

— Dette er helt utrolig. Yes! sier han.

— Og det er ekstra stort å skyte en okse, sier han lettet. 

Utrolig og urolig

Etter bare en halvtime på post kom elgen servert på et gullfat. En sjelden sjanse. Ofte kan man sitte på post i flere dager uten at noe skjer.

— Jeg kan ikke få sagt nok hvor perfekt dette var. Helt utrolig, sier han. 

Ti minutter etter at oksen døde kommer en jaktkamerat Arnt Olav Halseth med elghunden Laika. Det var han som forsøkte å gå etter elgene mot Andreas sin post.

Andreas går over myra og mot skogkanten der elgen stupte. Dette er hans første jaktbytte denne sesongen - og hans største noen sinne. 12 tagger på geviret betyr at den er mellom tre og fem til seks år gammel. 

— Pappa har tatt en elg med like mange tagger, synd denne ikke hadde 13 da, spøker han når han ser elgen. 

Blod, innvoller og damp må ut kort tid etter at oksen er død, slik at kjøttet blir best. 

Klisjé

— Jeg jakter fordi det er sosialt, men også for det man får igjen, mat og en opplevelse, sier Andreas, på plass på post igjen.

Han forteller at enhver jeger er nødt til å tenke over at det å jakte betyr å ta et liv. Han forteller at han har «bedre» samvittighet for å skyte en elg, enn å spise enkelte andre dyr som er pakket inn i plast i butikken.

— Elgen, og vilt generelt, har levd et bra liv ute i det fri med mye mat. Kjøttet smaker også bedre, men det kan hende det er fordi jeg jakter det selv, forteller han og legger til at han synes elgkjøtt smaker bedre enn storfe.

— Når jeg tar opp kjøttet fra fryseren, forlenger det jaktopplevelsen. Det er kanskje litt klisjé, men minnene kommer tilbake, sier han. 

Student og jeger

Andreas Helbæk jr. studerer utmarksforvaltning ved Høgskolen i Hedmark, på campus Evenstad. Han forteller at økt kunnskapen og bevisstheten hans rundt jakt som et forvaltningsverktøy.

— Det å jakte kan settes i sammenheng med mange av fagene jeg har, som for eksempel viltforvaltning, viltøkologi og biomedisin. Jeg får satt jakta i perspektiv og forstår en del sammenhenger og mekanismer i naturen som andre jegere ikke er like bevisste på, sier han. 

Siden 24-åringen har vært en aktiv elgjeger i ti år, jobber han som jaktinstruktør for Norges Jeger-og fiskeforbund ved siden av studiene, og håper interessen kan gi ham en framtid innenfor jakt, kurs- og foredragsvirksomhet. 

Det er ikke for alle det er studentøknomisk å jakte, men Helbæk er heldig som får jakte gratis, eller tilnærmet gratis, siden faren er grunneier. Men for andre, kan det være en dyr interesse. 

— Det er jo et paradoks at man må ut med ganske mye penger før man i hele tatt er i stand, og godt nok utstyrt, til å dra på elgjakt, sier Hedmark-studenten og forteller at betalingsviljen gjerne øker i takt med interessen. 

Trofébilder

Jakt, fiske og friluftsliv har blitt mer og mer populært blant unge nordmenn de siste årene. Mange deler bilder på den populær bildedelingstjenesten Instagram, og flere jegere legger ut såkalte «trofébilder» fra jakta. Andreas forteller at han gjør det selv, men sier at det er for å inspirere andre til å benytte seg mer av naturen.

— Jeg legger ut skrytebilder fordi jeg deler min interesse og mine bragder med folk som har de samme interessene som meg. Jeg er stolt av det jeg driver med og vil dele det med resten av verden, forteller han.

Selv om friluftsliv og jakt har blitt mer populært blant ungdommen, er det fortsatt gjennomsnittsalderen på en jeger veldig høy. Ifølge Statistisk sentralbyrå er halvparten av alle jegere i Norge over 40 år. 

12-tagger i dag. Godt hundearbeid førte til et pent fall. Kjempeopplevelse! #elgjakta2016

Et bilde publisert av ANDREAS HELBÆK jr. (@andreasarmis) torsdag 29. Sep.. 2016 PDT

Odin

For ikke lenge siden kjøpte Andreas seg en jämthund. I løpet av Odins fem måneder lange liv har den grå hunden fått en god luktesans for å finne elg.

Etter at jaktlaget på 14 samlet seg til lunsj rundt bålet, ble nye poster fordelt. Og Andreas skal nå ta med seg hunden Odin for å gå etter elgspor, «hoinnjkaill» som han kaller seg. 

Verken bratte bakker og krattskog er i veien for bikkja som skal spore opp elgen.

Jaktlaget der Andreas er med kan ta ut 17 dyr fram til jakta er ferdig. 

Like før laget sluttet for dagen i skogen, ble en kvige skutt av en jaktkompis av Andreas. Det var Odin som luktet fram elgen, så det ble bikkjas første fall. 

— Realiteten av elgjakta er vel å sitte på post i flere timer uten fangst. I dag var vi heldige. Det er det som gjør det så gøy også. Kjøttet skal fordeles mellom alle som er med, men fryseren er litt fullere nå, sier studenten fra Høgskolen i Hedmark.