Hva kan vi vente av morgendagens eldre?

Begrepet «aktiv aldring» blir ikke lenger bare knyttet til de eldres egen fysiske og mentale helse, men også til senere yrkesavgang, deltakelse i frivillig sektor og uformell omsorg i familien. Men hvor mye kan vi forvente av de eldre?

Mot et bakteppe av demografisk aldring har «aktiv aldring» blitt et sentralt tema i europeisk politikk de siste 10–15 årene. I utallige dokumenter slås det fast at det er viktig å gi eldre anledning til å forbli aktive og mulighet til å fortsette å bidra til samfunnet fordi det er viktig  både for velferdsstaters bærekraft og for eldres livskvalitet.

Innen aldersforskning har aktivitet blant eldre vært et tema siden 1950-tallet, men først og fremst har man vært opptatt av betydningen av deltakelse og integrasjon for eldres mentale og fysiske helse. Nå er  oppmerksomheten dreiet mer i retning av eldres bidrag til samfunnet, en form for produktiv aldring: større deltakelse i arbeidslivet, mer frivillig innsats og økt uformell omsorg i familien.

Sammenliknet med de fleste andre land er eldre i Norge relativt  aktive: Eldre i Norge står lenger i arbeid enn i de fleste land i Europa. Det er mer frivillig arbeid blant eldre i Norden enn i andre land i alle aldersgrupper, og mange eldre bidrar med uformell omsorg og hjelp i familien både til yngre og enda eldre generasjoner. Allikevel er det et  betydelig potensiale for mer innsats: Mange slutter i arbeid før pensjonsalder, tid brukt på frivillig innsats er temmelig liten i gjennomsnitt, og selv om uformell omsorg og hjelp i familien er utbredt, er den ofte mer sporadisk.

I hvilken grad kan dette potensialet for større innsats  aktiviseres? Hva skal til for å øke eldres deltakelse? Hvor motivert er eldre for økt innsats? Det er blant spørsmålene som skal belyses i prosjektet «Active ageing – pathways and outcomes». Prosjektet bygger på data fra den store panelstudien NorLAG  der man følger personer fra 2002 til 2007 og videre til 2016.

Aktivitet blant morgendagens eldre vil dels ha et annet utgangspunkt enn dagens og gårsdagens. De vil leve lenger, de vil ha bedre helse, og ikke minst vil utdanningsnivået være betydelig høyere, særlig blant kvinner.

Utdanning har betydning for mange sider ved livet, ikke bare når det gjelder økonomi og yrkesaktivitet, men også helse, livsstil, kjønnsroller, selvbilde, verdier og preferanser, blant annet.

Så langt peker konsekvenser av økt utdanning i retning av sterkere deltakelse, men bildet er sammensatt. Høyt utdannede ønsker for eksempel å stå lenger i arbeid, men det er blant dem med lav utdanning vi nå ser sterkest økning i de som ønsker senere avgang. Utdanning vil trolig påvirke motivasjon for aktivitet, men hvorvidt det trekker i retning av  bidrag til samfunnet eller i retning av konsum og fornøyelser, er blant de forhold vi vil se nærmere på.

En fundamental forutsetning for deltakelse er uansett at eldre gis meningsfulle muligheter til å delta. Hva som oppleves som meningsfult vil også preges av tidligere liv og erfaringer.

(Kommentaren er først publisert i NOVA-nytt og på hioa.no)

Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerer Den VI. norske kongress i aldersforskning: Aldring i Norge. Lengre liv, nye mønstre? 3. og 4. desember i Oslo. Hovedinnleggene blir holdt av Tor Inge Romøren, Mia Vabø, Ole Christian Lien, Wenche Frogn Sellæg, Svein Olav Daatland og Lisbet Berg. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg åpner kongressen.