Høivik prof. 2 i Kina

Høivik er utnevnt som professor 2, samt internasjonal rådgiver for en ny nasjonal komite for forskning og utdanning innen elæring under utdanningsdepartementet i Kina. 

Tilsettingen ble foretatt av rektor for universitetet Yang Zhijian, natt til onsdag, norsk tid. Professor Yang er også direktør for den nasjonale komiteen for «Reserach and Development Center for the Integration and Application of Digital Learning Technologies» under det kinesiske utdanningsdepartementet som har sete ved China Open. Høivik ble oppnevnt som internasjonal rådgiver i denne komiteen som del av professor-2-oppdraget.

(Rektor og direktør professor Yang Zhijian ved China Open University overrekker tilsettingsbrev til dosent Helge Høivik. FOTO: Jingru Høivik)

Tilsettingen er gjort for to  år fra og med september 2013.

Sammensatt elektronisk bilde

— Kineserne er kjent for stor grad av elektronisk sensur. Hvordan er det å samarbeide i et slikt klima?

— Sensur er ikke bra, men når det er sagt ser situasjonen litt annerledes ut når man er her, enn den vi får beskrevet hjemme, forteller Høivik.

Han forteller at noen temaer er strengt håndtert som en del innenrikspolitiske tema, korrupsjonssaker og noe annet, men han sier det framkommer overraskende mye åpen kritikk på det kinesiske mikrobloggsystemet Weibo, Kinas svar på Twitter (som jo er forbudt i Kina).

— Sensuren må bort, det er det ingen tvil om, men bildet er mer sammensatt. Vestlige og norske medier har på langt nær god nok innsikt i problematikken, mener Høivik.

På dette grunnlaget mener han at det bare er av det gode at vestlige akademikere bidrar og deltar i kinesisk forskning og utdanning.

(Helge Høivik via Google Hangout fra Kina til Khrono. Foto: Eva Tønnessen)

Systematisk arbeid

— Hvordan får man professorat og nasjonal rådgiverstatus i Kina?

— Vi har jobbet lenge og systematisk og vært tidlig ute. Elæring hadde en topp på slutten av 90-tallet før internettboblen sprakk. Det varte ca 10 år før det tok seg opp igjen slik vi ser nå, forteller Høivik, via Google Hangout fra Kina. 

Han forteller at han arbeidet tidlig med flere elæringsfolk i kinesisk akademia som Peking University, Beijng Normal University og China Television University - som altså senere ble China Open University.

— Disse stedene har senere fått framtredende posisjoner og jeg har skrevet og forelest sammen med dem, og for dem. Jeg tror også at det har vært viktig at jeg har prøvd å holde fast ved en linje og en praksis om at høyere utdanningsinstitusjoner trenger egen kompetanse på feltet ikke bare når det gjelder utsiden eller brukersiden av de digitale systemene for læring, forteller Høivik.

Han påpeker at mange mener det er bedre å kjøpe ferdige løsninger i markedet. Det er en strategi Høivik har liten tro på.

— Vi må også skjønne oss på «baksiden» eller «innsiden». Det gjør det lettere å«lese landskapet» eller «lese spillet». Ikke alle skal arbeide slik i dybden, men noen må gjøre det og få institusjonens støtte i dette. Det er også derfor LATINA/lab, som ble startet av Tord Høivik, læringssenterdirektør Lars Egeland og meg har kunnet arbeide godt framme med bruk av digital publisering og billig samarbeids- og formidlingsteknologi, mener Høivik.

Åpne nettbaserte kurs 

Etter Høiviks oppfatning er det disse mer langsiktige utviklingstrekkene som nå finner seg et nytt uttrykk gjennom åpne nettbaserte kurs (MOOCS).

— Dette passer også godt inn i en forestilling om en praktisk konstruktivistisk og samarbeidsorientert pedagogikk, også for store studentgrupper. I tillegg til noen felles FoU-prosjekter med kinesiske partnere tidlig i dette 10-året har sommerskolen ved HiOA vært en nøkkel. En av våre kinesiske studenter ved HiOA sommeren 2008 har vært sentral i rekrutteringen av meg. Det samme gjelder en Ph.D.-student jeg veiledet i Oslo 2007/08. Begge arbeider nå i framtidsrettede stillinger ved China Open University. Så har jeg hatt svært godt støtte fra de tidlige lederne ved Pedagogisk utviklingssenter og ledelsen ved Læringssenter og bibliotek på HiOA, sier Høivik.