Ekstremismekommisjonen er på plass, forsker skal lede

Med minnesmerket for 22. juli utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet som bakgrunn, presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den nye kommisjonen fredag.

– For å kunne forebygge radikalisering og ekstremisme trenger vi mer kunnskap. Og vi trenger å se kunnskapen og erfaringene vi allerede har, i sammenheng, sier Støre.

Det var AUF som tok initiativet til en slik kommisjon. Bakgrunnen var at Gjørv-kommisjonen etter 22. juli handlet om den harde beredskapen – som politiressurser og sperring av gater. Men motivasjonen for terrorangrepet, gjerningsmannens oppvekst og hva som ledet til radikalisering, ble holdt utenom.

– Vi har ikke klart å stoppe hatet. Den livsfarlige ekstremismen og rasismen lever fortsatt, sier AUF-leder Astrid Willa Hoem

Ville å løfte temaet

Hun håper kommisjonen kan bidra til å hindre at ekstreme holdninger blir oppfattet som den nye normalen. Selve diskusjonen om temaene er også viktig, framhever hun.

– Stillheten lar hatet gro. Stillheten stopper ikke radikalisering. Stillheten klarer ikke å stanse konspirasjonsteorier, sier hun.

Ungdomspartiet fikk med seg Arbeiderpartiet på fjorårets landsmøte. I Hurdalsplattformen forpliktet den nye regjeringen seg til å nedsette en kommisjon. Støre sier de har brukt tid på å få kommisjonen på plass fordi det var viktig å bruke tid på å velge ut medlemmer.

– Dette er dyktige folk med erfaring fra ulike områder, sa Støre, som takket AUF for å ha satt temaet på dagsordenen.

les også:

IS-kvinnen var med i islamsk student­forening. Lars Gule mener det var uheldig at foreningen ble ekskludert.

Bred tilnærming

Thorleifsson har i mange år forsket på ekstremisme. Hun er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Med seg får hun 15 kommisjonsmedlemmer. Blant dem forsker Cecilie Hellestveit, sjefforsker Petter Nesser, biskop Kari Mangrud Alvsvåg, rådgiver Sylo Taraku og redaktør Snorre Valen.

Kommisjonens mandat er en bred tilnærming til ekstremismefeltet. Målet er å hente ut kunnskap som skal bidra til å forberede landets evnet til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.

* Kommisjonen skal se på ulike ideologier, inkludert radikalisering på høyre- og venstresiden, på islamistisk radikalisering og antistatlige strømninger.

* Se på holdninger og handlinger som er egnet til å undergrave demokratiet.

* Beskrive utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt.

* Se på hva som kjennetegner radikaliseringsprosesser.

* Se på personer som ikke selv har evne eller vilje til å begå voldelige handlinger, men som han spille inn i radikalisering av andre.

* Gjennomgå alvorlige, konkrete saker. Disse skal gi grunnlag for anbefaling i hvordan framtidige tilfeller kan forebygges og forhindres.

les også:

Ble ikke forsket på høyre-ekstremisme på nesten ti år.— Fort gjort å komme bakpå

Ser på radikaliserte

Alle sektorer og tjenester kan bli enda bedre på forebygging, mener arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

– Det gjelder både tiltak rettet mot samfunnet, befolkningen generelt, personer som befinner seg i faresonen for å bli radikalisert og tiltak rettet mot personer som allerede er radikalisert, sier hun.

Kommisjonen skal levere sin utredning innen utgangen av 2023.

(©NTB)

Saka er oppdatert 10. juni klokka 1746. Retting av navn.