aarebrot, frank *** Local Caption *** Aarebrot Frank Foto: Njord V. Svendsen

Hva vet Frank Aarebrot om eierstyring?

UiB-professor Frank Aarebrot snakket seg til overskrift i Telenor-dramaet: «— Brekke hadde vært sparket av Røkke». Hva vet egentlig Aarebrot om styring og ledelse av aksjeselskaper, spør Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Styreleder Gunn Wærsted i Telenor bad konsernsjefen i selskapet, Sigve Brekke, om å vurdere sin stilling. Brekke valgte ikke å gå planken, men fortsette ved roret. En perfekt ramme for et mediedrama om makt i næringslivet.

Mediene været blod, og jaktet febrilsk på forskere og eksperter som kunne gjøre gi sine faglige vurderinger av dramaet som utspilte seg.

Hvem skulle ut? Konsernsjef Sigve Brekke?, styreleder Gunn Wærsted? Resten av styret? Hva med næringsminister Monica Mæland?

Nettavisen E24 velger blant annet å intervjue Frank Aarebrot mens dramaet er på sitt heteste. Aarebrot er bergenser og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Professoren leverer sedvanlig klar, bramfri tale som skapt for gode sitater og overskrifter.

«— Brekke hadde vært sparket av Røkke», blir overskriften i nettsaken, som nok ikke er akkurat hva Aarebrot sa i intervjuet. Men professoren skal ifølge E24 ha sagt at:

Hva vet egentlig en professor i sammenliknende politikk om eierstyring og selskapsledelse i et børsnotert
selskap?

Audun Farbrot

«— Hvis det hadde vært Kjell Inge Røkke som hadde eid 54 prosent i et selskap hvor eksempelvis Bjørn Rune Gjelsten var styreleder, og de ikke hadde tillit til toppsjefen: Da hadde han ikke blitt særlig gammel i den jobben».

I tillegg svarer Aarebrot bekreftende på direkte spørsmål om han tror Brekke må gå.

Jeg synes både det er viktig og riktig at forskere engasjerer seg i samfunnsdebatten og bidrar til en mer nyansert offentlig samtale basert på forskning og fagkunnskap. Det er også jobben min å utfordre, motivere og dyktiggjøre forskere til å dele kunnskapen sin med samfunnet utenfor akademia.

Dramaet i Telenor handler i hovedsak om eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) i et selskap der Staten er en stor eier.

Eksempelet Frank Aarebrot kan brukes til å stille generelle spørsmål om tillit til forskningskommunikasjon som både forskere og medier bør reflektere over:

  • Hva vet egentlig en professor i sammenliknende politikk om eierstyring og selskapsledelse i et børsnotert selskap? Journalister bør generelt bli flinkere til å utfordre forskerne til å svare på: Hvordan kan du vite dette? Hva baserer du deg på?
  • Er dette et tema Aarebrot har forsket på, eller som professor har spesielt god innsikt i? Eller er det synsing fra en engasjert samfunnsborger? Kanskje kunne Aarebrot vurdert å anbefale en kollega som kan mer om dette spesifikke temaet enn ham selv.

Dramaet i Telenor har fått sin løsning, i hvert fall frem til det skjer noe nytt: Styret, inkludert styrelederen har konkludert med at de har tillit til Sigve Brekke.

Ingen måtte gå nå. Selv om altså professor Frank Aarebrot ifølge E24 mener begeret burde ha vært fullt for lenge siden. Men før eller siden får sikkert Aarebrot rett.

Innlegget er først publisert på Audun Farbros blogg.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS