Journalistene rigger seg ferdig

Førstkommende fredag avsluttes årets «rigg» med presseseminar og storfint besøk av Per Edgar Kokkvold, avtroppende vokter av presseetiske prinsipper i pressens faglige utvalg (PFU) og generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Elsebeth Frey, førstelektor på journalistutdanningen,  forteller at det er femte gang de kjører «rigget» i år. Studentene er delt i ti grupper og har fått i oppgave å dekke ti ulike land. Åtte lærere, radio/tv-studio og nettpubliseringsverktøy står til studentenes disposisjon. Sammen med Solveig Steien har Frey ansvaret for opplegget rundt «rigget».

— Studentene skal fortelle om journalisters arbeidsvilkår og pressefriheten i de landene de har fått tildelt. Det er ikke lov med bare norske kilder og det skal leveres lyd, video, tekst og bilder, forteller Frey.

— Hvorfor fokus på internasjonale forhold?

— Uten pressefrihet finnes det ikke arbeidsforhold for journalister. Pressefriheten er selve grunnlaget og vilkåret for vårt yrke. Vi tror også de ferske journalistspirene har godt av å bli kjent med hvor tøft mange av deres kollegaer har det i andre land, forteller Frey.

Flere deadlines

Selve jobbingen med «rigget» er delt i faser. Studentene blir gjort kjent med prosjektet tidlig på året og etterhvert inndelt i grupper. Deretter foregår det i hovedsak i tre faser. Det jobbes intenst i en uke til første levering. Deretter gjennomgang, bytte av kontaktlærer og veileder og ny runde hvor leverte bidrag forbedres og nye nødvendige kilder kommer på plass. Siste uka skrives det metoderapport og artikler publiseres på Journalen.

Det hele avsluttes med et seminar der de fire beste gruppearbeidene presenteres, og tidligere journalist og leder i Journalistlaget, nå i NOAS, Ann-Magrit Austenå og TV2-journalist Kadafi Zaman evaluerer de flermediale riggene om pressefrihetens kår som studentene har levert. I år får studentene også besøk av generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, som skal snakke om hva som opptar ham mest knyttet til pressefrihetens kår.

Russland og Egypt

Marthe Berg og Nora Hvistendahl jobber med pressefrihetens kår i Russland, mens Martin Joheim er på «Egyptgruppa».  Vi treffer dem midt i fase 2 av rigget, artiklene finpusses og de siste kildene kommer på plass.

— Hva har dere lært så langt?

— At det er store kontraster mellom det budskapet landets ledere vil ha fram om hvordan journalister og pressen har det, og hvordan de faktiske arbeidsvilkårene er, sier Marthe Berg.

De to som har jobbet med Russland sier at det har gått greit å få tak i relevante kilder i Russland, mens Egyptgruppa har slitt mye mer med å få tak i folk.

— Vi er overrasket over at mye kan tyde på at arbeidsforholdene for journalister er langt verre i Egypt nå, enn under Mubarak, sier Martin Joheim. Han forteller at i løpet av 15 år med Mubarak var det 14 anmeldelser av journalister, mens etter at de nye makthaverne overtok har det vært hele 30 anmeldelser.

Det tøffeste landet for journalister

Tove Bø og Fredrik Brageland Laache er en del av «Mexicogruppa». 

— Hittil i år er ni journalister drept i Mexico, mange fordi de skriver om kartellenes virksomhet og blir ofre i en narkotikakrig, forteller Tove Bø.

— Mexico er faktisk det landet sett over år som det er aller tøffest å være journalist i. Det handler om høye drapstall, og det handler om at de som står bak drapene ikke blir tatt eller dømt. Dette er virkelig skremmende, sier Fredrik Brageland Laache.

— Vi lærer virkelig å sette pris på de arbeidsforholdene journalister og pressen har her til lands.

Skal på lufta

Alle arbeidene som de ulike gruppene har laget skal publiseres på journalistutdanningens eget publiseringssted, Journalen.

Her kan du se fjorårets produksjon, og fra torsdag også resultatet av årets gruppearbeider.