null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stryker med vilje på eksamen

Flere studenter stryker bevisst på eksamen for å skaffe seg lengre lesetid før fornyet eksamen. Studentparlamentet vil ha tilbake gammel ordning der alle som ville kunne konte.

Publisert   Sist oppdatert

Siv Camela Rivera Pettersen studerer sykepleie på HiOA og strøk med vilje på anatomi-eksamen første året på høgskolen. 

— Som førsteårsstudent har man ikke peiling på hvordan man skal legge opp lesinga og overgangen fra videregående til høyere utdanning er veldig brå, forteller Pettersen.

Likevel hadde hun planer om å gjøre sitt beste på eksamen.

— Jeg tenkte jeg skulle gjøre så godt jeg kunne, men da jeg så spørsmålene, visste jeg at jeg ikke kom til å bli fornøyd med karakteren min, sier Pettersen (bildet under), som bevisst strøk for å kunne ta konteeksamen.

Hun forteller om flere venninner som satt igjen med en E etter samme eksamen, og som i ettertid angret på at de ikke strøk med vilje.

Nye regler for fornyet eksamen

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) innførte nye regler for hvem som kan ta fornyet eller konteeksamen fra høsten 2012. Tidligere var det åpent for alle å konte, men nå er det bare de som stryker eller har godkjent fravær på eksamen som kan ta fornyet eksamen.

Hvis jeg hadde hatt muligheten til å ta konteeksamen uansett, ville jeg jo gjort mitt beste.

Siv Camela Rivera Pettersen
HiOA-student som strøk bevisst

Mitt råd til alle studenter er enkelt og greit å møte godt forberedt til eksamen. 

Anka Ødegaardshaugen
Seksjonssjef, opptak og studieadministrative systemer

Det intense eksamensløpet er ikke en unnskyldning, men en forklaring på hvorfor mange velger å stryke med vilje. 

Eline Stølan
Leder for Studentparlamentet, HiOA

Begrunnelsen for endringen er at høgskolen opplevde at svært mange av de som meldte seg opp til konteeksamen ikke møtte, og at utgiftene til denne type eksamen var uforholdsmessige høye.

Det er varierende praksis på høgskoler og universitet på hvem som kan ta fornyet eksamen. Noen steder kan alle melde seg opp, andre steder har samme praksis som HiOA har innført og på noen institusjoner er det bare de som har gyldig fravær på eksamen som kan konte.

Synd reglene ble endret

Pettersen mener det er synd at eksamensreglene ble endret, og håper de kan endres tilbake slik det var tidligere. 

— Hvis jeg hadde hatt muligheten til å ta konteeksamen uansett, ville jeg jo gjort mitt beste, sier Pettersen som tror studentene vil ende opp med et bedre karaktersnitt om reglene endres.

— Men det siden det ikke er så lenge siden de nye reglene ble innført, tar det sikkert litt tid før de gjør endringer igjen. 

Khrono har også snakket med to andre studenter ved HiOA som før jul strøk med vilje for å kunne ta fornyet eksamen eller det som blir kalt konteeksamen i februar.

Til tross for at mange i deres klasse gjorde det samme på den aktuelle eksamenen, og at de ikke har gjort noe ulovlig, ønsker de å være anonyme. Vi kaller dem derfor Martin og Johnny i denne saken. På spørsmål om hvorfor de gjorde det, svarer Martin at det handler om prioriteringer. Johnny forteller at dette er en strategi mange bruker for å forbedre karaktersnittet.

— Hvis man dropper en eksamen, kan man fokusere på de andre, og resultatet blir bedre karakterer på alle eksamenene, sier han.

Vil ha tilbake gammel ordning

Studentparlamentet ønsker å få tilbake ordningen der man kan ta konteeksamen selv uten å ha strøket.

— Det intense eksamensløpet er ikke en unnskyldning, men en forklaring på hvorfor mange velger å stryke med vilje. Hvis man har litt mer rom mellom hver eksamen, er det klart dette kan forebygge at studenter stryker med vilje, sier leder Eline Stølan.

Hun er også opptatt av andre problemstillinger knyttet til reglene rundt konteeksamen.

— For eksempel er fristen for å melde seg opp til konteeksamen ofte før man får igjen begrunnelse på karakter eller svar på klagen sin. Vi ønsker derfor å få til en ordning med automatisk begrunnelse der det er mulig, forteller Stølan.

Hun kan fortelle at det tidligere var mange som meldte seg opp til konteeksamen for å være på den sikre siden, men kanskje ikke trengte å møte opp allikevel fordi de fikk medhold på klagen.

— Møt forberedt

Anka Ødegårdshaugen (bildet under) leder seksjon for eksamen og studieadministrative systemer. Hun kjenner seg ikke igjen i det Stølan sier.

— Får du svar på klagen din etter trekkfristen til den utsatte eksamenen, kan du fortsatt trekke deg, sier Ødegårdshaugen.

Hun legger til at man ikke må be om begrunnelse for å klage på en karakter.

— Mitt råd til alle studenter er enkelt og greit å møte godt forberedt til eksamen. Det er dumt å stryke med vilje og absolutt ikke noe jeg vil anbefale, sier Ødegaardshaugen.

System for de ærlige

Eline Stølan og Studentparlamentet ønsker å få studentene til å forstå hvorfor vi har konteeksamen, og stoppe misbruket av muligheten for å konte.

— Vi vil ha et system for de som er ærlige og har et ønske om å virkelig bli gode, forteller Stølan. Hun mener klart at man ikke kan la det at noen er uærlige og misbruker systemet gå utover de som er gode.

— Studentene er jo her for å bli flinke, og da må vi lage et system for motiverte og engasjerte studenter, sier hun.

Stølan mener det er helt feil taktikk å fjerne muligheten til å konte uavhengig av om man stryker eller ikke.

— Resultatet har blitt sinte og uengasjerte elever, forteller Stølan, som vil at studentene skal lese fordi de er motivert og ønsker å gjøre det bra, ikke fordi de må.

— Feigt av HiOA

Det er ikke uvanlig at andre universiteter og høgskoler har samme reglement som HiOA nå har.

— Men det at det er en vanlig ordning, betyr ikke at det er den riktigste ordningen, sier Stølan, som mener det er feigt av HiOA å si at det er en god ordning fordi alle andre gjør det slik.

— Vi skal jo være en foregangsinstitusjon, slår Stølan fast.  

Ødegaardshaugen ser ingen god grunn til å endre den nåværende ordningen, og forklarer at HiOA ikke er strenge sammenlignet med andre store institusjoner.

— Flere steder kan man kun gå opp til utsatt eksamen om man har gyldig og dokumentert fravær, forteller hun.

Unødvendige ressurser

Eline Stølan (bildet under) forteller også at det blir brukt unødvendige ressurser når mange studenter stryker med vilje. Fordi man ikke kan levere blankt, må en sensor leser gjennom. Dette hadde Martin og Johnny i bakhodet da de kom inn i eksamenslokalet.

— Jeg måtte ha en plan, forteller Johnny. Også Martin var bevisst på at han måtte skrive noe som var så dårlig at det garantert ble en stryk.

Mens Martin hadde en klar plan om å stryke, ble Johnny litt usikker da han så oppgaven.

— Planen var å stryke, men oppgavene var ikke så vanskelige, så jeg kunne kanskje fått en D hvis jeg hadde prøvd. Men nå har jeg valgt å lese litt mer så jeg har gode sjanser for å få en bedre karakter.

Fåtall møtte til konteeksamen

Anka Ødegaardshaugen er tvilende til om hvordan ressursbruken er mer bortkastet nå til tidligere.

— Grunnen til at reglene ble endret, er at en stor andel av de som var oppmeldt til konteeksamen ikke møtte, noe som er dårlig ressursbruk. Ødegaardshaugen påpeker også at av de som tar eksamen på nytt for å forbedre karakteren er det under 5 prosent som oppnår en bedre karakter.

— Hensikten med konteeksamen er ikke at studentene skal kunne forbedre karakterene sine, det viktigste er å ta vare på de som er syke eller stryker, forteller Ødegaardshaugen.

Ond sirkel

Begge studentene Khrono har snakket med som ønsker å være anonyme, synes dagens reglement er tullete og mener det er bra at Studentparlamentet ønsker å gjøre om systemet.

— Slik det er i dag blir jeg ganske irritert på systemet, så det er et steg i riktig retning, at de jobber for å forbedre det, forteller Johnny. Martin er enig.

— Jeg skjønner ikke hvorfor de endret reglene i utgangspunktet. Tid er jo en begrenset ressurs, og når du har flere eksamener på rad, er det ikke rart mange velger å stryke med vilje. De er allikevel begge enige i at det ikke er ideelt å stryke med vilje.

— Det var virkelig flaut å levere fra seg en så tullete besvarelse. Det måtte jo være såpass dårlig at det ble en stryk, forteller Martin. De påpeker også at de havner inn i en ond sirkel fordi de nå når de er i gang med et nytt semester må fokusere på forrige semesters eksamen.

Eline Stølan forteller også at trenden med å stryke med vilje går ut over foreleseren, som på grunn av et dårlig system får en høy strykprosent. Hun har derfor en klar oppfordring til alle studenter:

— Er du glad i foreleseren din, ikke stryk med vilje, men gjør ditt beste på eksamen!

(Videoen under er tatt opp våren 2013, og HiOA-studenter svarer på spørsmål om stryk, deriblant Siv Camela Rivera Pettersen som er intervjuet i denne saken.)