Salg av fem eiendommer kan gi Universitetet i Oslo 1,5 milliarder kroner til andre oppgraderinger
Eiendom. Teologisk fakultet og Chateau Neuf står på listen over bygg som vurderes solgt og som kan gi inntekter til andre byggeprosjekter ved UiO. I tillegg kan universitetet spare milliarder på å slippe å pusse dem opp før salg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Når styret ved Universitetet i Oslo samles neste uke, skal de blant annet gjøre opp status for bygg- og eiendomssaker. Som en del av UiOs masterplan for eiendom, skal universitetet se på hvordan de kan selge unna eiendom for å kunne finansiere et stort oppgraderingsbehov.
I et notat til det kommende styremøtet har eiendomsavdelingen ved UiO nå synliggjort hvilke muligheter som finnes ved salg av fem eiendommer.
Totalt viser det at UiO kan få rundt 1,5 milliarder for salg av eiendommene, dersom de får god uttelling for mulige salg. Men enda mer sparer de på å slippe å oppgradere byggene.
Dette er eiendommene som kan gi penger i kassa
1. I Moltke Moes vei på Øvre Blindern, eier UiO fire villaeiendommer som brukes til ansattbarnehager. Dersom de sier opp avtalen innen 1. juli, kan eiendommene selges og gjøres om til tomter for 12 boliger.
Mulig salgssum: 50-70 millioner kroner + 2,5 millioner mindre i barnehagedrift.
2. Domus Theologica i Blindernveien, bygget til Det teologiske fakultet og deler av Universitetsbiblitoteket er lett bebyggelig, ifølge eiendomsavdelingen. Flytting av Teologisk fakultet og biblioteksfilialen kan skje når deler av UiO flytter inn i nytt livsvitenskapsbygg og det frigjøres plass andre steder. Et salg vil også kunne frita UiO for 77 millioner kroner i planlagt oppgradering.
Mulig salgssum: 250 millioner kroner (forutsatt omregulering til boligformål) + 4,5 millioner mindre i driftsutgifter
3. Chateau Neuf, studentersamfundet sponses av UiO med driftskostnadene på 12 millioner kroner. Både Politihøgskolen og Musikkhøyskolen som ligger vegg-i-vegg skal være interesserte i å kjøpe bygget, når det kan selges etter 2023. Da slipper også UiO å oppgradere for 200 millioner kroner.
Mulig salgssum: 200 millioner kroner + 12 millioner mindre i årlige driftsutgifter
4. Kristine Bonnevies hus, krever store utbedringer for å kunne fungere. 1,5 milliarder vil det koste, ifølge UiOs masterplan. For bygget kan to alternativer være mulige: Oppgradere bygget og heller spare inn ved å flytte enheter som holder til i leide lokaler inn i bygget. Det andre alternativet er å selge bygget og få både salgssum og å slippe alle oppgraderingene.
Mulig salgspris: 800 millioner kroner + 43 millioner i årlige driftskostnader
5. ZEB-bygningen, huser deler av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet, men også Flymedisinsk institutt (Forsvarsbygg). UiO og Forsvarsbygg deler bygget ca. 80/20 og må også trolig dele salgsprisen tilsvarende. Når livsvitenskapsbygget er klart i 2024 kan UiOs fakulteter flytte inn i frigjort materiale. Bygget har oppgraderingsbehov på 300 millioner, som UiO kan slippe, i tillegg til å tjene på salg.
Mulig salgspris: 160 millioner kroner + 5 millioner i årlige driftskostnader
3,6 milliarder kroner i inntekter og innsparinger
Totalt utgjør salgsprisene eiendomsavdelingen ve UiO har forespeilet i underkant av 1,5 milliarder kroner som UiO kan benytte til andre oppgraderinger.
Nesten 70 millioner spares i driftsutgifter.
I tillegg kan UiO se bort fra nesten 2,1 milliarder kroner i oppgraderingsbehov ved byggene de vurderer å selge.
Til sammenligning er det nye Livsvitenskapsbygget til UiO beregnet å koste 6,8 milliarder kroner, brukerutstyr inkludert.
Ikke strategisk viktige bygg
Eiendomsdirektør ved UiO, John Skogen, sier til Khrono at notatet er et resultat av at masterplanen sier at man skal utrede salg av eiendommer som ikke er strategisk viktige eller som ligger sentralt på campus.
— Dette er bare et første steg der vi orienterer styret om at det kan være mulige salgsobjekter i framtiden.
— Det er mulighet for store summer, et halvt livsvitenskapsbygg, bare i disse fem byggene?
— Ja, det er store summer, men det vi peker altså bare på muligheter som kan vurderes nærmere. Og dette er lange prosesser, understreker Skogen.
— Dere skriver at man må avklare om støtten til Chateau Neuf er en hensiktsmessig måte å bidra til studentvelferd på. Hva mener dere med det?
— Det har vært en vurdering og en diskusjon rundt Chateau Neuf. Det eneste vi påpeker er at vi ikke finansiere to ulike studenthus. Vi bruker mye penger på Chateau Neuf, og skal vi støtte et eventuelt nytt studenthus i Oslo sentrum, så har vi ikke mulighet til å bidra til begge byggene.
En rekke store satsinger
Universitetet i Oslo står overfor en rekke store satsinger. Flere av dem dekkes helt eller delvis over statsbudsjettet:
- Byggingen av Livsvitenskapsbygget til nesten 6,8 milliarder er i gang og skal stå ferdig mot slutten av 2024.
- Vikingtidsmuseet er et prioritert prosjekt for regjeringen etter at det fikk plass i den nye regjeringsplattformen. Finaniseringen venter man på gjennom statsbudsjettet, men Universitetet i Oslo skriver at det synes som at det forventes at UiO og Det kulturhistoriske museum selv må dekke kostnadene for deler av sikringsprosjektet (flytting og ivaretakelse av gjenstander) og tapte billettinntekter.
- Et skisseprosjekt for et nytt klinikkbygg for Det odontologiske fakultet er på trappene.
- På Tøyen i Oslo er et forprosjekt for et veksthus som skal gi publikum en opplevelse av verdens ulike plantemiljøer og klimasoner i gang.
For egen regning planlegger UiO å pusse opp flere bygg, blant annet Historisk museum, som trenger omfattende oppgradering.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!