Ja til digitalisering må føre til rett handling

Det nye rektoratet har satt digitalisering som et satsingsområde. Nå er en arbeidsgruppe i startgropa for å lage en plan for hvordan dette skal skje. I den anledning kan det være hensiktsmessig å se nærmere på hva slags holdninger ansatte og studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har til digitale verktøy. Hvor mener studenter og ansatte at det er mangler? Dette ble undersøkt i Norgesuniversitetets digitale tilstandsrapport fra 2014.

Undersøkelsen viser generelt at studieledere, faglig ansatte og studenter ved HiOA er mer positive til digitalisering og digitale verktøy, enn gjennomsnittet for UH-sektoren. 96 prosent av studentene mener at digitale hjelpemidler er viktig i studiene. 86 prosent av mener at digitale verktøy gjør studiearbeidet lettere og 69 prosent  mener at kvaliteten på studiene blir bedre.

Undersøkelsen viser imidlertid at digitalisering er mange ting: Det handler om å ta i bruk ulike verktøy og utstyr i undervisninga slik som smart-boards og film. Det handler om bruk av Fronter eller andre læringsplattformer. Det handler om tilgang til digitalt pensum og digitale bøker og tidsskrifter via bibliotekets databaser. Det handler om MOOCs og nettlæring osv.

Læreren er avgjørende. 6 av 10 studenter foretrekker ansikt til ansikt-undervisning som læringsform, mens 21 prosent ønsker en blandet undervisning med både lærer og nettressurser. Dette er også et uttrykk for hvordan dagens undervisning er: 88 prosent sier at det er rein klasseromsundervisning som gis.

Digitalt pensum ønskes. 78 prosent av studentene sier at digitale hjelpemidler kan gi dem nye måter å lese pensum på, men bare 15 prosent av instituttlederne sier at de vurderer forsøk med digitalt pensum. Her er det ikke nødvendigvis enten eller. Koperingsavtalen mellom UHR og Kopinor fra 2014 pålegger høgskolens lærere å registrere alle kompendier i Bolk. Det har vist seg å være en tung prosess.

Samtidig bør det kunne gi et spark til å kutte helt ut trykkinga av dyre papirkompendier: Det er enklere å digitalisere enn å produsere papirkompendier. Studentene slipper å kjøpe papirkompendier, men får gratis digitale kompendier uten at det koster høgskolen noen ting. Det gir valgfrihet for den enkelte student som kan lese digitalt, eller skrive ut om hun ønsker det. Og det innebærer fordeler for funksjonshemmede ved at de digitale kompendiene kan legges inn i program som leser teksten høyt, eller i den skriftstørrelsen som man ønsker. I tillegg er kompendiene søkbare.

Opplæring i digitale ferdigheter viktig. 9 av 10 studenter mener at opplæring i digitale verktøy er viktig. 72 prosent ønsker at denne opplæringa skal skje ansikt til ansikt, 64 prosent vil at den skal gis av deres egen lærer, mens 14 prosent peker på biblioteket. 7 av 10 studenter mener samtidig at lærerne gir dem for dårlig opplæring. 6 av 10 lærere mener at de trenger mer opplæring i bruk av digitale verktøy, men bare 4 av 10 mener de har behov for opplæring i redigering av film eller lyd. Det betyr ikke at flertallet av lærere mener at de kan nok om filming, men at de mener at bruk av film er mindre viktig.

79 prosent av studentene sier at de har hatt undervisning i kildebruk og referansehåndtering, som over 8 av 10 studenter mener er viktig. Det er 11 prosent mer enn gjennomsnittet for UH-sektoren. 5 av 10 mener at det er viktig å få undervisning i høgskolebibliotekets digitale tilbud. Omtrent like mange oppgir at de har fått slik undervisning og det samsvarer med antallet som faktisk deltar på biblioteksundervisning ved HIOA. Det kan man tolke slik at etterspørselen er dekket, men det kan også være slik at de som deltar på slik undervisning også får øynene opp for at det er viktig å lære om digitale kunnskapskilder. Tilbud om slik undervisning gis i prinsippet til alle studenter, men det er avhengig av et ønske fra faglæreren. Det er svært varierende: Alle helsefagstudenter får biblioteksundervisning, svært få ingeniør og lærer-studenter.

Lite bruk av film og filmede forelesninger. Bare 1 av 10 lærere har noen gang vist til eller tatt i bruk film og lydopptak fra egen institusjon. Det er svært mye lavere enn ved andre høgskoler der 4 av 10 bruker filmopptak enten slik at studentene forutsettes å ha sett en film før forelesning, eller visning i forelesningen eller til bruk i ettertid. Svært få studenter mener at filmede forelesninger vil bety at man ikke møter til den fysiske forelesninga. Det er overraskende at HIOA skårer dårligere enn andre institusjoner på dette området, men det burde være et område der det burde kunne være lett å få til økt digital bruk. Medieavdelingen ved Læringssenter og bibliotek filmer mange konferanser, lager undervisningsfilm på oppdrag samt filmer forelesninger.

Det nye LæreVerkStedet ved Læringssenter og bibliotek tilbyr hjelp til egen filming og det er opprettet studio for selvbetjent opptak i tillegg til at svært mange undervisningsrom har Mediasite-utstyr der opptak kan skje automatisk. Læringssenter og bibliotek har etablert et eget filmarkiv der undervisningsfilm blir tilgjengelig: http://film.hioa.no. Det har imidlertid til nå vært lite fokus på «flipped classroom» og «blended learning» ved hjelp av disse digitale teknologiene fra fakultetene og høgskolens ledelse.

Hvem driver fram digitalisering? 7 av 10 lærere mener at det digital bruk drives fram av de fagansatte. Det mener også 9 av 10 instituttledere. Bare 20 prosent av lærerne mener at ledelsen er en pådriver. Kun 2 prosent av lærerne sier at bruk av digital verktøy er et tema i medarbeidersamtalene og ingen mener at bruk av digital verktøy vurderes positivt ved lønnsforhandlinger. Både instituttledere og fagansatte peker på at kompetansehevinga blant ansatte skjer gjennom ansattes frivillige deltakelse på kurs. Instituttlederne peker at hjelp til lærerne gis hovedsakelig i form av brukerstøtte på arbeidsplassen (88 prosent), kolleger (64 prosent) eller biblioteket (48 prosent). Samtidig mener nesten 7 av 10 studenter at lærerne gir dem for dårlig opplæring.

52 prosent av instituttlederne ved HiOA har ikke noe tro på strategier og handlingsplaner. Det er 21 prosent mindre enn gjennomsnittet for UH-sektoren. Men 100 prosent av instituttlederne har stor tro på ildsjeler! Ellers tror de på at digitale verktøy må inn i arbeidskrav og bli integrert i måten lærerne jobber på.

Oppsummert vil jeg prøve meg på følgende anbefalinger: Blant studentene er det stor velvilje til økt digital bruk i undervisninga. Men skal vi lykkes å øke bruken av digitale verktøy, digitale kunnskapskilder, digital undervisning så må den enkelte lærers kompetanse heves. Samtidig må digitaliseringa internaliseres i den enkeltes måte å jobbe på. Dessuten er digitalisering ikke bare en ting, men mange og må involvere hele høgskolen. Det er en ny måte å jobbe på og må forankres der lærerne jobber – på fakultetene og instituttene. Implementering av digitale verktøy vil måtte skje på mange områder: Studieadministrative systemer, lærebøker og digitalt undervisningsmateriale slik som MOOCer, digitalt utstyr og programvare.

Sannsynligvis er det ikke hensiktsmessig å sentralisere digital støtte som om det handler om en enkelt ting. Det kan hindre at digitaliseringa  implementeres i arbeidshverdagen. Da blir det en oppgave som kommer i tillegg til andre oppgaver – oppskriften på ikke å lykkes. Og: Framfor store strategier er det behov for praktiske resultater og tiltak. Studentene påpeker behov for økt kompetanse hos lærerne og lærerne etterspør kurs. Samtidig er det få yrkesgrupper som har fått så mye digital opplæring som lærere. Slik opplæring har ingen betydning om ikke det skjer sammen med endring i måten man jobber på. Altså ikke bare fokus på opplæring, men på bruk og digital produksjon.