— Det er dramatiske funn dersom ni av ti lever med troen i skapet, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde. Han forbereder kristne studenter på en hard og ny hverdag i akademia. Bildet er fra studiestart ved Universitetet i Oslo. Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold
— Det er dramatiske funn dersom ni av ti lever med troen i skapet, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde. Han forbereder kristne studenter på en hard og ny hverdag i akademia. Bildet er fra studiestart ved Universitetet i Oslo. Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Kristne studenter blir forberedt på å møte «aggressive og latterliggjørende holdninger» i akademia

Studiestart. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag holder seminar for å forberede kristne studenter på møte med lærere som kan være «aggressive til alt som lukter av kristenmannsblod».

Publisert   Sist oppdatert

Sekulariseringen gjør at mange studenter er skap-kristne, mener generalsekretær Karl-Johan Kjøde i den kristne studentorganisasjonen Laget NKSS.

Tre av fire kristne studenter snakker ikke om troen sin med mindre de blir spurt direkte, ifølge en undersøkelse fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget NKSS). De forbereder studentene på nedsettende holdninger de kan møte i akademia. Både fra medstudenter og forelesere.

Under den årlige, kristne ungdomsfestivalen UL (Ung Landsmøte) i sommer holdt Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) seminar for å forberede unge kristne på studielivet.

Vi har erfaringer med at forelesere uttaler seg langt utover det som er fagområdet deres. De har et ansvar om ikke å blande inn naturalistisk metode med naturalistisk filosofi.
Karl-Johan Kjøde
Generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget)

I seminarbeskrivelsen skriver Laget blant annet: «Studietiden byr på mange nye utfordringer. Et ferskt sosialt miljø, en ny hverdag og medelever og lærere som kan være aggressive til alt som lukter av kristenmannsblod».

Det var Dagen som først omtalte saken (bak betalingsmur).

Hans Christian Bergsjø, lagsarbeider for region Øst, holdt foredraget. Han mener sekularisering gjør det vanskelig å være kristen student i dag.

Fakta

Laget NKSS

Lagsbevegelsen består av alle unge og gamle som deler en felles visjon om å gjøre Jesus kjent på alle skoler og studiesteder i Norge, så han blir trodd, elsket og etterfulgt.

Laget, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS), ble stiftet 1924 da en konservativ og pietistisk fløy brøt ut av Norske Studenters Kristelige Forbund (nå Norges Kristelige Studentforbund) og dannet sin egen organisasjon med et mer vekkelsesbetont og dogmatisk konservativt preg .

Laget NKSS (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) består av rundt 200 lokallag og 4.000 medlemmer, fordelt på ungdomsskoler, videregående skoler og studiesteder.

KIlde: Store norske leksikon og NKSS

— Det er vanskelig i dag å hevde at kristen tro er objektiv sann, sier Bergsjø til Dagen.

Generalsekretær for Laget, Karl-Johan Kjøde, bekrefter ovenfor Khrono at de kjenner til flere studenter som har opplevd tildeles aggressive eller latterliggjørende holdninger rundt sin kristne tro, både fra lærere og medstudenter.

— Mitt inntrykk er at mange kristne studenter får en aha-opplevelse tidlig i studiet, kanskje allerede første forelesning. De kan for eksempel oppleve at foreleser snakker nedsettende om troen deres, eller at den er uforenlig med studiet de går på, sier Kjøde til Khrono.

Flere mener troen ikke er en privatsak

Laget er en kristen skole- og studentorganisasjon med i overkant av 200 grupper over hele landet.

Hans Christian Bergsjø, lagsarbeider for region Øst, holdt foredrag om skapkristne studenter under festivalen UL i sommer. Foto: Laget
Hans Christian Bergsjø, lagsarbeider for region Øst, holdt foredrag om skapkristne studenter under festivalen UL i sommer. Foto: Laget

Studentlagene er organisert av og for studenter. Virksomheten innebærer alt fra møter og bibelstudier til skepsisuker og arrangementer med gjesteforelesere.

Fakta

Lagets studentundersøkelse 2019

Undersøkelse gjennomført av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget).

Undersøkelsen hadde blant annet som mål å kartlegge hvordan kristne studenter lever ut sin kristne tro, og forstå på hvilken måte studentene snakker om troen i det praktiske studielivet.

Totalt deltok 1100 studenter i undersøkelsen. 910 oppga studiested:

  • 23,4 prosent studerte lærer og pedagogiske fag.
  • 18,6 prosent studerte ingeniør og arkitekt
  • 16,8 prosent studerte helse og sosialfag'
  • 9,9 studerte teologi
  • 7,9 studerte økonomi og administrative fag

I spørreundersøkelsen ble respondentene stilt flere spørsmål knyttet til religiøs åpenhet i studielivet.

  • 93,7 prosent er ikke enige i at troen bør være en privatsak
  • 91,1 prosent tror kristne studenter lever helt eller delvis «inni skapet»
  • 67,2 prosent snakker ikke regelmessig om troen sin med ikke-kristne medstudenter
  • 76,6 prosent tar ikke opp kristen tro med mindre de blir spurt direkte

På spørsmål om årsaker som hindret studentene fra å være åpne, svarte respondentene følgende
(i svært stor grad - i stor grad - i noen grad - i liten grad - i svært liten grad):

  • Unngå å bli mislikt (2,6% - 10,5% - 37,7% - 30,9% - 18,4%)
  • Støte noen med budskapet (0,7% - 8,8% - 35,0% - 34,4% - 21,1%)
  • Assosiert med ekstreme holdninger (2,4% - 11,0% - 31,0% - 25,3% - 28,7% - 1,6%)
  • Vet ikke hva jeg skal si (5,4% - 21,5% - 36,8% - 22,7% - 13,6%)
  • Unngå å bli oppfattet som mindre intelligent (1,2% - 4,3% - 13,8% - 23,7% - 55,4% - 1,6%)
  • Unngå å bli oppfattet som dobbeltmoralsk (1,1% - 4,8% - 15,0% - 37,8% - 41,4%)

Kilde: Lagets studentundersøkelse

Tidligere i år gjennomførte Laget en undersøkelse blant sine studentmedlemmer, hvor de så nærmere på åpenhet rundt kristen tro i studielivet.

Totalt svarte 1100 kristne studenter på spørreundersøkelsen. Videre foretok Laget dybdeintervjuer med enkelte studenter. I undersøkelsen kom det fram at 91,1 av respondentene trodde kristne studenter lever helt eller delvis «inni skapet» hva gjelder kristen tro.

Videre opplyste 93,7 prosent at de mente troen ikke var en privatsak. Allikevel svarte 76,6 prosent at de ikke snakker om sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål om den, til tross for at de tilbringer sju timer i uken i menigheten sin.

To av tre snakker ikke regelmessig om troen sin med sine ikke-kristne medstudenter.

På spørsmål om årsaker som hindret dem i å snakke om troen sin, svarte flest «jeg vet ikke hva jeg skal si.» Noen svarte også for å unngå å bli mislikt, eller bli assosiert med ekstreme holdninger.

«Man er alltid på defensiven»

Kjøde mener en av de vanskeligste utfordringene kristne studenter møter i akademia er den såkalte konflikthypotesen. Det vil si at studentene blir fortalt at troen deres er uforenelig med faget de har begitt seg ut på.

— Vi har erfaringer med at forelesere uttaler seg langt utover det som er fagområdet deres. De har et ansvar om ikke å blande inn naturalistisk metode med naturalistisk filosofi, sier han.

I undersøkelsen har Laget snakket med flere studenter som opplever det som utfordrende å være åpen om sin tro på studiestedet.

En sier: «Det er litt vanskelig da, å skulle snakke om tro - man er alltid på defensiven, mange angrep, og samtidig er de ganske uvitende om troen. De setter deg veldig fort i bås (...). Skjønner at mange ikke vil være ærlig med troen sin da.»

En annen uttalte følgende: «For min del har utfordringen først og fremst bestått i å stå av den første stormen og så svare etter beste evne - for det er jo ikke til å unngå at for dem blir jeg en slags personifisering av denne troen, og det er jo en gave og en utfordring.»

Kjøde sier det er uheldig at kristne studenter er gjenstand for urimelig kritikk, som igjen kan bidra til at de føler seg fremmedgjort i akademia. Han sier Laget ønsker at kristne studenter skal kunne leve naturlig og åpent om sin tro på studiestedet.

— Vi mener alle skal få tenke og tro det de vil. Som kristne tror vi dette er gode nyheter for alle, sier han.

— Uheldig hvis folk blir latterliggjort

Organisatorisk nestleder i Kristelig folkepartis ungdom (KrFU), Edel-Marie Haukland, sier hun selv har vært åpen om sin kristne tro som student, og at hun stort sett har blitt møtt med nysgjerrighet blant sine medstudenter.

— Jeg har hatt veldig positive opplevelser. Noen har også vært litt skeptiske i starten, og sagt ting som «jeg visste ikke at kristne kunne være sånn.»

Haukland har studert i to år, først filosofi i Bergen, så teologi på Meninghetsfakultetet (MF) i Oslo. Hun sier det er studier hvor det er naturlig å være åpen om sine livssyn.

— Samtidig er det veldig uheldig hvis andre har opplevd latterliggjøring eller ubehag på studiet. Når man er på en utdanningsinstitusjon er man der for å lære og utfordre seg selv, og da burde man bli møtt med respekt, sier hun, og legger til:

— Kristne kan også si mange ting som kan virke fremmedgjørende for andre, og det bør vi være bevisste på. Men det skal ikke være sånn at man ikke tør å snakke.

Organisatorisk nestleder i KrFU, Edel-Marie Haukland, sier hun selv har positive erfaringer som åpen kristen og student. Hun oppfordrer andre kristne studenter til å finne trygge fellesskap hvor man kan utfordre og utvikle seg selv. Foto: Astrid-Therese Theisen
Organisatorisk nestleder i KrFU, Edel-Marie Haukland, sier hun selv har positive erfaringer som åpen kristen og student. Hun oppfordrer andre kristne studenter til å finne trygge fellesskap hvor man kan utfordre og utvikle seg selv. Foto: Astrid-Therese Theisen

Finn et godt fellesskap, og snakk med medstudentene

Haukland har selv snakket med studenter om hvordan man kan være åpen om sin tro på studiestedet, og hva slags spørsmål man bør være forberedt på å få.

Hun sier kristne, ferske studenter kanskje ikke er så vant til å få troen sin utfordret.

— Noen har en bakgrunn hvor de sjeldent har fått troen sin utfordret på en slik måte som den kan bli i en studiesituasjon. Samtidig er spydighet helt uakseptabelt. Alle bør bli møtt med respekt.

Når man er på en utdanningsinstitusjon er man der for å lære og utfordre seg selv, og da burde man bli møtt med respekt.
Edel-Marie Haukland
Student og organisatorisk nestleder, KrFU

Hennes råd til studenter som ønsker å være åpne om troen sin, er å finne gode fellesskap på studiestedet hvor de kan utfordre og utvikle seg selv.

— Snakk også med dine medstudenter om troen din, selv om det kanskje tar litt tid å være helt åpen. Jeg har selv opplevd at folk er nysgjerrige, og da kan man stille litt rare spørsmål, men ikke vær redd for det, sier Haukland.

Tror religion ansees som mindre viktig

Kjøde sier Laget ikke er sjokkert over tallene i undersøkelsen, men at de allikevel er overrasket over at så mange kristne studenter ikke er åpne om troen si.

— Det er dramatiske funn dersom ni av ti lever med troen i skapet, ettersom troen ikke er et klesplagg, men en identitet man smykker seg med. Mange bruker opptil sju timer i menighetene de tilhører, men unnlater allikevel å snakke om det mest identitetsskapende i livene sine, sier han, og legger til:

— Disse folkene mener også at troen ikke er en privatsak, og at man skal kunne snakke om det. Allikevel velger mange å leve som om det er en privatsak.

Han tror funnene skyldes at det generelle samfunnet har blitt mer sekularisert, og at det religiøse ansees som mindre viktig og mer privat.

— Særlig på fest er religion et ikke-tema, og mange opplever det nok som vrient å snakke om, sier Kjøde.

Vil ikke skape frykt

Kjøde sier Laget ikke har som hensikt å svartmale akademia, men at de med seminar som på festivalen UL ønsker å gi et nyansert og helhetlig bilde av hvordan kristne studenter opplever studietiden.

Mitt inntrykk er at mange kristne studenter får en aha-opplevelse tidlig i studiet, kanskje allerede første forelesning. De kan for eksempel oppleve at foreleser snakker nedsettende om troen deres, eller at den er uforenelig med studiet de går på.
Karl-Johan Kjøde
Generalsekretær, Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag

— Vi ønsker også at så mange kristne som mulig er i den offentlige skole gjennom hele studieløpet, og at de skal få delta i samfunnslivet innen alle sfærer.

Som en del av seminarene på festivalen UL setter Laget opp case-scenarier, hvor de presenterer publikum for mulige spørsmål og problemstillinger de kan møte i studietiden.

Kjøde understreker at Laget ikke ønsker å skape frykt rundt hvordan det er å være kristen og student i Norge i dag.

— Snarere tvert imot ønsker vi å snakke om hva man kan forvente i akademia med en grunnleggende identitet som kristen. Vi tror dette er en nyttig øvelse for mange.

— Dere sier kristne studenter kan møte aggressive og latterliggjørende holdninger i akademia. Tror dere ikke det tegner et fryktbilde?

— Nei, vi tror heller det kan bidra til å skape et realistisk bilde. Sannheten er at akademisk ansatte må være bevisst hva de snakker om, og hva som er utenfor deres fagfelt. Undervisere må være bevisste at de er ledere i samfunnet, og har definerende makt både i og utenfor klasserommet, avslutter Kjøde.