Derfor vil vi digitalisere

Vi i Studentparlamentet har i høst gjort digitalisering til vår fanesak og utfordret både det nye rektoratet og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i sin helhet til å utforme klare mål og en klar strategi for hvordan vi skal digitalisere hverdagen ved høgskolen. Vi har blitt møtt med interesse og mange positive tilbakemeldinger fra flere hold. Det har blitt klart for oss at dette var noe som lå latent ganske mange steder rundt omkring på høgskolen.

De siste månedene har vi fått innblikk i de ulike prosjektene og arbeidene som blir gjort ved HiOA og det er mye spennende som skjer. I den samme tidsperioden har vi sett to store utfordringer som vi står ovenfor på HiOA: 

• Mangelen på en helhetlig plan for alle de ulike aspektene ved digitalisering,
• og undervisningskulturen.

Ledelsen har satt i gang for å få på plass en plan, men når det kommer til kulturen knyttet til undervisning, har HiOA fremdeles et stykke å gå.

Når vi snakker med forelesere og lærere om digitalisering er alle positive frem til ønsket om å digitalisere undervisningen. Da er det flere som blir skeptiske, og med god grunn. Det man gjerne forbinder med digitalisering av undervisning er at forelesningene blir filmet og gjort tilgjengelig på nett slik at studenten ikke trenger å møte opp og aldri trenger å være i samme rom som foreleseren. Jeg vil tro at de fleste lærerne vil være enig med meg i påstanden om at møte mellom student og foreleser stimulere til mer og bedre læring enn å sitte foran en pc-skjerm å se en video med den samme foreleseren. Derimot skjer dette liten grad ved flere av de store studiene på HiOA.

Flere av utdanningene ved HiOA i dag har store forelesninger med et høyt antall studenter, gjerne flere hundre. Denne formen for undervisning gjør studenten til en passiv tilskuer som kun mottar kunnskap, som et glass som fylles opp med vann. Vi i Studentparlamentet vil at man skal legge til rette for læringsarenaer og undervisningsformer hvor studenten er i mer direkte kontakt med læreren. Gjennom dialogen kan man skape ny kunnskap både for student og lærer, og ikke bare fylle opp hodene til studentene med foreleserens allerede eksisterende kunnskap.

Forelesningen var opprinnelig ment for å formidle innholdet i bøker ettersom at den jevne student hadde verken tilgang, råd eller evne til å få lest bøkene selv. Gjennom en digitaliseringen av undervisningen skal vi ikke bare mediere forelesningen fra en formidlingsform til et annen, men derimot endre hele måten vi underviser på.

Innholdet i de vanlige forelesningene skal i større grad bli en del av pensumet, og tiden som ville blitt brukt til forelesninger skal brukes til møter mellom lærer og mindre grupper av studenter. På den måten kan man i større grad jobbe med oppgaver knyttet til materialet, og åpne opp for diskusjon og dialog om innholdet

Skal all undervisning gå over nett? Skal vi putte masse teknologi i alle former for undervisning? Svaret er nei. Siden HiOA har mange profesjonsutdanninger har man også mange utdanninger med mye praktisk undervisning. Det finnes andre utdanninger på universitetene og høgskolene i Norge som har større utfordringer enn det vi har. Allikevel burde HiOA gå i spissen for en utvikling som uansett vil komme i hele sektoren.

Høgskolen skal forberede sine studenter til den hverdagen som venter dem etter endt utdanning, og da må vi tilpasse oss det samfunnet vi er i og den hverdagen og de behovene studentene har. Vi vil ikke senke antallet undervisningstimer, men styrke kontakten mellom student og lærer. Dette vil kreve en mer aktiv student, som til gjengjeld vil få mye mer ut av utdannelsen sin, og en aktiv lærer som ikke bare får formidlet sitt fag, men muligheten til å utvikle seg selv som pedagog og fagperson.

Til alle forelesere: Vi vil møte dere mer, diskutere mer med dere og jobbe mer med dere. Derfor vil vi digitalisere undervisningen. Vi vil se mer til dere, ikke mindre.