Lager prøverom for digital undervisning

Rett på nyåret lyser Høgskolen i Oslo og Akershus ut en ny prosjektlederstilling for ecampus-satsingen. Studiedirektør Marianne Brattland har og skal fremdeles ha, det øverste ansvaret for arbeidet. Prorektor Olgunn Ransedokken følger arbeidet i rektoratet og Tengel Aas Sandtrø skal inn i en mer operativ rolle i ecampusarbeidet.

— Den klart viktigste og synligste satsingen i 2014 blir etableringen av to profesjonslaboratorier (prolab), eller digitale prøverom, på høgskolen. En i Pilestredet og en på Kjeller, forteller Marianne Brattland.

Den økonomiske rammen for rommet i P46 er på 1 million kroner, men Brattland tror ikke de vil bruke fullt så mye. 

— I disse prolabben skal vi prøve ut realistiske fysiske og teknologiske løsninger for den pedagogiske praksisen vi har lyst til å ha. Det handler om å bygge prototyper på framtidens undervisningsrom, fortsetter Brattland.

Vi treffer både henne, Tengel Aas Sandtrø og Olgunn Ransedokken en travel desemberdag.

Her skal prosjektrommet være

De tre tar oss med til rommet der prosjektrommet, omtalt som prolab, skal være Pilestredet. Det er i første etasje i P46, et langt høystrakt rom, som skal innredes med gruppebord og felles skjermer.

— På høgskolen i Sør-Trøndelag har de hatt slike prosjektrom lenge, og vi tar med oss deres erfaringer når vi nå bygger våre. Det skal bli åtte gruppebord med plass til seks studenter ved hvert bord. Det blir felles skjerm på hvert bord, samt store skjermer som bordene kan dele. Det er lagt opp etter «bring your own device» og man skal kunne koble seg på den pc-en eller nettbrett man har med seg, forteller Sandtrø.

Et tilsvarende rom skal også bygges på Kjeller.

(En skisse av funksjonene i prolabbene. Kilde: HiOA)

Mer og bedre samarbeid

— Khrono har denne høsten besøkt mange enkeltprosjekter der digitale verktøy og video teas i bruk i undervisningen. Alle vi har snakket med etterlyser bedre samordning av aktiviteter og større muligheter til samarbeid på tvers av fag og fakultetsgrenser. Blir det orden på dette i 2014?

— Et godt spørsmål. Dette med samarbeid og synliggjøring av prosjekter står høyt oppe på agendaen for alle oss som er involvert i ecampusarbeidet, sier Brattland.

Hun trekker fram at man nå har etablert en ressursgruppe for ecampus-satsingen, der det sitter fagfolk fra alle fakulteter og sentre på høgskolen.

— De enkelte prosjektene skal etableres og styres gjennom instituttene og deres ledere. Instituttene tar så med seg sine prosjekter fram til ressursgruppen. Jeg tror også vårt etablerte samarbeid med fremragende profesjonskvalifisering (FPK) vil være med på å synliggjøre de ulike aktivitetene, legger Brattland til.

Frikjøp av fagfolk

De tre understreker at de er godt klar over at det å ta i bruk nye verktøy eller legge om undervisningsmetoder tar tid.

— Derfor etablerer vi ordninger der ansatte kan søke seg «frikjøpt» for å få utvikle undervisningsmetoder eller materiell eller prøve ut nye verktøy, forteller Brattland.

Frikjøpet organiserer i den såkalte «linjen», det vil si at det organiserer gjennom instituttet og deres ledere som igjen sender innspill til ecampus-ledelsen.

— Gjennom medieseksjonen og Sandtrø har allerede mange fått direkte kontakt og hjelp og inspirasjon i sine digitale forsøk, og det blir enda flere i 2014, fortsetter Brattland.

Sandtrø legger til at de per i dag har 13 prosjekter der det er søkt om frikjøp av fagpersonale.

— Og vi håper på flere søknader i 2014, sier Sandtrø.

Satsingen på «frikjøp» av fagpersonale på denne måten er forøvrig helt i tråd med sentrale forslag som ligger i MOOC-utvalgets første delrapport som ble overlevert kunnskapsministeren sist fredag.

— Det pedagogiske i sentrum

Prorektor Olgunn Ransedokken minner om at det hele tiden vil være bedre kvalitet i undervisningen og større pedagogisk effekt for studentene, som er det viktigste i arbeidet med å utvikle HiOAs egen ecampus.

— For meg blir satsningen på ecampus et ekstra verktøy for økt satsning på kvalitet i utdanning, sier Ransedokken.

— Verktøyene er bare virkemidler, det viktigste spørsmålet vi hele tiden må stille oss er om den pedagogiske effekten blir bedre av de nye undervisningsformene eller vurderingsløsninger vi utvikler, sier hun.

— Ikke alle nye løsninger vil ha forbedringseffekt i stor målestokk, men for å finne ut av hva som fungerer, må vi våge å prøve ut forskjellige opplegg. Ikke alle vil ha den effekten vi ønsker oss, men den viktigste målestokken må hele tiden være det pedagogiske resultatet av prosjektene, sier Ransedokken.