Vil ha mer dyrevelferd inn i veterinærutdanningen

Forsker ved veterinærhøgskolen, NMBU, Karianne Muri, ønsker at alvorlig vanskjøtsel i landbruket, fysisk og seksuell mishandling av dyr, «dyresamling» og samtaleteknikk med overgriper og offer, skal bli en mye større del av veterinærstudiet.

— Det er ikke nok med én forelesning om vanskjøtsel og mishandling av dyr, slik det er i dag, men det skal rettes opp i nå med ny studieplan, sier Muri til Khrono.

Hun understreker at dette temaet både handler om alvorlig vanskjøtsel i landbruket, fysisk og seksuell mishandling av dyr, og det som kalles «dyresamling» - de som skaffer seg så mange dyr at de ikke er i stand til å ta vare på dem.

— Det ender ofte med alvorlige dyrevelferdsproblemer, forteller Muri.

Nå fremmer hun forslag om at temaet skal få langt større plass i veterinærutdanningen, og hun får støtte både fra studentene selv, men også dyrevernorganisasjonen Noah og Norges Bondelag.

Kan handle om psykiske problemer

Muri trekker fram at når det gjelder dårlig dyrehold innenfor landbruket er en del av de mest alvorlige vanskjøtselsakene også knyttet til psykiske helseproblemer hos bonden.

— En veterinær kan selvsagt ikke stille en diagnose på et menneske, men det er greit å vite litt om hva som er kjennetegnene på vanlige psykiske helseproblemer, som depresjon og angstlidelser. Norske gårdbrukere har høy risiko for å utvikle slike lidelser, sier hun.

Muri forteller at Anne Rønneberg - tannlegen som oppdaget hvordan overgrep mot barn kan oppdages tannteknisk, og fikk dette inn på pensum for tannlegestudentene, er en inspirasjonskilde.

Hun trekker fram at veterinærene bør ta seg tid til å prate med bonden og være oppmerksom på andre ting enn den avgrensede oppgaven de har kommet for.

Oppfordrer til tidlig bevisstgjøring

Muri mener det er viktig å lære om dette allerede fra starten av studiet. Veterinærstudentene bør også lære hvordan de kan dokumentere og samle inn bevis, og hvordan de kan snakke med dyre-eier i en kritisk situasjon.

— Har man ikke lært dette, kan det blir veldig vanskelig når situasjonen først oppstår. Da kan man føle seg utrygg, sier hun.

Ved mistanke om mishandling eller vanskjøtsel av dyr skal politi eller Mattilsynet kontaktes, forteller Muri.

— Hvis man mistenker at et dyr er skadet med vilje, mener jeg at både Mattilsynet og politiet bør varsles. Veterinæren bør også si i fra til hver av disse etatene at den andre etaten er varslet, slik at de kan kommunisere med hverandre og samarbeide, forteller Muri.

Student støtter initiativet

Veterinærstudent på NMBU og avtroppende leder i Veterinærmedisinsk Studentråd, Helga Lindheim, sier til Khrono at hun synes det høres lurt ut å få enda mer undervisning og fokus på disse områdene. Hun mener det er reelle problemstillinger som veterinærer kan stå overfor både i felt og i klinikken.

— Vi har fått innføring i hva man skal se etter når det kommer til vold mot dyr og vanskjøtsel, men etter min mening kan vi godt bli enda bedre trente i dette viktige temaet, sier hun til Khrono.

Hun mener veterinærer har en særs viktig rolle i å kunne oppdage vanskjøtsel og vold.

— Vi er kanskje i en særposisjon med tanke på at kunder ofte bruker de samme klinikkene eller praktiserende veterinærer i felt. Det gjør at vi er i stand til å plukke opp gjentatte tilfeller av liknende skader på dyr fra samme eier, sier hun og fortsetter:

— Jeg ser for meg at det likevel er en stor utfordring for veterinærer å kunne være sikker på at det er vold man står ovenfor, da det er et stort spekter fra normalt skjøtsel og behandling av dyr til alvorlig vanskjøtsel og vold. Desto viktigere tror jeg det er at vi får god innføring i disse temaene i utdannelsen og i kursing som ferdige veterinærer, sier hun.

Jobber med nye studieplaner

— Det var ikke før på begynnelsen av 2000-tallet at disse temaene begynte å bli studert vitenskapelig innenfor veterinæryrket, forteller Muri til Khrono.

Forskning på gjenkjenning av mishandling og vanskjøtsel av dyr, såkalt varselflagg, er et relativt nytt forskningsfelt.

Da Karianne Muri, skulle forelese på Politihøgskolen i 2015, kom hun over noe hun opplevde som ny og interessant forskning.

— Jeg satt meg da inn i det som er kriminell adferd overfor dyr, og det slo meg at dette underviser vi ikke veterinærstudentene i, sier Muri til Khrono.

— Jeg har de siste årene bygget opp egen kompetanse på tematikken og prøvd å bevisstgjøre studentene om dette, men med veldig begrenset undervisningstid. Vi har også avholdt to etterutdanningskurs på Veterinærhøgskolen, forteller Muri.

Men nå håper hun denne kompetansen kommer tydeligere inn i studiet.

— Det pågår et arbeid med å lage ny studieplan både for veterinærstudiet og dyrepleiestudiet - sånn sett kom dette temaet opp på et beleilig tidspunkt, sier hun.

Muri sier hun har kommet med innspill og at hun har fått positive signaler fra dem som jobber med studieplanen.

— Det gjenstår å se hvor bredt og grundig det ender opp med å bli dekket, sier hun.

Landbruksnæringen må ta ansvar

Muri ble rystet over NRK-dokumentaren som viste svært dårlige forhold i norske grisefjøs, men tror at dette først og fremst handler om dårlige holdninger.

— Det er vanskelig å forstå at enkelte gårdbrukere har så grunnleggende dårlige holdninger. De ser seg kanskje blinde på kulturen i deres eget fjøs, og begynner så å rettferdiggjøre oppførselen sin for seg selv og andre. Vi så jo i programmet at de ikke skammet seg for å oppførselen sin, og til og med lærte den bort, sier hun.

Muri mener landbruksnæringen har en skikkelig jobb å gjøre med holdninger.

— Vi kan ikke akseptere at slik mishandling forekommer. Dette handler nok også om selve produksjonssystemet og hvordan næringen selv følger opp gårdbrukerne. Jevnlig oppdatert kompetanse på dyrevelferd og fokus på gode holdninger er viktig, sier hun.

— Veterinærer har selvsagt et ansvar for å være tydelige på hva som er god og dårlig dyrevelferd, og si tydelig i fra når de ser noe uakseptabelt, men samtidig vil jo de færreste av de som ellers sparker og slår grisene gjøre det når veterinæren er til stede, sier hun.

Sammenheng mellom vold mot mennesker og vold mot dyr

Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker har etterhvert har blitt godt dokumentert, forteller Muri.

— I de familiene der det utøves vold mot mennesker, er det større risiko for at det vil utøves vold mot dyr, og omvendt, sier hun.

Det å være voldelig mot dyr er en del av annen voldelig og antisosial adferd.

— Den voldelige adferden rettes gjerne ikke isolert mot dyr, sier hun.

Hun forteller at det pleier å være overlapp i skadetyper som barn og familiedyr utsettes for.

— Man ser også en overlapp i type vold som barn og familiedyr utsettes for, sier hun.

Hun forteller at kvinner som lever i voldelige relasjoner også ofte kvier seg for å oppsøke hjelp på krisesentre, fordi partneren kan true med å mishandle eller drepe dyret deres, om de går. Hun sier at noen ganger kan eneste mulighet være å snakke med veterinær.

— Veterinæren skal ikke direkte gripe inn for å hjelpe et voksent voldsoffer. Unntaket er hvis avvergingsplikten gjelder, i tilfeller der det er mest sannsynlig at en straffbar handling vil skje, som f.eks. alvorlig mishandling. Men det er viktig at veterinæren er klar over sammenhengene, når de får inn pasienter med mulig påførte skader. Den som kommer på klinikken kan være gjerningsperson eller kanskje selv et offer. Da er samtaleteknikk viktig, sier hun.

— Dyrelegen må alltid støtte, vise omsorg og bekrefte at de skjønner alvoret hvis et offer velger å fortelle om vold eller overgrep. De må klare å uttrykke at de tror på offeret og så kan de oppfordre offeret til å ta kontakt med hjelpeinstanser som krisesentre, sier hun.

Muri er opptatt av at de som jobber med vold mot mennesker også må være klar over sammenhengen.

— Det er sjelden at Mattilsynet får varsel fra for eksempel barnevern eller helsepersonell om mistanke om dyremishandling. Her er det faktisk en spesiell åpning for å varsle. Det er viktig å huske på at Mattilsynet og privatpraktiserende veterinærer ofte kan sitte på viktig informasjon for politi og barnevern. Her er det et behov for tettere kommunikasjon mellom etatene, sier hun.

Støttes av Bondelaget og Noah

Både Norges Bondelag og dyrevernorganisasjonen Noah er positive til initiativet.

Leder av Noah - for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, som selv er utdannet veterinær, sier at da hun var student savnet de mer opplæring om dyrevelferd.

— Noah vil gi stor støtte til å legge mer vekt på dyrevelferd, dyrs opplevelser og vold mot dyr i et slikt studie. Det er bare de siste årene at dyremishandling og vanskjøtsel har kommet inn i søkelyset hos etterforskere, sier Martinsen til Khrono.

— Det er ofte veterinærer som ser bevisene på mishandling først, men hittil har ikke norske veterinærer hatt noe trening i å avdekke dette. Hvis folk finner døde eller mishandlede dyr kommer de til veterinæren med det. Det er viktig at veterinærene er oppmerksomme på hvordan de kan samle bevis og bistå i etterforskninger, sier hun.

— Veterinærer kan og oppdage ulovligheter i landbruket. Det er nok mange veterinærer som tenker at det er andres oppgave, at de ikke kan gjøre noe med det, men det kan de jo, sier Martinsen.

2. nestleder i Norges Bondelag, Frøydis Haugen, sier til Khrono at de som ikke behandler dyrene sine godt trenger at noen ser det, slik at det kan stoppes.

— Alle dyr som står i norske fjøs skal ha det godt. Alle tiltak som kan styrke det er vi positive til. Veterinærene er oftest innom i et fjøs. Sånn sett kan det være riktig plass å begynne. Det kan også være ting i et fjøs som utløser sykdom eller skade, som bonden ikke ser så godt. Da er det bare bra om dyrlegen kan komme med gode råd som hindrer vanskjøtsel og legger til rette for god dyrevelferd, sier Haugen til Khrono.