Slik skal de hjelpe deg å sovne

— Det er nok mange som sliter i dag uten å være klar over det.

Håkon Krogh vandrer gjennom gangene i VM-paviljongen på NTNU — en brakke i utkanten av NTNU-campus, også kjent som Gründerbrakka.

— Det er jo ikke så uvanlig at folk har det sånn; de er trøtte, fungerer ikke uten kaffe, gjesper hele dagen. De eksisterer ikke sånn som man skulle ønske. Og så ser de alle andre veier enn på søvnen.

Faktisk sliter hver tredje voksne person med innsovning av og til, og så mange som 15 prosent kan lide av insomni, eller søvnløshet.

Det er den vanligste søvnforstyrrelsen, og det er her Krogh kommer inn.

Krogh, og selskapet han startet, Drowzee.

Lærer hjernen å sovne på egenhånd

— Vi utvikler et behandlingshjelpemiddel for søvnforstyrrelser. Så det vi ønsker å hjelpe til med, er at folk sovner fortere om kvelden, forklarer Krogh.

Han forsvinner inn på kontoret til Drowzee, oppe i andre etasje i Gründerbrakka.

— Det er en løsning basert på nevrofeedback, så det er en måte å trene hjernen på.

I dag finnes det ikke så mange alternativer for folk som sliter med innsovning. En løsning er sovemedisiner, men de har gjerne uheldige bivirkninger, og er i verste fall avhengighetsskapende.

Det hadde vært bedre om hjernen bare kunne lært seg å sovne på egenhånd.

— Det er det som er tanken, sier Krogh.

— En fin analogi er å trene på å sykle. Da er du avhengig av balanse- og synsevnen din for å bli bedre. På samme måte kan du trene på innsovning. Det er egentlig en mental ferdighet, så man trenger en eller annen form for kompass eller styringsevne.

En mulighet kan være å måle elektriske frekvenser i hjernen.

Tilpasset hvert enkelt

Krogh, og hans medkolleger i selskapet, Jonatan Winsvold og Lars Karbø, er for tiden i utviklingsstadiet av Drowzee.

Målet er å ende opp med et apparat som kan tilpasse seg søvnproblemene til hver enkelt bruker.

Tanken er at produktet skal avdekke hva slags aktiviteter som gjør den enkelte søvnig, slik at personen selv kan bli klar over — og trene seg opp rundt — eget sovemønster.

— Det som funker for en person funker ikke nødvendigvis for andre, forklarer Krogh.

For eksempel kan du bli døsig av å sitte på fly, mens naboen blir engstelig og lys våken.

— Hvis man lærer folk de samme avslappingsteknikkene tar man forbehold om at det fungerer likt på alle, noe som ikke nødvendigvis er tilfellet, sier Krogh.

Med denne typen søvntrening er det i utgangspunktet to utfordringer man vil løse: Det første er at folk får en tydeligere forståelse av hvordan de føler seg, og om det samsvarer med hva slags tilstand de objektivt sett er i.

Kanskje du føler deg døsing og sliten, men egentlig er anspent og opplagt, for eksempel.

Den andre utfordringen er å trene hjernen til å oppnå faktisk innsoving på egenhånd, ved å kartlegge innsovningsfasen over tid.

Først når du vet hva som gjør deg trøtt, kan du faktisk implimentere det i hverdagen.

— Tanken er at man skal lære seg å sovne, ikke bli avhengig av et farmasøytisk middel, skyter Winsvold inn.

En million rikere

Det hele startet med et rasjonell om at vi et våkne to tredjedeler av livene våre, og sover gjennom den siste tredjedelen.

Og fortsatt er svært mye ukjent om denne tredjedelen — altså søvnen vår.

— Så jeg ga meg selv tre måneder på å finne ut hva vi kunne bidra med på dette området, forklarer Krogh.

— Jeg føler absolutt at søvn er uutforsket, sier Karbø, og legger til:

— Ofte når vi forteller folk hva vi driver med, svarer de at «åh, en sånn en kunne jeg trengt.»

Krogh sier det er hårreisende at over en av ti sliter med insomi. Det er et massivt problem uten klare løsninger.

— Så kom jeg over dette konseptet om å måle og trene hjerneaktivitet, og det har vist potensiale på andre lidelser, som ADHD og epilepsi. Og de så at en av de første effektene var bedre søvn, men ingen spesialiserte denne løsningen på innsovning.

Drowzee startet etterhvert et samarbeid med Akershus Universitetssykehus, som var svært interessert i konseptet.

Blant annet samarbeider de med Harald Hrubos-Strøm, en av Norges ledende søvneksperter.

Og for et par måneder siden vant de en million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning. En av 18 bedrifter. Ti av dem lokalisert i Trondheim.

— Det var vanvittig deilig, sier Krogh, og fortsetter:

— Det er klart, det er ikke bare pengene det er snakk om. De som vurderer søknaden er også eksperter innenfor sine felt, så det å få en sånn tillit fra dem føles veldig godt.

Som å bygge et fly i fritt fall

Det er en spennende tid, understreker Krogh, Winsvold og Karbø. Ikke bare for Drowzee, men også for forskningsfeltet.

— Jeg tror det vil skje masse på nevroteknologien framover, ettersom vi får mer og mer kunstig intelligens. Så det er bare den begrensingen fra hjernen og ut, sier Karbø.

Winsvold nikker.

— Vi er vel omtrent på det punktet hvor vi forstår mer av signalene hjernen sender ut og inn. Og jeg tror det kommer til å utvikle seg veldig, veldig raskt, sier han.

Krogh understreker at millionsummen de vant stort sett skal brukes til teknisk utvikling.

Nå leter de etter folk som sliter med innsovning og vil teste produktet, og ingeniører og andre som kan bidra på den tekniske og forretningsmessige fronten.

— Det er klart at det er vanskelig å starte en bedrift, og vi har ikke akkurat statistikken på vår side, sier Krogh.

Bare en av fire startups klarer å overleve på arbeidsmarkedet i det lange løp. Mellom fem og ti prosent klarer å nå sine finansielle mål.

— De sier at å etablere en startup er litt som å hoppe utfor et stup med alle delene til et fly. Man må sette det sammen og ta av før man treffer bakken.

Men gutta bak Drowzee er optimitiske.

— Man er nødt til å tilføre selskapet energi hele tiden. Det koster, men det er mulig, avslutter Krogh.