Disse 26 forskerne i Norge er på lista over de mest siterte i verden

Forskere i USA dominerer på lista over de mest siterte i verden. Nær 40 prosent av de mest siterte forskerne er ved institusjoner i USA.

Det viser siste versjon av Highly Cited Researchers, en årlige oversikt som utarbeides av Clarivate, og blant annet bygger på Web of Science.

Selv om USA fortsatt dominerer er det en liten nedgang i andelen forskere i USA fra fjorårets liste. På plassen etter følger Kina, i år som i fjor, med 1169 forskere blant de mest siterte, det utgjør i overkant av 16 prosent av de mest siterte forskerne, en oppgang fra fjorårets liste.

Til sammen er det 6938 forskere på lista for 2022. De jobber ved institusjoner i en rekke land, men noen land dominerer, over 82,9 prosent er fra ti land, over 70 prosent er fra fem land. Etter USA og Kina følger Storbritannia, Tyskland, Australia, Canada, Nederland, Frankrike, Sveits og Singapore.

siteringer

25 forskere fra norske institusjoner på lista over verdens mest siterte

Viser at folk er interessert

Det er 26 forskere ved institusjoner i Norge på lista. En av dem er Samuel Asumadu Sarkodie, doktorgradsstipendiat ved Nord universitet, som står oppført med 7477 siteringer.

— Å være på lista er en god følelse. Det motiverer meg til forske enda mer fordi det viser at folk er interessert i hva jeg gjør, sier Sarkodie til Khrono.

Til sammenligning er det nær 70 forskere i Sverige og over 60 forskere i Danmark på årets liste.

Sarkodie forsker hovedsakelig på økonometri, klimaforandringer og bærekraft ved handelshøyskolen til Nord universitet. Det er ingen tvil om produktiviteten. Hittil i år har han 18 artikler tilknyttet sitt navn og forskernettsiden Orcid har registrert 137 artikler siden 2016.

— Jeg har ingen strategi for å få arbeidet mitt lest, jeg forsker fordi jeg genuint elsker det.

Han deler likevel et tips for å nå ut med forskningen og artiklene han skriver.

— Da jeg startet hjalp det å bruke nettsider som The Conversation for å nå ut til et større publikum. Det gjør folk oppmerksom på arbeidet ditt, sier Sarkodie.

The Conversation beskrives som en nettside der akademikere og forskere lar artikler de har skrevet bli brukt fritt uten endringer.

KJØNNSBALANSE

Kun seks kvinner blant de mest siterte forskerne i Norge

Forskere i Norge

Sarkodie er kun ett av navnene på topplisten. Disse forskerne ved institusjoner i Norge står på lista over toppsiterte i verden:

• Lars Coenen, Høgskulen på Vestlandet
• Dhir Amandeep, Universitetet i Agder
• Ulf Ekelund, Norges idrettshøgskole
• Rosie Fisher, Cicero
• Signe Agnes Flottorp, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo
• Claire Glenton, Folkehelseinstituttet
• Erik Gomez-Baggethun, NMBU
• Terje Johansen, UiT Norges arktiske universitet
• Andreas Kääb, Universitetet i Oslo
• Puneet Kaur, Universitetet i Bergen
• Simon Lewin, NTNU
• Amy L. Lusher, Norsk institutt for vannforskning
• Sabita Maharjan, Universitetet i Oslo
• Daniel Moran, NTNU
• Edvard Moser, NTNU
• Karen L. O'Brien, Universitetet i Oslo
• Andrew D. Oxman, Folkehelseinstituttet
• Ståle Pallesen, Universitetet i Bergen
• Glen B. Peters, Cicero
• Daniel S. Quintana, Universitetet i Oslo
• Samuel Asumadu Sarkodie, Nord Universitet
• Trond Torsvik, Universitetet i Oslo
• Gunn Elisabeth Vist, Folkehelseinstituttet
• Richard Wood, NTNU
• Shen Yin, NTNU
• Yan Zhang, Universitetet i Oslo

Flere forskere ekskludert

Tallene hentes som sagt fra Web of Sciences, men ikke alle som står oppført med mange siteringer der kommer med på lista. I analysen ser de også på blant annet tilbaketrekkinger, uredelighet og ekstrem selvsitering. Høyt siterte artikler som er trukket, blir ekskludert, ifølge en gjennomgang fra David Pendelbury, ved Institute for Scientific Information (ISI) ved Clarivate.

Foran årets liste har de også alliert seg med Retraction Watch, for å avdekke uredelighet.

Dette har ifølge Pendelbury bidratt til at antallet høyt siterte forskere som er ekskludert fra lista Highly Cited Researchers har økt fra rundt 300 i 2021 til rundt 550 i år.

«Dette er en eksplisitt oppfordring til forskningsmiljøet om å overvåke seg selv gjennom mer grundig fagfellevurdering og andre internasjonalt anerkjente prosedyrer for å sikre integritet i forskning og publisering», skriver Pendelbury.