Peker på direktør og dekan som de ansvarlige for krisen

Dette kommer fram i det offisielle referatet fra allmøtet ved fakultetet som ble arrangert sist mandag. I tillegg er det uttalelser som tyder på at «melderne» fryktet negative konsekvenser dersom de tok opp bekymringene ad tjenestevei.

Fakultetsdirektør Birger Emblem sluttet på dagen tidlig i desember, hans høyre hånd gjennom mange år og Wenche Skaugvold valgte å ta permisjon på ubestemt tid første dag etter nyttår.

Og nylig ble det kjent at prodekan for forskning fratrer i løpet av februar, og prodekan for utdanning går av til sommeren. Tilbake, så langt, sitter øverste ansvarlige leder, Petter Øyan og fem instituttledere i den enhetlige ledergruppen ved fakultetet.

Uforsvarlig arbeidsmiljø og lovbrudd

I den hemmeligstemplede rapporten fra det eksterne konsulentselskapet Psykologbistand som har kartlagt arbeidsmiljøet i fakultetsadministrasjonen, skal konklusjonen være som følger:

«På bakgrunn av en helhetlig vurdering av de forhold som fremkommer gjennom kartleggingen, er det etter Psykologbistands vurdering ikke et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen».

Khrono fikk ikke være tilstede på mandagens allmøte på fakultetet, men har fått oversendt det offisielle referatet som ble klart onsdag. Referatet er også sendt alle ansatte.

53 av 280 ansatte var ifølge referatet møtt opp på det hasteinnkalte allmøtet. Tilstede fra toppledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var HR-direktør Geir Haugstveit. Fra fakultetet var fungerende fakultetsdirektør Kari Kjenndalen - og øverste ansvarlige i ledergruppa - dekan Petter Øyan.

I referatet kommer det ikke fram nøyaktig hvem som sier hva, men i en spørsmålsrunde etter presentasjonene går ifølge referatet ordvekslingen slik (der spørsmål fra salen er merket i kursiv og svarene fra noen i ledelsen i normal skrift):

Alvorlige anklager?

I referatet fra allmøtet står det blant annet:

«— Hvor alvorlig er et betegnelsen «ikke fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø»?

— Alvorlig nok. Det betyr at situasjonen ikke var akseptabel og at det forelå brudd på arbeidsmiljølovens §4-2 punkt 3. (se denne i faktaboks til høyre red.mrk) Intensjonen med denne beskrivelsen er å grunnlegge hvorfor man har iverksatt arbeid med å skape positive endringer.

— Det presiseres at det er forholdene ved fakultetsadministrasjonen som beskrives, og at dette ikke innebar hele ledergruppen. Upresise formuleringer omkring dette har blitt opplevd problematisk i etterkant.

— Dessverre har dette blitt unyansert, når man for eksempel har snakket om «ledelsen».

— Hvem var det dette gjaldt?

— Dekan og fakultetsdirektør, med vekt på fakultetsdirektør, men dekan har det overordnede ansvar.»

Ukjent for Øyan

Videre kommer det også på allmøtet fram at «melderne» hadde prøvd å ta opp ting tidligere, men opplevd at de ikke nådde fram.

I desember sa øverste leder, Petter Øyan (bilde over), i et intervju med Khrono i desember at han ikke var kjent med beskyldningene og bekymringene som kom fram.

Øyan uttalte blant annet til Khrono i desember:

— Jeg synes det er veldig synd at situasjonene har oppstått. Det første jeg tenkte når jeg hørte om dette var: Hadde jeg bare visst, så kunne jeg gjort noe med det. Hadde jeg vært informert tidligere kunne jeg ha gjort noe tidligere. Da kunne vi ha ryddet opp i det som har vært mange små saker, heller enn at det nå har bygd seg opp til én stor sak. Men det er lett i ettertid å se hvordan ting burde vært. Nå er jeg opptatt av å handle. Å få til endringer er det som er viktig nå.

I samme intervju beklaget han også at de ansatte gikk utenom vanlig tjenestevei og ikke henvendte seg til ham om problemene, men gikk forbi ham og rett til høgskoledirektøren og HR-direktøren sentralt. På spørsmål om han kjenners eg igjen i konklusjonene og innholdet i rapporten fra Psykologbistand svarte Øyan i Khrono-intervjuet:

— Jeg kjenner igjen beskrivelsen i konklusjonen når jeg ser den, men det er mange muligheter for nyanseringer der.

Fryktet negative konsekvenser

På allmøtet mandag ser det ut til at også dette var tema. En i salen spør blant annet:

«— Hvorfor hoppet denne meldingen over et ledd og gikk rett til høgskoleledelsen?

— Dette er en legitim vei å gå. Det hadde vært gjort framstøt tidligere, men melderne hadde ikke følt at de nådde fram. Det var spørsmål om dette kunne gi negative konsekvenser for noen hvis man gikk tjenestevei.»

Behov for informasjon

Bakgrunnen for allmøtet var, ifølge det samme referatet, at Khrono sist fredag publiserte innholdet i den hemmeligstemplede bekymringsmeldingen som 11 ansatte i fakultetsadministrasjonen sendte til toppledelsen ved høgskolen i mai i fjor, samt kommentaren fra Khronoredaktøren.

Les også:

• Sakene som bekymret ansatte og førte til krisen
• Åpenhet er ingen krise

Fakultetsledelsen så behov for å «å informere om det som gjøres med arbeidsmiljøet akkurat nå, og om hva som skal skje videre», og åpnet for spørsmål og mulighet til å gi «innspill og kommentarer til arbeidet med kultur og ledelse på fakultetet», som det het i innkallingen.

Khrono ble nektet adgang til allmøtet. I epost fra dekan Øyan står det blant annet at: «Vi mener at dette møtet ikke bør være åpent for pressen, begrunnelsen er at det er viktig at alle som deltar skal føle seg trygge til å være åpne og si hva de tenker og mener, og stille de spørsmålene de ønsker. Det er det ikke sikkert de gjør hvis pressen er til stede. I tillegg er det viktig at vi kan være konkrete i tilbakemeldinger og svar på spørsmål».

Ut ifra referatet kom det fram, så langt Khrono kan se, mye av de sammen tingene som Khrono allerede har omtalt. Det er kjent at bedriftshelsetjenesten Stamina kommer med en tiltaksplan denne uka, og at det skal arrangeres jevnlig informasjonsmøter og sendes nyhetsbrev bl.a. og at det er opprettet et velferdsutvalg på tvers av hele fakultetet.

HR-direktøren beklager

Ifølge det offisielle referatet fra allmøtet beklaget høgskolens HR-direktør Geir Haugstveit (bildet under) at deler av denne saken har kommet ut, og mener at den beste måten å takle arbeidsmiljøutfordringer på er å behandle dem internt.

«I og med at nettavisen Khrono har offentliggjort innholdet i bekymringsmeldingen, åpner man i dette møtet for å svare på spørsmål de ansatte måtte ha om denne meldingen og rapporten fra Psykologibistand, innenfor det som ikke er omfattet av konfidensialitet. Det ble presisert at det som kommer frem i Khronos artikkel, bare er en del av det totale bildet.», heter det i referatet, som også presiserer konklusjonen i psykolograpporten:

«På bakgrunn av en helhetlig vurdering av de forhold som fremkommer gjennom kartleggingen, er det etter Psykologibistands vurdering ikke et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen.»

Spørsmål og kommentarer

I referatet heter det også at: «I etterkant av HR-direktørens presentasjon, åpnet man for spørsmål og kommentarer for salen (merket i kursiv/skråstilt - møteledelses svar/kommentar i normal).»

«— Beskrivelsen som blir gitt av arbeidsmiljøet i bekymringsmeldingen er veldig generell og kunne ha vært en beskrivelse av en hvilken som helst norsk bedrift. Hvorfor valgte høgskoleledelsen å blande inn Psykologibistand?

— Omfang og graden av det som ble beskrevet var grunnlaget for at man ønsket å få gjennomført en kartlegging utført av en ekstern part. Psykologibistand ble valgt på bakgrunn av kompetansen og erfaringen de innehar med denne typen kartlegginger.

— Ble problemene tatt opp i det lokale arbeidsmiljøutvalget (LAMU) eller kontakt og drøftingsmøter mellom tillitsvalget og ledelse (IDF)?

— Nei, problemene ble ikke tatt opp i disse organene», skrives det i referatet,

og videre:

«— Kunne fusjonsprosessen vært gjort bedre?

— Man har jobbet mye med å få administrasjonen til å fungere, og med å slå sammen det som tidligere var tre administrasjoner. Det har vært et komplekst arbeid. Fakultet for teknologi, kunst og design er ikke så ferdigfusjonert som vi skulle ønske.

— Det har skjedd mye bra på fakultetet, særlig med tanke på tverrfaglig samarbeid, men det kan gjøres enda mer for å få oss til å fremstå som en samlet enhet.

— Hvorfor har det ikke blitt lettet på lokket overfor undervisnings- og forskningstilsatte tidligere?

— Informasjonen har vært fokusert til/om fakultetsadministrasjonen. Man har også informert instituttlederne, men det er mulig disse kunne vært involvert mer.»

Veien videre

Av de som tok ordet var også noen opptatt av veien videre:

«— Tidligere gjennomførte ledelsen månedlige informasjonsmøter for personalet. Er dette noe ledelsen vurderer å gjeninnføre?

— Fakultetsledelsen er positiv til innspillet. Slike møter viste seg ikke alltid like enkle å gjennomføre, og led også tidvis under svakt oppmøte. Vi må i så fall se på form og gjennomføring.

— Møtene det refereres til var problematiske da de i praksis ble opplevd som avdelingsmøter for ingeniørutdanningen. Dette er ikke noe som bør videreføres.»

Krevende

I referatet kommer det også fram at situasjonen er krevende for den daglige driften ved fakultetet og at det jobbes med nyrekruttering:

«Parallelt med arbeidsmiljøarbeidet er fakultetsdirektør opptatt av at administrasjonen også sikrer driften av fakultetet og leverer de tjenester som er forventet til studentene. Dette har vært og er i øyeblikket krevende da kompetanse og kapasitet må erstattes.

En del stabsoppgaver er ført ut i linjen, så som oppfølgingen av møtene med tjenestemannsorganisasjonene og håndtering av strategimidler. To nyansatte er på vei inn i Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering, det er ansatt en vikar for FoU-rådgiver, og det er lyst ut en ny stilling knyttet til FoU-arbeidet, og et vikariat for rådgiver i stab. Ledelsen arbeider med å få på plass en prodekan for FoU.>

(Khrono beklager at vi ikke kunne dekke dette møtet på en journalistisk måte, og at det gjennom denne måten å gjøre det på, ikke kommer fram hvem som sier hva f.eks. Redaktørens vurderinger er likevel at dette er bedre enn å ikke skrive noe.)

Referatet i sin helhet kan du lese her.