Tilstandsrapporten direkte: Få spor av grønt skifte innen energiforskning
Klima. Norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert forskning og utvikling (FoU) enn FoU rettet mot fornybar energi. I dag blir Tilstandsrapporten for høyere utdanning presentert, og du kan følge framleggingen her fra 08.00 onsdag 8. mai.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Årets tilstandsrapport for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
FAKTA
Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019
Tilstandsrapporten for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for Kunnskapsdepartementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler og for dialogen med de private institusjonene.
Rapporten presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren.
Rapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser.
Årets temakapittel tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.
De har valgt bærekraft og det grønne skiftet som et hovedtema for årets rapport.
Sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede innsatsen innen forskning og utvikling (FoU) på områdene miljø og energi.
Framleggingen av rapporten kan du følge øverst i denne saken.
Se også:
Sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede FoU innsatsen innen områdene miljø og energi.
Forsker mest på olje
Tall fra norsk FoU-statistikk viser at norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert forskning og utvikling (FoU) enn FoU rettet mot fornybar energi.
I rapporten trekker man fram at miljø og energirelatert FoU i norsk kontekst er kartlagt etter hvilke formål FoU-innsatsen er rettet mot. Norske forskningsmiljøer rapporterer mer petroleumsrelatert FoU enn FoU rettet mot fornybar energi, heter det i rapporten.
Diku trekker fram at variasjon i petroleumsforskningen følger konjunkturene i sektoren tett, og mye av FoU-aktiviteten i Norge er direkte knyttet til nye investeringer og leteprosjekter.
Indikatorrapporten 2018 sier videre at «FoU-innsatsen rettet mot fornybar energi viser en litt annen utvikling. Her ser vi et kraftig hopp i innsatsen etter klimaforliket i 2008. Deretter har veksten flatet ut, for igjen å ta seg noe opp både samlet sett og for næringslivet spesielt», heter det i rapporten.
Kunnskapssektoren bør gå foran som et godt miljøeksempel
— Det er viktig at kunnskapsinstitusjoner går foran med å leve som de lærer. Det gjelder i alt fra forskningsprioriteringer til beslutninger om bygg og innkjøp, reisevirksomhet og etablering av grøntarealer som bidrar til det biologiske mangfoldet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en første kommentar til rapporten.
Nybø var til stede da rapporten ble presentert onsdag morgen.
Statsråden mener universiteter og høyskoler bør synliggjøre, systematisere og forsterke det arbeidet som allerede er i gang.
— Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Og jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan ta dette inn i framtiden og være med på å forme og skape det nye grønne arbeidslivet, sier Nybø.
Det var Diku-direktør Harald Nybølet som startet presentasjonen av rapporten.
— Tilstandsrapporten er en viktig kilde til kunnskap om hvordan det står til i norsk høyere utdanning. Den er et sentralt redskap for både institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Diku i arbeidet med å styrke kvaliteten i norsk utdanning, sa Nybølet.
Viser også vilje til endring
I rapporten blir det også trukket fram positive elementer i universiteter og høgskolers arbeid med bærekraft og det grønne skifte.
Diku trekker fram at de mange konferansene om omstilling og bærekraft initiert av universiteter og høgskoler de siste årene synliggjør faglig refleksjon og politisk og tverrsektoriell interesse for kunnskapsutvikling på feltet.
Som eksempler nevner man Etikkdagene ved HVL om FNs bærekraftsmål, Unios utdanningskonferanse om de store samfunnsutfordringene, Agderkonferansen om mulighetene i det grønne skiftet, konferansen om kommunal økonomisk bærekraft ved Nord universitet og den årlige nasjonale SDG-konferansen i Bergen.
— Her presenterer universiteter og høgskoler seg som endringsvillige og ytrer behovet for å etablere nye konstellasjoner på tvers av sektorer, beskriver Diku.
Studentene krever å bli hørt
Diku mener det er stor bevegelse i studentmassen nasjonalt og internasjonalt. De trekker fram at studentene krever å bli hørt, de vil ha bred tilgang til utdanning, kvalitet i utdanning og deltakelse i forskningen som informerer undervisningsaktivitetene.
Studentene vil lære om hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og bremse klimaendringer.
Diku mener å se mange trekk som viser at studentene er opptatt av å lære om miljø og bærekraft og ønsker seg omstillingskompetanse samt digital kompetanse og programmering på tvers av fagretninger. De vil lære om hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og bremse klimaendringer.
— Et eksempel som synliggjør denne utviklingen er at søking til petroleumsfag er gått ned de siste fem årene. I 2013 var det 1600 som hadde petroleumsfag som førstevalg, mens i 2018 har tallet falt til 200.42 Om dette er en indikasjon på en varig dreining i studievalg som resultat av global agenda og nasjonale prioriteringer, eller om det er snakk om usikkerhet i arbeidsmarkedet, vet vi ikke, beskriver Diku.
Motsetninger i satsingsområder
Diku trekker også fram at samtidig som det foregår et kollektivt løft hva angår rollen til universitetene i et samfunn i omstilling, er arbeidet innad på universiteter og høgskoler preget av å forstå motsetninger i sentrale modeller som FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
I rapporten forteller de at i samtalene med faglig ansatte kom ordet paradoks opp som en måte å beskrive hvordan det var å være i omstilling og forholde seg til modeller for grønn omstilling og bærekraft.
— Bærekraftsmålene er motsetningsfylte og har ingen klar løsning. Utfordringene forflytter seg, involverer mange felt og krever ofte debatt om verdier og om hvilken kunnskap som er relevant. Hva som må til for å oppnå ett bærekraftsmål, står ofte i motsetning til et annet mål.
— Slike innebygde konflikter mellom de ulike bærekraftsmålene og mellom bærekraftsmålene og klodens sosiale og fysiske grenser, kompliserer grunnlaget for politikk og kunnskapsutvikling for bærekraft, skriver Diku og de legger til:
— Fokuset på bærekraftsmålene plasserer UH-sektoren nær politikken. Dette er en rolle universiteter og høgskoler blant annet håndterer gjennom å utvikle metoder for vitenskapelig rådgiving. Samtidig er institusjonene bevisst på at FNs bærekraftsmål er politiske modeller, mener Diku i Tilstandsrapporten.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!