Studentparlamentet på HiOA. F.v: Anette Myklemyr Magnussen, Christoffer Storm Tiller Alsvik,  Ane Larsen Mjøen og Steinar Olberg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studentparlamentet på HiOA. F.v: Anette Myklemyr Magnussen, Christoffer Storm Tiller Alsvik, Ane Larsen Mjøen og Steinar Olberg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Minstekrav til digitalisering

Hvis vi skal klare å ta plass i sektoren som en digital pådriver trenger vi en klar definisjon, med klare mål for hvordan vi som institusjon skal gå fram for å digitalisere undervisningen og studiehverdagen på HiOA.

Publisert   Sist oppdatert

Begrepet digitalisering har lett for å bli litt svevende, og kan bety alt og ingenting om det ikke konkretiseres. Hvis vi skal klare å ta plass i sektoren som en digital pådriver trenger vi derfor en klar definisjon, med klare mål for hvordan vi som institusjon skal gå fram for å digitalisere undervisningen og studiehverdagen på HiOA.

Først og fremst trenger vi en allmenn aksept på institusjonen rundt faktumet at høyere utdanning, og særlig HiOA, ikke er en avgrenset del av samfunnet. Samfunnet er i rask utvikling på den digitale fronten, og det må vi også være. Bøker og forelesninger er ikke lenger vårt eneste alternativ for å spre kunnskap til massene. Pensumet kan deles digitalt og gjøres tilgjengelig gratis for studentene, og skriftlig pensum og forelesninger kan kombineres med videoer integrert i tekster. Med løsninger som Ted talks deles forelesninger i verdensklasse på ulike temaer enkelt mellom institusjoner, og kan integreres i undervisningen ved å legge ut en lenke på MinSide (student.hioa.no).

På HiOA er vi så heldige at vi har tilgjengelig forskningen fra institutter som Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd (NOVA). Samt at styret nylig har sagt ja til å ta inn to nye forskningsinstitutter, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Disse har alle hatt ønske om å bidra til utdanningene ved HiOA. Filmer der de snakker om prosjekter de har jobbet med, eller emner de forsker på vil lett kunne spres til studentene og integreres i undervisningen på samme måte.

På HiOA har vi akkurat tilbudt 900 mennesker studieplass på sykepleierutdanning ved Pilestredet, av disse er det beregnet at rundt 500 vil takke ja. Disse vil deles inn i klasser på mellom 100 og 150, som så vil ha forelesninger med mellom 100 og 300 studenter i én sal på én og samme tid. I en slik situasjon forsvinner den personlige kontakten mellom foreleser og student fort, og sykepleierutdanningen er langt fra alene.

Store forelesningssaler, fullpakket med studenter er dessverre normen over større deler av sektoren. For å gi studentene en god studietid og et sterkt læringsutbytte er det viktig å kunne gi dem oppfølging og gode relasjoner på studiestedet, både til andre studenter og til forelesere. Forelesninger har i lang tid hatt utfordringer rundt luftkvalitet, plassproblemetikk, strømtilgang til laptoper, balansegangen mellom at foreleseren går for fort eller for sakte frem, også videre. Ved at studentene kan jobbe med forelesningen i eget tempo i andre omgivelser enn en sal med hundre andre vil dette kunne hjelpe på læringsmiljøet til studenten.

Her er studentenes 
minstekrav til digitalisering på Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Christoffer Alsvik
Leder i Studentparlamentet, HiOA

En annen utfordring er at man må ta notater under forelesningen for å huske alt sammen. Dette krever at man må både få med seg det nye foreleseren sier, og skrive ned det foreleseren allerede har sagt, samtidig. Man kan også basere seg på foreleserens egne notater fra PowerPointen som på det beste gjengir en brøkdel av informasjonen foreleseren faktisk deler under forelesningen. Her kan digitale hjelpemidler enkelt bidra til at studentene får benyttet seg av ressursen, som vi mener at foreleserne er, i langt større grad.

Medieseksjonen har nylig investert hardware som kan ta opp lyd og PowerPoint, og video der det er mulighet for kameraopptak, som vil bli installert i diverse undervisningsrom på HiOA. Ved å gjøre forelesningene tilgjengelige for studentene elektronisk åpner det for helt nye måter å jobbe med forelesningene på. Studentene kan møtes i grupper, se forelesningene sammen og stoppe og diskutere underveis. De kan høre på det mens de lager frokost, eller trener, og det gir dem muligheten til å sjekke opp temaer i pensum underveis.

Her må ledelsen følge opp satsningen og sørge for at dette er noe som blir brukt over hele institusjonen og at de faglig tilsatte får god nok opplæring. Ved bruk av løsninger som film.hioa.no vil man over tid også kunne bygge opp et arkiv med forelesninger som kan belyse større deler av pensum for studenter som ønsker å lære mer. Her kan man også se på muligheten til å gi ansatte formidlingspoeng etter i hvilken grad deres kunnskap og informasjon når massene.

Digital eksamen har allerede i flere år vært normal praksis ved videregående skoler. Å gjennomføre en skoleeksamen for hånd er for mange unge studenter helt ukjent og et stort skritt tilbake. I år har HiOA satt seg som mål at 30 prosent av alle eksamener skal gjennomføres med PC på eksamen. Dette er et steg i riktig retning, om enn litt sent, og litt beskjedent. Rektoratet burde ha som mål å ha 100 prosent dekning på skriftlig eksamener før de har kommet halvveis i åremålet sitt. Skriftlig eksamen på gjennomslagsark er unødvendig kronglete både for student og sensor.

Også alle hjemmeeksamener skal kunne leveres digitalt. Flere studenter har følt på frykten og stresset i det printeren på skolen har sluttet å fungere, eller man har møtt lange køer på eksamenskontoret. Ved sikre, gode, funksjonelle og lett forståelige eksamensinnleveringer via nett reduserer man både belastningen på studentene og det administrative systemet rundt eksamensinnleveringer.

Ved en digital satsing kan man også se på muligheten for å utvikle nye digitale vurderingsformer. Istedenfor at studentene vurderes på deres evne til å memorere kunnskap og reflektere over det man husker i løpet av en 5-timers eksamen, kan man begynne å utvikle vurderingsformer som vurderer studentenes kunnskap, refleksjon og utvikling i et lengre løp.

Dette kan gjøres ved å ha mindre eksamensoppgaver, mappeinnleveringer og gruppearbeider som blir fortløpende vurdert gjennom hele skoleåret. Dette gir studenten en bedre innsikt i hvordan de ligger an i studiet, samt at det sørger for at studentene leser mer regelmessig og unngår skippertakene. For eksempel, Vurdering i læringsløpet som eksamen, om enn ikke alltid digitalt, er allerede en del av enkelte studier ved HiOA og en betydelig prosentandel av standpunkt karakteren. Dette er noe som bør innføres i større grad på HiOA og vil la seg enklere gjennomføre ved en digital satsing. Da kan man ha de mindre prøvene, innleveringene og gruppearbeidene via digitale medier.

For å oppsummere:

  • Podcast og/eller videoopptak av alle forelesninger
  • Økt bruk av redskaper som film.hioa.no,
  • En praktisk integrering av disse redskapene på MinSide (student.hioa.no) og i undervisningen
  • Alle skriftlige eksamener skal kunne tas digitalt
  • Digital innlevering av hjemmeeksamener

Dette er våre minimumskrav til en digital satsing ved HiOA. Den nye ledelsen har uttrykt at de har planer om en større satsning på digitalisering. Dette er noe arbeidsutvalget og Studentparlamentet kommer til å følge opp. I løpet av det kommende semesteret kommer vi til å lansere våre ideer og planer for en mer omfattende digital satsing gjennom en rekke kronikker for å konkretisere hva vi legger i digitalisering. Vi gleder oss til å samarbeide med det nye rektoratet om disse.