Hvem skal forme det digitale Norge?

Åpent brev. Dersom ikke dagens mangel på digital design-kompetanse tas tak i umiddelbart kan dette gå riktig galt for Norges ambisjoner, skriver førsteamanuensis Einar Martinussen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Publisert

Dette er et åpent brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø om digitaliseringen av Norge og behovet for design-kompetanse og kritisk, brukerorientert teknologi-forståelse.

Regjeringen og Nybø har som ambisjon at Norge de neste ti årene skal bli Europas ‘digitale vinner’. Dersom ikke dagens mangel på digital design-kompetanse tas tak i umiddelbart kan dette gå riktig galt.

Norge og Norden har en unik posisjon internasjonalt som digitalt modne samfunn med sterke offentlige tjenester, inkluderende velferdssystemer og solide design-tradisjoner.
Einar Sneve Martinussen
Førsteamanuensis, ADO

I februar avholdt regjeringen årets toppmøte om forskning og høyere utdanning med temaet ’mennesket og teknologien’. I den anledning publiserte statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kronikken ‘Norge skal bli digital vinner’. Her beskriver ministrene regjeringens ambisjon om at «Norge skal bli et av de mest nyskapende landene i Europa de neste ti årene.» Nybø og Solberg presenterer et perspektiv på teknologi som er optimistisk og løfterikt, men som dessverre overser dagens kritiske behov for bruker-perspektiver, helhetstenkning og godt digitalt design som forutsetning for vellykket digitalisering.

Norge er i gang med en omfattende digital transformasjon av privat og offentlig sektor som har konsekvenser på tvers av samfunnslag og kultur. Det blir stadig tydeligere at for å møte den pågående digitaliseringen trenger vi ikke bare sofistikert teknologi, men også digitale systemer og tjenester som er designet for godt tilrettelagt bruk og som gjenspeiler de samfunnsverdier vi ønsker å underbygge.

Mens ministeren presenterer vage ambisjoner om fremtidig produktivitet og effektivisering, står Norge overfor et akutt behov for kompetente fagarbeidere og eksperter på interaksjon- og tjenestedesign som kan bidra til å løse dagens digitale utfordringer på brukervennlige, bærekraftige og berikende måter.

Interaksjons- og tjeneste-designere bidrar til å utforme digitale tjenester slik at de blir attraktive, innovative, lette å lære og gode å bruke. Dette er fagfelt i voldsom vekst og stadig flere bransjer og sektorer, som industri, offentlige tjenester, helse og nyskapning, ser god digital design som en forutsetning for vellykkede og brukervennlige digitalisering og lønnsom innovasjon. Det er stor, og jevnt stigende, etterspørsel etter kvalifiserte interaksjons- og tjenestedesignere.

Siden 2007 er det utdannet cirka 400 designere med relevant kompetanse i Norge, men det er allerede behov for minst det dobbelte (kilde: bransje-organisasjonen IxDA Oslos analyse). I dag har vi langt fra tilstrekkelig med studieplasser innen interaksjon- og tjenestedesign for å møte dette behovet. En viktig konsekvens av dette er at stillinger forblir ubesatt, og at personer uten tilstrekkelig kompetanse må gjøre jobben.

For Norge er mangelen på digital design-kompetanse en flaskehals for en vellykket digitalisering som ivaretar samfunnsansvar og -verdier. Regjeringens ambisjon om å gjøre Norge til en ‘digital vinner’ betyr lite dersom vi ikke har fagarbeidere og eksperter som kan sørge for en hensiktsmessig digitalisering i møte med de unike mulighetene i det norske samfunnet — i offentlige tjenester, utdanning, helse og omsorg eller i industrien. Uten en egen digital sektor som satser på design står Norge i fare for å bli et filial-land som kun importerer løsninger og tjenester fra globale teknologi-aktører. Dette er en utfordring for næringsutvikling, men er også med på å begrense vårt handlingsrom som samfunn. Dersom vi skal ha en ambisjon for et digitalt Norge, må vi også prioritere den kompetansen og det handlingsrommet som trengs for at denne ambisjonen kan realiserer. Her kommer ministerens teknologi-visjoner til kort og uten et kritisk blikk på hvordan teknologien kan formes står vi i fare for at de globale digitale aktørene undergraver samfunnsverdier vi ønsker å ivareta.

Norge har noen av Europas beste design-utdanninger og driver design-forskning i verdensklasse, men er kraftig underdimensjonert til å møte etterspørselen etter digital design-kompetanse. Å styrke våre digital design-utdanninger og -forskningsmiljøer er en forutsetning for å skape et digitalt samfunn som er inkluderende, brukervennlig og forståelig.

Norge og Norden har en unik posisjon internasjonalt som digitalt modne samfunn med sterke offentlige tjenester, inkluderende velferdssystemer og solide design-tradisjoner. I sin ambisjoner for fremtidens digitale Norge burde regjeringen være tydelig på hvordan Norge kan utnytte sin sosiale og teknologiske særstilling til å designe nyskapende tjenester og skape arbeidsplasser i digital sektor. Og hvordan kan vi videreføre norske samfunnsverdier som likhet og demokratisk deltakelse i møte med sterke globale teknologi-aktører?

En av dagens store samfunnsutfordringer er hvordan vi kan skape et handlingsrom for å formgi og forstå vår digitale samtid og fremtid. Dette handler ikke bare om å ‘gripe mulighetene den teknologiske utviklingen gir’, slik våre ministre foreslår, men om å aktivt og kritisk forme vår digitale hverdag og vår digitale samfunnsutvikling. For å oppnå dette må våre digital design-utdanninger og -forskningsmiljøer styrkes umiddelbart.

Dette brevet er forfattet med utgangspunkt i pågående diskusjoner i de digitale design-fagmiljøene om samfunnsansvar, design-kompetanse og teknologi (bla inne IxDA Oslo). Med dette brevet ønsker jeg vise hvordan disse problemstillingene kan addresseres gjennom forskning- og utdannings-politikk, og samtidig stille spørsmål ved regjeringens prioriteringer innen digitalisering.

Innlegget er først publisert på bransjebloggen 3min.