korona

Digitale disputaser gir uventede gevinster

Er digitale disputaser kommet for å bli? Ihvertfall bør de strømmes, mener flere etter å ha prøvd.

Siri Wieberg Klausen (øverst t.v.) disputerte 27.mars, under den første heldigitale disputasen på Høgskolen i Innlandet. I tillegg til doktoranden ses disputasleder Morten Ørbeck og opponentene Marte Blikstad-Balas, Steinar Engelsen og Jørgen Klein.
Siri Wieberg Klausen (øverst t.v.) disputerte 27.mars, under den første heldigitale disputasen på Høgskolen i Innlandet. I tillegg til doktoranden ses disputasleder Morten Ørbeck og opponentene Marte Blikstad-Balas, Steinar Engelsen og Jørgen Klein.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert.)

Disputaser er høytidelige anledninger, der doktoranden i finstas forsvarer sin doktoravhandling overfor opponenter og alt foregår i ærverdige former.

Siden universiteter og høgskoler ble stengt 12. mars, har alle disputaser foregått digitalt på konferanseverktøy som Zoom eller Teams. Blant annet har UiT gjennomført 14 digitale disputaser og NTNU har hatt 21 så langt.

Prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, sier at erfaringene gjennomgående har vært gode. Men er erfaringene så gode at digitale disputaser er kommet for å bli?

— Der temaet er rett ser vi at det har vært mulig å få med opponenter som ellers ville takket nei, men det er for tidlig å si om fordelene er så store at dette er noe vi vil fortsette med. Det vil vi måtte evaluere først, sier Ruud.

Fakta

Disputas

  • En disputas er den avsluttende prøven for å oppnå doktorgraden. Under en disputas ved et universitet eller en høgskole forsvarer kandidaten (doktoranden) offentlig sin doktoravhandling overfor opponentenes kritikk (disputerer).
  • En bedømmelseskomité blir oppnevnt for hver enkelt kandidat. Komiteen består i Norge vanligvis av en administrator og to opponeneter.
  • Kandidater for graden ph.d. holder en prøveforelesning over et oppgitt tema, som blir bestemt av bedømmelseskomiteen forut for disputasen. Deretter, så fremt prøveforelesningen blir godkjent, følger selve disputasen.
  • Disputasen ledes av en administrator og består av at første og annen opponent opponerer mot avhandlingen, det vil si at de presenterer sine kommentarer, innvendinger og motargumenter. Doktoranden forsvarer avhandlingen mot opponentenes motargumenter. Til slutt har publikum mulighet til å opponere ex.auditorio, fra tilhørerbenken.

Kilde: Store norske leksikon

Han sier at det har vært enkelte utfordringer med lyd og at spørsmål har måttet bli stilt om igjen.

— Det er viss ting vi har tenkt gjennom, for eksempel at vi kan trenge en tredje opponent som tar en mer aktiv rolle under disputasen, dersom det oppstår tekniske problemer, sier han.

Bonus at så mange fulgte med

Ved Høgskolen i Innlandet foregikk den første digitale disputasen rett før påske.

Professor Lise Iversen Kulbrandstad hadde rolle som vertskap under disputasen til Siri Wieberg Klausen på ph.d.-programmet i profesjonsretttede lærerutdanningsfag, der Kulbrandstad er studieleder.

Iversen Kulbrandstad er også styreleder i Nokut.

— Disputasen gikk helt fint, selv om ingen satt samlet. Bonusen var at det var så mange som fulgte disputasen. 150 var inne fra andre deler av Norge, og fra Danmark, Sverige, Island, Storbritannia, Estland og Japan. Ikke alle var inne hele tiden, men på det meste var 95 inne samtidig, forteller hun.

— Betyr det at du tenker at digitale disputaser er kommet for å bli?

— Det vil i hvert fall være interessant å strømme disputaser. Det ser jeg som veldig positivt. Det andre momentet er at dette kan være en måte å få rekruttert internasjonale opponenter, fra Australia og New Zealand, for eksempel. Sånn som situasjonen er nå, kan det bli vanskelig med reiser framover, og digitale disputaser gir oss mer fleksibilitet, sier hun.

«Det ble en fin opplevelse»

Avhandlingen til Siri Wieberg Klausen handler aktuelt nok om digitalisering, og har tittelen «Fra kritt til programmering. En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og norsk videregående opplæring.»

— Ærlig, så opplevde jeg det litt stressende at disputasen skulle skje digitalt, og jeg var litt nervøs for at det tekniske ikke skulle fungere, men det gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet, forteller hun.

— Det ble en fin opplevelse, og merkelig nærhet over det, når man kunne se meg og opponentene samtidig. Absurd nok ble det en publikumsvennlig seanse. Det fikk jeg mange tilbakemeldinger på, sier hun.

— Men ble disputasen den høytidelige anledningen den skulle være?

— Jeg fikk dispensasjon til å sitte på kontoret mitt på Hamar, og ble møtt av vektere som førte meg inn i lokalet og renholdere som spritet det ned både før og etter. Det var jo litt annerledes. Da jeg kom ut etterpå ble jeg møtt av kolleger med plasthansker og prosecco i plastbegre. Og om kvelden arrangerte venninner disputasfest på Teams. Jeg ble veldig godt ivaretatt , og alle gjorde virkelig så godt de kunne så det ble en fin dag, sier hun.

Den store disputasmiddagen med 80 gjester i leid lokale; den måtte hun imidlertid utsette på ubestemt tid.

— Hva tror du, er digitale disputaser kommet for å bli?

— Jeg tror ingen ønsker å kaste vrak på det høytidelige ritualet med å holde disputas i et auditorium, men å strømme disputasen - det tror jeg på, sier Wieberg Klausen.

Siri Wieberg Klausen etter gjennomført disputas og med prosecco i plastglass.
Siri Wieberg Klausen etter gjennomført disputas og med prosecco i plastglass.

Gikk fint fra kjøkkenet

Ved UiT ledet instituttleder Linda Nesby ved Institutt for språk og kultur nylig disputasen til Maria Nordrum, som forsvarte sin doktoravhandling innen russiske verb.

– Det gikk helt fint å gjennomføre disputasen som disputasleder alene fra kjøkkenet, forteller hun til uit.no.

Nesby mener vi bør fortsette å ha fysiske disputaser i auditorium når situasjonen har normalisert seg, men ser for seg at en av opponentene i større grad enn før kan delta via digitale flater.

– Det vil føre til større fleksibilitet med hensyn til når disputasen skal avvikles, og kanskje kan vi også lettere få den hurtig effektuert etter at bedømmelsen foreligger – noe som er positivt både for doktoranden og hennes karriere, og for universitetet som institusjon, sier Nesby.

Hun påpeker også at digitale disputaser kan gjøre at «store navn» med fulle timeplaner, gjerne fra utlandet, har større mulighet til å takke ja når de unngår en lang og tidkrevende reise.

Kan gi ringvirkninger

Prodekan Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) mener at prosjektet med digitale disputaser vil kunne få ringvirkninger.

UiO hadde 483 disputaser i 2019.

– Nå får vi testet ut den mest ekstreme varianten av digital disputas, og så vil vi kunne ta med oss enkeltelementer videre. Vi får prøvd ut det tekniske, det organisatoriske, det pedagogiske og det kommunikative elementet, sier hun til forskning.no.

– Jeg tror vi i framtida vil åpne opp for å ha med opponenter og publikum digitalt. Dette gir jo en helt annen fleksibilitet enn vi er vant med, sier hun.

Også hun peker på at det kan bli lettere å få med den opponenten man ønsker seg.

– Sjansen for å få ja fra opponenter på andre kontinenter øker betraktelig med digital disputas. Digital deltagelse er også en god løsning for miljøet, mener hun.

21 ved NTNU så langt

Prorektor Bjarne Foss ved NTNU sier at universitetet vil gjennomføre mange flere digitale disputaser enn de 21 som er gjennomført hittil.

— Vi har fått meget gode rutiner for digitale disputaser. De fungerer godt og deltakerne er fornøyde, sier han og legger til:

— Vi kan ikke på dette tidspunktet si noe om digitale disputaser er kommet for å bli, men tror nok at vi vil se en blanding av vanlige disputaser og digitale disputaser i framtiden, sier han.

OsloMet: Ikke utenkelig å fortsette digitalt

OsloMet har foreløpig ikke hadde noen heldigitale disputaser, men før sommeren er det planlagt sju.

— Vi har planlagt med at disse må gjennomføres digitalt, helt eller delvis, avhengig av regjeringens bestemmelser om åpning av universitetene., sier viserektor for forskning og utvikling, Per M. Norheim-Martinsen.

Han opplyser at i løpet av april vil den første digitale bli gjennomført ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

— Tror du at OsloMet vil fortsette med digitale disputaser, også etter koronaen?

— Om fakultetene ønsker å fortsette med digitale disputaser, vil avhenge av erfaringene vi gjør oss, men det er ikke utenkelig. Hver bedømmelseskomite har minst et utenlandsk medlem, og det kan jo tenkes at en delvis digital gjennomføring er tidsbesparende for opponentene, kan spare oss (og miljøet) for unødvendige reiser, og kanskje til og med gjøre det mer attraktivt for enkelte fremstående opponenter å takke ja til å sitte i våre komiteer, suer Norheim-Martinsen til Khrono.

(Saken er oppdatert kl 18.30 med kommentarer fra prorektor Bjarne Foss ved NTNU)