Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, mener at fagforeningene bør være med i dialogen rundt ny struktur i universitets- og høgskolesektoren fra dag èn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, mener at fagforeningene bør være med i dialogen rundt ny struktur i universitets- og høgskolesektoren fra dag èn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fagforeningene er utestengt fra dialog

De representerer tusenvis av ansatte, men fagforeningene får hverken plass rundt bordet eller på tilhørerbenken når departementet inviterer til dialogmøter.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag denne uken holder Torbjørn Røe Isaksen det første av i alt fem slike dialogmøter om superrerformen Saks (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing). Den kan snu mye på hodet i universitets- og høgskolesektoren, men tillitsvalgte skal ikke delta på de samme møtene som arbeidsgiverne.

— Regjeringen bidrar til å bygge en avstand mellom ledelse og ansatte. Vi tror at de gode løsningene finner en fram til med et samarbeid, sier Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU til Universitetsavisa.

Henvist til separate møter

I stedet skal statsråden ha egne, separate møter med ulike fagforeninger. Det skjer samme dag, men etter at samtalene med universitets- og høgskoleledere er unnagjort. Saken er også tatt opp i Sentralt samarbeidsutvalg ved NTNU.

Tillitsvalgte her finner det særlig spesielt at de stenges helt ute fra dialogmøtet, samtidig som ledelsen ved universitetet inviteres til å delta i møtet fagforeningene skal ha med statsråden etterpå.

Når målet for det hele er å legge til rette for at den vitenskapelige kvaliteten skal høynes, så er det ekstremt viktig at man hører på de   vitenskapelig   ansatte. 

Petter Aaslestad
Leder, Forskerforbundet

I en så viktig sak mener jeg at det er avgjørende at ansatte er representert i prosessen, i det minste som observatør.

Kristian Steinnes
Forskerforbundet

Forskerforbundets lokallagsleder, Kristian Steinnes (bildet under), sier til Universitetsavisa at det hele blir litt asymmetrisk.

— Vi får ikke engang stille som observatører i deres dialogmøte. Samtidig inviteres institusjonene med på møtet som holdes med oss i etterkant, sier Steinnes.

Han mener dermed at betingelsene for disse samtalene blir noe uklare.

— Vi vet jo ikke hva som er blitt sagt i dialogmøtet mellom KD og institusjonene, sier Steinnes, som er overrasket over departementets handlemåte.

Avgjørende at ansatte er representert

Kunnskapsministeren skal snakke med i alt 33 universitet og høgskoler på fem møter i løpet av 20 dager. Det er allerede kjent at han ønsker å legge ned alle høgskolene i Nord-Norge så fort som mulig og kun ha ett eller to universitet.

Forskerforbundet ser at prosessen kan få stor betydning for deres medlemmer. Kristian Steinnes mener det som skjer er uheldig.

— Det er en stor reform på gang i en stor sektor. I en så viktig sak mener jeg at det er avgjørende at ansatte er representert i prosessen, i det minste som observatør, sier han.

Forskerforbundet lokalt har også reagert på manglende medvirkning ved NTNU.

Før sommeren ble det nedsatt fire arbeidsgrupper, ledet av hver sin prorektor. De har jobbet på områdene økonomi, teknologi, medisin- og helsefag og lærer-/lektorutdanning. Organisasjonsdirektøren ledet en femte gruppe, som vurderte administrative forhold knyttet til Saks-prosessen.

Ingen ansatterepresentanter har deltatt i disse arbeidsgruppene.

Steinnes mener at løpet KD har lagt opp til går svært fort. Det fører til utfordringer for medvirkning. Han tror tidspresset har medvirket til at ansatterepresentanter ikke er blitt trukket inn i NTNUs arbeidsgrupper.

Utfordrende med annenhånds info

— Jeg har likevel tillatt meg å spørre hvorfor ansatte ikke har vært representert. Det er utfordrende å henge med og få god informasjon. Den stramme timeplanen gjør det ekstra viktig å være der beslutninger tas og viktig informasjon deles, sier Steinnes.

Han er tilfreds med at arbeidstakerorganisasjonene nå får tilgang til arbeidsgruppenes rapporter.

— Kan man ikke like godt hevde at ansatte snakker og mener friere når ledelsen ikke sitter ved samme bord?

— Jo det er mulig. Men det hadde vært greit å vite hva KD og ledelsen ved institusjonene har sagt. Når vi ikke vet hva som er utvekslet mellom de to partene blir det utfordrende. Annenhånds informasjon er aldri det samme som å lytte direkte.

Landets fem uavhengige universitets- og høgskoleaviser gjorde nylig et felles fremstøt for å få rapportere fra dialogmøtene. Dette ble avslått.

Les mer: Isaksen med dialog bak lukkede dører

Ikke akseptabelt

Før sommeren gjorde Forskerforbundet det klart at det ikke var akseptabelt at tjenestemannsorganisasjonene ikke skulle være med på dialogmøtene. Det var som svar på dette at departementet tilbød egne separate møter med de tillitsvalgte etterpå.

— Når målet for det hele er å legge til rette for at den vitenskapelige kvaliteten skal høynes, så er det ekstremt viktig at man hører på de vitenskapelig ansatte. Jeg vet ikke om det er noe sjakktrekk av departementet å ikke ta denne gruppen med fra starten av, sier leder i Forskerforbundet sentralt, Petter Aaslestad.

Forbundet har 19.000 medlemmer ansatt i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.

Bygger avstand

— Vi hadde ønsket oss å være med fra starten av, men vi får tro at det de legger opp til nå er en akseptabel løsning. Hadde vi hatt observatørstatus, ville det gjort kommunikasjonen i det neste møtet mye lettere, sier Aaslestad.

Han understreker at ansatte må sikres medvirkning i alle spørsmål som har med sammenslåing å gjøre. Forbundet legger nå vekt på at de tillitsvalgte stiller meget godt forberedt til sin tilmålte tid med statsråden, og at de sikres god medvirkning videre.

Leder for Norsk Tjenestemannslag ved NTNU, Sturla Søpstad, mener KDs handlemåte i denne saken er et brudd sammenliknet med tidligere praksis.

— Vi tror at de gode løsningene finner en fram til med et samarbeid, sier Søpstad.

På spørsmål om folk kanskje snakker friere uten arbeidsgiver til stede, svarer han:

— Om KD er ute etter hva vi mener, og tror vi ikke tør å si det, kjenner de oss dårlig. Da henger det heller ikke sammen at ledelsen ved institusjonene skal få være med på vårt møte. Dette kan heller oppfattes slik at ledelsen skal kunne uttale seg fritt, uten at vi skal høre hva som blir sagt.

Ønsker åpen og inkluderende prosess

Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse skriver i en epost til Universitetsavisa at Kunnskapsdepartementet (KD) er opptatt av en åpen og inkluderende prosess for å diskutere strukturen i UH-sektoren.

Ifølge Hjukse har departementet invitert ledelsen ved institusjonene, og spesielt bedt om at et styremedlem valgt av de ansatte er med i møtene. I tillegg skal styreleder, rektor, styremedlem valgt av studentene, styremedlemmer oppnevnt av departementet og direktør stille.

Fagforeningsmedlemmer og tillitsvalgte UA har vært i kontakt med, har påpekt at de ansattevalgte styremedlemmene ikke er de ansattes representanter i styret. Følgelig har de heller ikke som rolle å flagge de ansattes side av saken.

— Departementet setter pris på at fagforeningene ønsker å delta aktivt i arbeidet, og har derfor invitert de lokale fagforeningene møter i etterkant av dialogmøtene. Videre har departementet invitert hovedsammenslutningene til et eget dialogmøte, skriver departementets kommunikasjonssjef.

Hun presiserer at departementet legger stor vekt på at endringer skal skje i tråd med reglene for omstilling i staten.