LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
samfunnsvitenskap og humaniora
Det tok fire år å få nye regler for forskningsetikk på plass
Etter omfattende høring og mange diskusjoner: Nye forskningsetiske regler for områdene samfunnsvitenskap og humaniora er på plass.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor Elisabeth Staksrud er leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Staksrud er professor ved Universitetet i Oslo.
Hun har ledet revisjonsarbeidet med de nye retningslinjene for forskningsetikk for samfunnsvitenskap og humaniora sammen med nestleder Ivar Kolstad (NHH) og sekretariatsleder Vidar Enebakk.
- Les også: Her finner du de nye retningslinjene
Flere viktige endringer
— De nye retningslinjene framhever forskningsetikken som et verktøy for å sikre vitenskapens grunnleggende verdier og den akademiske friheten, noe som har vært svært viktig for komiteen, sier Staksrud til forskningsetikk.no.
Staksrud trekker også fram at man i de nye retningslinjene i større grad har poengtert forskjellen på forskningsetikk og jus og personvernlovgivning, og vektlagt hvordan alle aktører i forskningsprosessene – også finansiører og oppdragsgivere – har et forskningsetisk ansvar.
Komiteen har jobbet med revisjonen i fire år, gjennom hele den inneværende oppnevningsperioden. De hadde også en omfattende høringsrunde underveis i arbeidet, og Staksrud er svært fornøyd med innspillene.
Krevende debatter
Staksrud forteller til forskningsetikk.no at de har opplevd et stort engasjement i forskerfellesskapet for retningslinjene. I en omfattende høringsrunde fikk de inn nesten 700 ulike forslag.
Hun forteller også at diskusjonene i komiteen til tider har vært krevende.
— NESHs retningslinjer skal favne svært bredt, og inkluderer hele HUM-SAM feltet. Å finne et forskningsetisk språk som alle kan forstå å relatere seg til har vært utfordrende. I høringsrunden fikk vi mange gode innspill i retning av «...men hva med oss? Dette gir ikke mening på vårt område eller i kontekst av våre metoder…». Så utfordringen og løsningen har vært å være så konkrete, prinsipielle og generelle som mulig, slik at retningslinjene ikke oppleves som for fagspesifikke, forteller Staksrud.
Hun legger til at hun håper forskere og studenter kan bruke de nye retningslinjene til å reflektere over hvordan de ulike etiske prinsippene vil være relevant i sitt eget forskningsarbeid.
— Men også som hjelp hvis forskingens verdier og normer blir satt under press, sier Staksrud.
