Studentprest opplever at kristne studenter er åpne om troen sin

Sekulariseringen gjør at mange studenter er skap-kristne, mener generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget), Karl-Johan Kjøde.

Han bekrefter ovenfor Khrono at Laget kjenner til flere studenter som har opplevd tildeles aggressive eller latterliggjørende holdninger rundt sin kristne tro, både fra lærere og medstudenter.

Studentprest på Handelshøyskolen BI — campus Oslo, Anne Anita Lillebø, sier til Khrono at hun ikke har erfaring med at kristne studenter synes det er vanskelig å være åpne om troen sin på studiestedet.

— Mitt inntrykk er at de er veldig åpne, og at de har mye mer respekt for religion og tro enn min egen generasjon, sier Lillebø.

Normativ undersøkelse

Laget publiserte tidligere i år en undersøkelse hvor de blant annet kartla kristen åpenheten blant sine studentmedlemmer.

I undersøkelsen kom det fram at 93,7 prosent mente troen ikke var en privatsak. Allikevel svarte 76,6 prosent at de ikke snakker om sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål om den, og to av tre snakker ikke regelmessig om troen sin med sine ikke-kristne medstudenter.

Lillebø sier at undersøkelsen har en underliggende, normativ føring om at tro er noe man skal eller bør snakke om på studiestedet.

— Det ligger en slags tenkning om at troen er så sterk, eller at den fortoner seg på en sånn måte at man må snakke om den hele tiden. Men det er ikke min erfaring, verken som troende eller som studentprest, at alle har det behovet.

I undersøkelsen rapporterer 91,1 prosent av respondentene at de tror kristne studenter lever med troen «i skapet.»

Laget opplyser at de har kartlagt forholdene blant sine egne medlemmer, som i hovedsak stammer fra lavkirkelige og frikirkelige bevegelser. Lillebø sier dette kun utgjør et segment av de kristne gruppene i Norge.

— Det kan godt hende studenter fra Laget opplever å leve «i skapet», fordi de har vært i et tett miljø der det var vanlig å snakke mye om troen, så kommer de til en plass der man snakker fag, sier hun, og legger til:

— Samtidig er det mange typer kristne, og ingen typer er bedre enn andre, de er bare forskjellige.

• Les også: Kristne studenter blir forberedt på å møte «aggressive og latterliggjørende holdninger» i akademia

Trenger ikke snakke om tro på fest

Under den kristne festivalen UL har Laget holdt seminarer hvor de forbereder kristne studenter på holdninger de kan møte i akademia.

Lillebø tror det er sunt å gjøre kommende studenter bevisste på motstanden de kan oppleve rundt troen sin på studiestedet.

— Det er idiotisk hvis forelesere latterliggjør troen til studentene. Samtidig, hvis du tror jorden ble skapt på sju dager, og du skal studere på Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, bør du regne med motstand.

Lillebø sier hun ikke ville brukt ordet «privatsak» på spørsmål om religion og tro.

— Det er som at noen ganger jogger jeg, noen ganger er jeg på fest, og noen ganger er jeg i kirka. Det er ikke sånn at tro ikke har noe med andre å gjøre, men det er ikke noe man må snakke om dersom det ikke er naturlig.

Blant annet tror hun ikke fest er et sted man nødvendigvis trenger å snakke om troen sin, om man ikke ønsker det.

— Mange som er på fest er der bare fordi de vil feste. De vil danse og hygge seg, uten å trenge å snakke om troen sin.

Møter mest nysgjerrighet

Alex Ramstad Døsvik er leder for Norges kristelige studentforbund (Forbundet) . Han sier heller ikke de har erfaringer med aggressive holdninger i akademia.

— Vi møter stort sett nysgjerrighet på hva vi jobber med, både blant kristne og ikke-kristne studenter. Jeg har hatt mest positive opplevelser, selv om noen naturligvis har vært skeptiske. Men jeg oppfatter det som sunn nysgjerrighet.

Han sier at om medlemmene til Forbundet har hatt negative opplevelser rundt trosåpenheten, er det ikke noe som har kommet tilbake til ledelsen.

— Det selvfølgelig kjedelig at Lagets medlemmer oppfatter det slik. Samtidig er undersøkelsen deres en internundesøkelse, så den sier ikke nødvendigvis noe om hvordan det er å være kristen student i seg selv.

Døsvik sier videre at Forbundet ønsker at alle skal kunne være åpne om troen og livssynet sitt, uavhengig av trosretning, klasse eller seksualitet.

— Det er viktig å være på vakt mot negative holdninger til troen sin. Samtidig er det viktigere å være på vakt mot fiendtlige holdninger til minoriteter enn sunn religionsskepsis.

— Vær deg selv, og vær åpen om din tro

Lillebø sier at dersom man er ny student, og man ønsker å være åpen om troen sin, er lurt å ta det rolig i begynnelsen, og se hvordan det går.

— Vær dialogisk, og vær nysgjerrig på andre også. Jeg tror det er morsommere enn å skulle påføre andre sin egen tro, sier hun.

Videre sier hun det er bra å finne seg et trygt miljø hvor man har det bra, og hvor man får den støtten man trenger, både sosialt og trosmessig.

Døsvik er enig med dette.

— Hvis man ikke føler man kan vær åpen og snakke masse om troen i sitt studiemiljø, bør man kanskje oppsøke organisasjoner med et kristent miljø man kan være en del av, sier han, og avslutter:

— Så tror jeg bare man bør være seg selv, og si at dette er meg, og dette er min tro.