internasjonalt samarbeid

Forskar, fredsprisvinnar, diplomat. Helt i både Ukraina og Russland. — Hadde Fridtjof Nansen levd i dag, hadde han vorte desillusjonert av Russland under Putin, meiner professor Jakob Lothe.

Ein ung Fridtjof Nansen på Bergens Museum, forløparen til Universitetet i Bergen. Nansen var både forskar og diplomat, og ei superstjerne i samtida.

Det er hundre år sidan han fekk fredsprisen. Men Nansen er sørgjeleg aktuell, meiner professor

Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

Det er 102 sidan Noreg fekk sin til no siste fredsprisvinnar. Forskaren og diplomaten Fridtjof Nansen fekk prisen for det humanitære arbeidet han gjorde, særleg i Ukraina og Russland, etter den første verdskrigen.

FAKTA

Fridtjof Nansen (1861-1930)

  • Studerte zoologi i København
  • Fekk deretter jobb på Bergens Museum, og tok doktorgrad i 1888 (om slimålen sitt sentralnervesystem)
  • Gjekk på ski over Grønland i 1888, og leia deretter Fram-ekspedisjonen frå 1893
  • Jobba for å hjelpa flyktningar og krigsfangar etter første verdskrigen, og vart Folkeforbundets første høgkommisær for flyktningar i 1920
  • Fekk Nobels fredspris i 1922
  • Var òg æresdoktor ved fleire universitet og fekk fleire prisar og utmerkingar, mellom anna St. Olavs orden

Nansen var i 1922 ein vaksen mann, og levde ikkje veldig mange år etterpå. Men same året fekk ein langt yngre forskar, danske Niels Bohr, nobelprisen i fysikk. Desse to møttest truleg berre ein gong, under eit nordisk fysikarmøte i 1925, men hadde kanskje meir til felles enn dei sjølve visste.

I den ferske boka Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati er det samla artiklar frå eitt seminar om Nansen og eitt om Bohr, begge arrangerte i 2022.

«Inspirert av Nansen og Bohr trenger vi mer enn noen gang å samarbeide om vitenskapelig kvalitet og innhold, og ikke minst jobbe videre med å gjøre det ukjente kjent og kommunisere ny kunnskap på tvers av fag og landegrenser», skriv redaktørane Jakob Lothe og Helle Potsdam.

— Nansen var ekstremt nyfiken og hadde ein stor forskingsenergi. Sjølv om han fekk utretta utruleg mykje, døydde han med ei kjensle av at han hadde mykje ugjort. Og hadde Nansen levd i dag, trur eg han hadde vore engasjert i både fredsarbeid og i klimaforsking, seier Lothe.

Ein superkjendis

Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Med andre ord eit heilt anna fag enn dei som var Nansen sine, men det var gjennom litteraturen Lothe vart interessert i Nansen.

Far til Jakob Lothe hadde Nansen sine bøker i bokhylla i Nordfjord. Slik vart den framtidige professoren interessert i forskaren og diplomaten.

— Far min var gardbrukar, og han hadde bøkene til Nansen i bokhylla. Eg las om ekspedisjonane hans og vart fascinert over alt han fekk til, seier Lothe.

Danske Bohr var med på å utvikla det som vart eit teoretisk grunnlag for atombomba. Han var skuffa over korleis teknologien vart nytta, og vart ein pådrivar for opne data — for å prøva å unngå eit atomkappløp.

— No drøftar ein om ein kan vera både forskar og aktivist. Korleis løyste desse to dette?

— Det var nok ein vanskeleg kombinasjon, og det handla særleg om tid. Nansen visste at han kom til å få mindre tid til forsking då han gjekk inn i humanitært arbeid, men han hadde ikkje samvit til å seia nei då han vart spurt. Det er viktig å vera klar over kor stor han var i samtida. Særleg etter Fram-ekspedisjonen fekk han ein spesiell status, han vart ein superkjendis!

Den statusen visste Nansen at han kunne bruka, fortel Lothe. Nansen gjekk gjerne rett til toppleiarane for å få noko gjort som diplomat.

Opptekne av nordisk fagspråk

FAKTA

Niels Bohr (1885-1962)

  • Tok doktorgrad ved Københavns universitet og reiste deretter til Cambridge. 
  • I 1913 utvikla han det som har vorte kjent som Bohrs atommodell
  • Professor ved Københavns universitet frå 1916, og frå 1920 leia han Institut for teoretisk fysik
  • Samarbeidde med Albert Einstein på 1930-talet
  • Flykta til USA, via Sverige, under 2. verdskrigen. I USA medverka han til Manhattanprosjektet, som utvikla atombomba
  • Fekk Nobelprisen i fysikk allereie i 1922
  • Både under og etter 2. verdskrigen var han talsperson for internasjonal utveksling av forskingsresultat, for mellom anna å hindra bruk av kjernevåpen
  • Var med på å oppretta CERN

Grunnforsking, grunnforsking og meir grunnforsking. Det var gjennomgangsomgrepet då Khrono møtte nobelprisvinnarar i Stockholm i desember 2023. Og også for Nansen og Bohr var det grunnforsking som var viktig. Bohr med sine teoriar som som sagt førte til utvikling av atombomba, Nansen sine målingar av havstraumane i Arktis, men òg doktoravhandlinga hans om menneske sitt sentralnervesystem.

— Kor god forskar var Nansen eigentleg?

— Han var ein eksepsjonelt god forskar, og han hadde ein uvanleg arbeidskapasitet, seier Lothe, og fortel at Nansen fekk pengar av far sin for å kunne kjøpa det beste mikroskopet som var tilgjengeleg i samtida då han forska på sentralnervesystemet ved Bergens Museum. 

— Det går ei linje frå Nansen til den forskinga Moser og Moser fekk nobelprisen for i 2014.

I tillegg til at både Nansen og Bohr var skeptiske til eit skilje mellom grunnforsking og anvendt forsking, var dei òg opptekne av noko som også er aktuelt hundre år seinare: fagspråk.

— Dei skreiv på norsk eller dansk i tillegg til engelsk. Både Nansen og Bohr var opptekne av å formidla forsking på nordiske språk; dei meinte at ein som forskar har ei plikt til å visa folk kva ein driv med, seier Lothe.

Dette er truleg den einaste gongen dei to nobelprisvinnarane møtte kvarandre: Ein aldrande Fridtjof Nansen og ein langt yngre Niels Bohr under ein konferanse i 1925.

Vitskapsdiplomatar

I den ferske boka, som vart presentert under eit arrangement i Det Norske Videnskaps-Akademi tidlegare i veka, skriv Lothe og Porsdam at den innsatsen Nansen og Bohr gjorde som vitskapsdiplomatar er «sørgelig aktuelle den dag i dag».

«Krig i Europa og masser av flyktninger og emigranter fra klimatruede områder av verden gjør at vi har bruk for flere som i likhet med Nansen er parate til å påta seg humanitære oppgaver av forskjellig art. Og det atomkappløpet som Bohr forsøkte å unngå ved å poengtere viktigheten av åpenhet, utgjør stadig en global fare for menneskeheten. Siden hans åpne brev til FN i 1950 er det blitt enda mer tydelig at atomkrig er en reell fare, og at det er essensielt å tale om ‘dual use’ av vitenskap og teknologi også i forbindelse med andre vitenskapelige landevinninger som f.eks. kunstig intelligens», skriv dei.

Nansen gjorde ein stor innsats i Ukraina, men hadde òg eit godt forhold til Russland, og er framleis sett på som ein helt der. Eit av kapitla i boka stiller spørsmål ved om det er rett å kalla hjelpepakkane Ukraina no får frå Noreg for «Nansenprogrammet».

— Innhaldet i desse pakkane er i stor grad våpenhjelp. Nansen dreiv med humanitært arbeid, han hjelpte dei svake og svoltne. Han var meir oppteken av lidande menneske enn av kva side dei stod på i ein konflikt. Samstundes kritiserte han Tyrkia for det armenske folkemordet, seier Lothe.

For Nansen var Russland framtidslandet, seier professoren. 

Korleis han hadde sett på verda i dag, hundre år etter, er sjølvsagt vanskeleg å meina noko om.

— Men eg trur han hadde vorte desillusjonert av det Russland ein no ser under Putin. Og at han hadde vore intenst oppteken av å verna naturen og motverka klimaendringane.

 



nobelpris jakob lothe fridtjof nansen det norske videnskapsakademi nansen nyheter niels bohr universitetet i oslo

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS