internasjonalt samarbeid

Forskar, fredsprisvinnar, diplomat. Helt i både Ukraina og Russland. — Hadde Fridtjof Nansen levd i dag, hadde han vorte desillusjonert av Russland under Putin, meiner professor Jakob Lothe.

Ein ung Fridtjof Nansen på Bergens Museum, forløparen til Universitetet i Bergen. Nansen var både forskar og diplomat, og ei superstjerne i samtida.

Det er hundre år sidan han fekk fredsprisen. Men Nansen er sørgjeleg aktuell, meiner professor

Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

Det er 102 sidan Noreg fekk sin til no siste fredsprisvinnar. Forskaren og diplomaten Fridtjof Nansen fekk prisen for det humanitære arbeidet han gjorde, særleg i Ukraina og Russland, etter den første verdskrigen.

FAKTA

Fridtjof Nansen (1861-1930)

  • Studerte zoologi i København
  • Fekk deretter jobb på Bergens Museum, og tok doktorgrad i 1888 (om slimålen sitt sentralnervesystem)
  • Gjekk på ski over Grønland i 1888, og leia deretter Fram-ekspedisjonen frå 1893
  • Jobba for å hjelpa flyktningar og krigsfangar etter første verdskrigen, og vart Folkeforbundets første høgkommisær for flyktningar i 1920
  • Fekk Nobels fredspris i 1922
  • Var òg æresdoktor ved fleire universitet og fekk fleire prisar og utmerkingar, mellom anna St. Olavs orden

Nansen var i 1922 ein vaksen mann, og levde ikkje veldig mange år etterpå. Men same året fekk ein langt yngre forskar, danske Niels Bohr, nobelprisen i fysikk. Desse to møttest truleg berre ein gong, under eit nordisk fysikarmøte i 1925, men hadde kanskje meir til felles enn dei sjølve visste.

I den ferske boka Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati er det samla artiklar frå eitt seminar om Nansen og eitt om Bohr, begge arrangerte i 2022.

«Inspirert av Nansen og Bohr trenger vi mer enn noen gang å samarbeide om vitenskapelig kvalitet og innhold, og ikke minst jobbe videre med å gjøre det ukjente kjent og kommunisere ny kunnskap på tvers av fag og landegrenser», skriv redaktørane Jakob Lothe og Helle Potsdam.

— Nansen var ekstremt nyfiken og hadde ein stor forskingsenergi. Sjølv om han fekk utretta utruleg mykje, døydde han med ei kjensle av at han hadde mykje ugjort. Og hadde Nansen levd i dag, trur eg han hadde vore engasjert i både fredsarbeid og i klimaforsking, seier Lothe.

Ein superkjendis

Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Med andre ord eit heilt anna fag enn dei som var Nansen sine, men det var gjennom litteraturen Lothe vart interessert i Nansen.

Far til Jakob Lothe hadde Nansen sine bøker i bokhylla i Nordfjord. Slik vart den framtidige professoren interessert i forskaren og diplomaten.

— Far min var gardbrukar, og han hadde bøkene til Nansen i bokhylla. Eg las om ekspedisjonane hans og vart fascinert over alt han fekk til, seier Lothe.

Danske Bohr var med på å utvikla det som vart eit teoretisk grunnlag for atombomba. Han var skuffa over korleis teknologien vart nytta, og vart ein pådrivar for opne data — for å prøva å unngå eit atomkappløp.

— No drøftar ein om ein kan vera både forskar og aktivist. Korleis løyste desse to dette?

— Det var nok ein vanskeleg kombinasjon, og det handla særleg om tid. Nansen visste at han kom til å få mindre tid til forsking då han gjekk inn i humanitært arbeid, men han hadde ikkje samvit til å seia nei då han vart spurt. Det er viktig å vera klar over kor stor han var i samtida. Særleg etter Fram-ekspedisjonen fekk han ein spesiell status, han vart ein superkjendis!

Den statusen visste Nansen at han kunne bruka, fortel Lothe. Nansen gjekk gjerne rett til toppleiarane for å få noko gjort som diplomat.

Opptekne av nordisk fagspråk

FAKTA

Niels Bohr (1885-1962)

  • Tok doktorgrad ved Københavns universitet og reiste deretter til Cambridge. 
  • I 1913 utvikla han det som har vorte kjent som Bohrs atommodell
  • Professor ved Københavns universitet frå 1916, og frå 1920 leia han Institut for teoretisk fysik
  • Samarbeidde med Albert Einstein på 1930-talet
  • Flykta til USA, via Sverige, under 2. verdskrigen. I USA medverka han til Manhattanprosjektet, som utvikla atombomba
  • Fekk Nobelprisen i fysikk allereie i 1922
  • Både under og etter 2. verdskrigen var han talsperson for internasjonal utveksling av forskingsresultat, for mellom anna å hindra bruk av kjernevåpen
  • Var med på å oppretta CERN

Grunnforsking, grunnforsking og meir grunnforsking. Det var gjennomgangsomgrepet då Khrono møtte nobelprisvinnarar i Stockholm i desember 2023. Og også for Nansen og Bohr var det grunnforsking som var viktig. Bohr med sine teoriar som som sagt førte til utvikling av atombomba, Nansen sine målingar av havstraumane i Arktis, men òg doktoravhandlinga hans om menneske sitt sentralnervesystem.

— Kor god forskar var Nansen eigentleg?

— Han var ein eksepsjonelt god forskar, og han hadde ein uvanleg arbeidskapasitet, seier Lothe, og fortel at Nansen fekk pengar av far sin for å kunne kjøpa det beste mikroskopet som var tilgjengeleg i samtida då han forska på sentralnervesystemet ved Bergens Museum. 

— Det går ei linje frå Nansen til den forskinga Moser og Moser fekk nobelprisen for i 2014.

I tillegg til at både Nansen og Bohr var skeptiske til eit skilje mellom grunnforsking og anvendt forsking, var dei òg opptekne av noko som også er aktuelt hundre år seinare: fagspråk.

— Dei skreiv på norsk eller dansk i tillegg til engelsk. Både Nansen og Bohr var opptekne av å formidla forsking på nordiske språk; dei meinte at ein som forskar har ei plikt til å visa folk kva ein driv med, seier Lothe.

Dette er truleg den einaste gongen dei to nobelprisvinnarane møtte kvarandre: Ein aldrande Fridtjof Nansen og ein langt yngre Niels Bohr under ein konferanse i 1925.

Vitskapsdiplomatar

I den ferske boka, som vart presentert under eit arrangement i Det Norske Videnskaps-Akademi tidlegare i veka, skriv Lothe og Porsdam at den innsatsen Nansen og Bohr gjorde som vitskapsdiplomatar er «sørgelig aktuelle den dag i dag».

«Krig i Europa og masser av flyktninger og emigranter fra klimatruede områder av verden gjør at vi har bruk for flere som i likhet med Nansen er parate til å påta seg humanitære oppgaver av forskjellig art. Og det atomkappløpet som Bohr forsøkte å unngå ved å poengtere viktigheten av åpenhet, utgjør stadig en global fare for menneskeheten. Siden hans åpne brev til FN i 1950 er det blitt enda mer tydelig at atomkrig er en reell fare, og at det er essensielt å tale om ‘dual use’ av vitenskap og teknologi også i forbindelse med andre vitenskapelige landevinninger som f.eks. kunstig intelligens», skriv dei.

Nansen gjorde ein stor innsats i Ukraina, men hadde òg eit godt forhold til Russland, og er framleis sett på som ein helt der. Eit av kapitla i boka stiller spørsmål ved om det er rett å kalla hjelpepakkane Ukraina no får frå Noreg for «Nansenprogrammet».

— Innhaldet i desse pakkane er i stor grad våpenhjelp. Nansen dreiv med humanitært arbeid, han hjelpte dei svake og svoltne. Han var meir oppteken av lidande menneske enn av kva side dei stod på i ein konflikt. Samstundes kritiserte han Tyrkia for det armenske folkemordet, seier Lothe.

For Nansen var Russland framtidslandet, seier professoren. 

Korleis han hadde sett på verda i dag, hundre år etter, er sjølvsagt vanskeleg å meina noko om.

— Men eg trur han hadde vorte desillusjonert av det Russland ein no ser under Putin. Og at han hadde vore intenst oppteken av å verna naturen og motverka klimaendringane.

 



nobelpris jakob lothe fridtjof nansen det norske videnskapsakademi nansen nyheter niels bohr universitetet i oslo

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS