— Det er gjennom å gjøre jobben mer attraktiv vi kan bedre rekrutteringen

Lørenskog (Khrono): Frostrøyken står i svak januarsol rundt Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. På kontoret til spesialistsykepleier Lasse Johan Thue har han denne dagen fire ulike møter med pasienter som er stamcelletransplanterte.

Dette er en type konsultasjoner tidligere bare legene tok seg av. Pasientene som sogner til Ahus blir overført dit etter en måneds tid etter transplantasjon. I første omgang er det møter hver uke, hvis utviklingen er positiv blir møtene sjeldnere og sjeldnere. Thue bestiller blodprøver og sjekker ut pasientene, akkurat slik en lege gjør, det unike er at han er spesialistsykepleier.

På Ahus kaller de det oppgavedeling, og Thue utfører flere andre funksjoner som tidligere bare legene gjorde. En annen slik oppgave er å ta ut benmargsprøver, noe han skal gjøre etter lunsjen denne fredagen Khrono er på besøk.

— Må gjøre jobben mer attraktiv

Debatten om det skal være karakteropptak eller ikke på sykepleieutdanningen har blusset opp, sterkere enn før. Universiteter og høgskoler sliter med rekrutteringen, og flere vil fjerne kravet om 3 i matematikk og norsk for å komme inn på utdanningen. Thue har meldt seg på i debatten.

— Det å ta bort karakterkravene er å begynne i feil ende. Det at færre og færre søker seg til denne utdanningen, tror ikke jeg henger sammen med at det har kommet karakterkrav. Det henger sammen med statusen og kanskje ryktet yrket har fått, sier Thue.

— Det er et tøft yrke, og et tøft yrke som mange kanskje har vanskelig å se for seg at det finnes avansementsmuligheter i. Du starter på en sengepost, og det er tøft arbeid, og så blir man der, og det er egentlig yrkeskarrieren til man går av med pensjon. Det er ikke nødvendigvis så veldig forlokkende, sier Thue.

Han trekker fram at det også er en utfordring at sykepleieryrket ikke alltid framstilles som det faget det er.

— I innslag om sykepleiestudenter vises studenter eller sykepleiere som rer opp en seng. Du får ikke gutter til å søke. Og du undergraver det dette yrket egentlig er. Det er så mye mer spennende og komplekst, understreker Thue.

Selv var han utdannet pølsemaker og omskolerte seg til sykepleier — ferdig utdannet i 2013. Etter dette har han jobbet og tatt masterspesialisering og har i dag offentlig spesialistgodkjenning som avansert klinisk allmennsykepleier (AKS). Og i dag er han i front på et spennende prosjekt på avdelingen sin på Ahus, der man ser på oppgavedelingen mellom sykepleier og leger.

— Det er ved å bygge slike muligheter og karriereveier, og gjennom å gjøre jobben mer attraktiv, vi kan bedre rekrutteringen og ikke minst at flere vil stå i jobben lenger, sier Thue.

Fire søkte fritak

I høst søkte fire universiteter og høgskoler om å få unntak fra dagens karakterkrav til sykepleierutdanning og lærerutdanninger. 

Men i midten av desember fikk Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge nei til et slikt prøveprosjekt. 

Begrunnelsen fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch var at regjeringen i løpet av våren skal legge fram nye opptaksregler til høyere utdanning, i kjølvannet av opptaksutvalgets rapport.

Ikke fornøyd på Vestlandet

Det er et svar Høgskulen på Vestlandet (HVL) ikke er fornøyd med. Mange har lest innlegget Særkrav hindrar at fleire kan bli sjukepleiarar, skrevet av prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal helsedekan Randi Skår ved HVL.

«Det hastar å utdanne fleire sjukepleiarar. Å fjerne særkrav for opptak til sjukepleieutdanninga vil effektivt bidra til dette. Men forskings- og høgare utdanningsministeren har nyleg sagt nei til å prøve ut dette. Ansvarleg statsråd Sandra Borch bør ta seg ein prat med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Dette hastar. Vi manglar sjukepleiarar.», skriver de to.

De trekker fram at karakterkravet ble skapt av gode intensjoner, men at de i dag aktivt sperrer potensielle sykepleierstudenter ute.

De to legger til:

«Det er skapt eit bilete av at karakternivået ved opptaket til sjukepleieutdanninga bestemmer kvaliteten på kandidatane som vert uteksaminert frå den treårige utdanninga. Men lat dette vere klart: Alle studentar som gjennomfører den treårige sjukepleieutdanninga må bestå dei same krava til eksamenar og gjennomføring av praksisperiodar.»

Mange reaksjoner

Mange har reagert på innlegget fra HVL-lederne. Lasse Johan Thue er en av dem. Han er ikke enig i HVL-ledernes løsning på dagens rekrutterings-floke.

— Mye heller enn å senke kravene for hva som kreves for å forsøke å bli sykepleier for å få flest mulig inn, må man se på innhold og muligheter i yrket. Heller enn at Borch skal løpe til Kjerkhol, bør sistnevnte skape rammer for å bygge opp et fantastisk yrke det er mulig å avansere i; som gir en livslang karriere med utvikling og ansvar som øker i takt med kompetanse og erfaring, og sørge for en karriere man orker å leve med, skriver Thue som en respons på Facebook. 

Han skrev også:

— Da må man se på oppgavedeling, kliniske karriereveier, og gjøre sykepleie til et lukrativt, faglig utfordrende og spennende yrke. Da kommer søkerne. Ikke ved å senke standarden for hva som skal til for å komme inn på studiet, for så å likevel miste for mange etterpå. Vi må lokke med innholdet i yrket; ikke fravær av krav for å komme inn. Det er å tømme urinflaska i buksa for å slippe å hente helsepledd. Eller noe sånn.

Samme dag som Khrono var på besøk sjekket Thue også karakterstemningen på sin instagramkonto Allmennsykepleieren. 75 prosent av de besøkende sa seg enig med Thue.

— Han er en gavepakke

Vi treffer Lasse Johan Thue i tredje etasje på det som heter Nye Nord på Ahus. Han jobber på hematologisk poliklinikk. 

I fagbladet Sykepleien gir avdelingsoverlege Elin Brodin Thue særs gode skussmål, og kaller ham en gavepakke. Til Sykepleien sier hun at man er nødt til å tenke nytt for å løse krisen vi vet kommer, sier hun.

— Vi blir for få leger og sykepleiere, og må se på hvordan vi kan løse oppgaver på en smartere måte, sier Brodin.

Hun trekker fram at Thue hadde med seg lang erfaring fra Rikshospitalet, der han har fulgt opp pasienter med leukemi, og pasienter som er benmargstransplantert.

— Jeg tenker at kompetanse ervervet gjennom erfaring er vel så viktig som å ha lest tykke bøker, sier Brodin til Sykepleien.

I tillegg til at sykehuset selv ser dette som en smartere måte å jobbe på, mener Thue i tillegg at det både vil bidra til at sykepleierne vil stå lengre i jobb og at rekrutteringen til utdanningen blir bedre.

— Jeg tror at hvis flere fikk se den funksjonen og det ansvaret jeg har fått så ville det bidra til å øke rekrutteringen generelt, og kanskje særlig appellerer til flere menn, sier Thue. Han legger til:

—Men det fanger også interessen til de dyktige ambisiøse sykepleiere på sengepost, uavhengig av kjønn, som vanligvis kanskje slutter etter 2—3 år. Hvis vi kan beholde dem lenger på sengepost fordi det er flere muligheter framover i løypa vil vi øke kvaliteten på sengepost, og styrke bemanningen vår. Her er jeg helt sikker, sier Thue.

Ikke karakterkrav til lege eller veterinær

— Du vil ha karakterkrav til sykepleie, men det er ikke samme krav til medisinutdanningen, hvordan ser du på det?

— Til medisinutdanningen har man høye fagkrav innen realfag i utgangspunktet. Jeg synes kanskje ikke at det å kreve 3 i matematikk og norsk er så mye for langt. Jeg skjønner at universiteter og høgskoler løfter alle steiner for å bedre rekrutteringen, men dette er etter mitt syn ikke veien å gå, sier Thue og fortsetter:

— Jeg har tillit til at universiteter og høgskoler stiller de samme kravene underveis i utdanningsløpet uavhengig av inntakskrav, men: Er språk eller matematikkunnskapene lavere hos studentene må man bruke mer energi på å løfte studentene her. Det er veldig mange andre viktige faglige utfordringer i sykepleieutdanningen. Det viser jo resultatene på nasjonal deleksamen i fysiologi og biokjemi. Så med noe bedre inntakskvalitet, for å formulere meg slik, vil institusjonene få mer tid til å løfte studentene på de sykepleiefaglige, og da vil vi kunne beholde flere studenter i utdanningen og fram til eksamen også.