Sliter mer psykisk under studiene

Professor Per Nerdrum har i mange år forsket på studenter og psykiske lidelser og plager. Nerdrum og hans kolleger har eksempelvis fulgt studentgrupper på sykepleie, fysioterapi og ergoterapi gjennom deres tre år i studier og deretter gjennom tre år etter endt studiegang.

— Vi så en oppsiktsvekkende utvikling for sykepleiestudentene. De rapporterte markant flere plager gjennom sine tre år i studiene, men frisknet til i løpet av de tre årene vi fulgte dem etter at de var ute i jobb, sier Nerdrum.

Nerdrum er professor i psykisk helsearbeid og underviser på masterstudiet i psykisk helsearbeid på Institutt for sykepleie. 

Tankevekkende

Nerdrum mener det er tankevekkende at studentene utvikler flere tegn på psykiske plager mens de studerer, men at de kommer seg til bedre psykisk helse etter at de har kommet ut i jobb.

— Samtidig vet vi fra andre undersøkelser at sykepleiestudentene er blant de mest misfornøyde studentene. Dette bør settes på dagsorden langt mer offensivt enn det som gjøres i dag, sier Nerdrum.

Nerdrum forteller at mens sykepleiestudentene fikk mer angst og depresjon i studietiden, viser statusen for ergoterapistudentene motsatt utvikling, de rapporterte om bedret tilstand gjennom studietiden.

Over femti prosent av befolkningen i Oslo-området vil ha minst èn psykisk lidelse i løpet av livet. En tredjedel av befolkningen i samme område vil ha en slik lidelse i løpet av et år. Angst og depresjon er de vanligste lidelsene folk rammes av. Dette viser tall fra Folkehelseinstituttet

— Det er fremdeles stort behov for å spre kunnskap om hva psykiske plager innebærer og hvor mange av oss som opplever dette i løpet av livet. Det er også viktig at folk tør å snakke åpent om sine utfordringer, slik Tord Øverland, gjorde gjennom et intervju i Khrono, sier Per Nerdrum.

Angst kan være positivt

— Årsakene til studenters psykiske helsebelastninger er dels de samme som en finner i resten av befolkningen, men også noen spesifikke for studenters studieforhold, sosiale forhold og økonomisk situasjon, sier Nerdrum.

Han forteller at også type utdanning man har valgt kan henge sammen med redusert eller økt psykisk helsebelastning gjennom studiet.

— Personlighetsmessige forhold som perfeksjonisme og redsel for å bli avslørt er vist å henge sterkt sammen med studenters psykiske helsebelastninger, påpeker Nerdrum og trekker opp følgende dilemma:

— Angst kan være positivt for studenters tilegnelse av og prestasjon i forhold til akademiske kunnskaper. Ubearbeidet angst kan bli negativt for studentens følelse av mestring.

Bondevik verdenskjent

Nerdrum forteller at han fremdeles treffer kolleger i utlandet som har fått med seg daværende statsminister Kjell Magne Bondeviks åpenhet om sin diagnose «depressiv reaksjon».

— At en statsminister går ut og er åpen om denne type psykiske plager er eksepsjonelt og har blitt lagt merke til over hele verden, sier Nerdrum.

Han vektlegger at noe av det viktigste man kan gjøre er nettopp å spre kunnskap og vise åpenhet på området psykisk helse, og at det fremdeles er mye stigma og tabu knyttet til diagnoser som angst og depresjon, selv om så mange som halvparten av Oslos befolkning vil få en slik plage gjennom livet sitt.

— Tord Øverland er kanskje ikke en typisk student. Men det han forteller om hvordan instituttet og lærerne hans jobbet rundt ham er flott å høre, og virkelig et eksempel til etterfølgelse for andre ansatte og institutter, sier Nerdrum.

Økning i USA

— Det å være student skal jo være morsomt. Du er i en spennende fase av livet ditt, det er morsomt og spennende å lære og du er sammen med mange som er i samme situasjon. Likevel er det noen som har det hardt, sier Nerdrum, og fortsetter:

— Det er jo også mye å grue seg til som student, muntlig eksamen, arbeidskrav og innleveringer. 

Han forteller at det ikke er gjort store undersøkelser over tid på studenter og psykisk helse i Norge, men i USA viser tallene en bekymringsfull økning de siste ti årene, og at enkelte rapporter peker på samme tendens i Norge.

— På ti år viser amerikanske undersøkelser en økning på 10-15 prosent i studenter med psykiske plager. Men det er usikkerhet knyttet til tallene. Økningen kan jo også skyldes større åpenhet og at flere tør å oppsøke hjelp, og dermed blir registrert, uten at det er en så stor reell økning i antallet som sliter, sier Nerdrum (bildet under).

Råd til lærerne

— Har du noen gode råd til høgskolens lærere i møte med sine studenter?

— Prøve å både se og huske den enkelte student. For meg som har 20-25 studenter av gangen er dette en oversiktlig oppgave. Har du 400 studenter er det nesten ikke mulig, men det betyr så enormt mye for den enkelte av oss og faktisk bli sett og hørt, poengterer Nerdrum (bildet over).

Han forteller at han ofte avslutter en veiledningstime med sine studenter med å snakke litt om hvordan timen har fungert og hvordan «vi» har hatt det sammen.

— Da kan både student og lærer få anledning til å sette litt ord på sine følelser og andre aspekter enn det rent faglige. Å forebygge psykiske plager handler i stor grad både om åpenhet, at den enkelte blir sett og hørt, men også å skape rom for  at man også kan snakke om rent mellommenneskelige temaer, sier Nerdrum, og legger til:

— Ser du en student som virker nedtrykt eller nedstemt,  urolig eller engstelig, er det mulig å ta kontakt og kanskje prøv å få til en samtale med vedkommende. Det at noen viser interesse for deg og din situasjon betyr veldig mye, understreker han.