energikrav

Departementet vil avvente EU-avklaring om energikrav

Kunnskapsdepoartemnetet er glad for at universiteter og høgskoler vil ha økt bevissthet rundt energiøkonomisering. Men det vil ikke ta stilling til finansielle løsninger nå.

Direktør ved NMBU, Lars Atle Holm, viser fram visualisering av strømproduksjon med solceller.
Publisert Sist oppdatert

Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsker at arbeidet rundt energiøkonomisering ved universiteter og høgskoler trappes opp.

En gruppe ledet av direktør ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Lars Atle Holm, la for kort tid siden fram en rapport. Der er prislappen for å få oppgradert byggene til de nye energikravene som kommer i EU, er beregnet til opptil svimlende 200 milliarder kroner.

FAKTA

Tre av fire i svært lav energiklasse

  • Energimerking foregår i ulikt omfang på det enkelte universitet. Hos mange universiteter er energimerkingen gjennomført mer enn ti år tilbake i tid, og er dermed ikke lenger gyldig og må derfor fornyes. 
  • Ut fra tilgjengelige tall har ca. 70 prosent av de energimerkede bygningene som det såkalte selvforvaltende universitetene eier, energiklasse D, E, F eller G, hvorav 30 prosent har energiklasse F og G. 
  • En kartlegging gjennomført av statsbygg viser ar nærmere 3 av 4 bygg som Statsbygg eier og forvalter i universitets- og høgskolesektoren har energiklasse D eller lavere. 
  • De selvforvaltende universitetene (U5) – Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NMBU, NTNU og UiT Norges Arktiske Universitet (UiT) – eier og forvalter til sammen 1.78 millioner kvadratmeter egne arealer. 

Kilde: Energirapport fra UHR

Venter på EU-avklaringer

Kunnskapsdepartementet opplyser at det vil ta stilling til saken når de faktiske konsekvensene av EU-direktivet for bygg i Norge er avklart. 

— Som det står i rapporten, er det foreløpig uklart med tanke på hvilket omfang, tidspunkt og krav som vil gjelde i Norge, skriver departementet til Khrono, men det legger til:

— Departementet er likevel positive til at sektoren jobber godt med energieffektivisering av byggene i sektoren.

Flere har prosjekter

I rapporten fra Universitets- og høgskolerådet omtales mange ulike energiøkonomiserende tiltak ved ulike universiteter og høgskoler. Nord universitet har som Universitetet i Stavanger, investert i bergvarme og etablert en energisentral.

Les også: Rapporten fra UHR

Nord universitet har i samarbeid med Statsbygg etablert en ny energisentral basert på bergvarme for campus i Bodø. 

30 prosent av energien blir fornybar. I tillegg skal universitetet skal utvikle en ENØK Handlingsplan for alle studiesteder i 2024, heter det i årsrapporten til universitetet.

Utgangspunktet for prosjektet var at campus Bodø forbruker rundt 3,3 millioner kilowattimer årlig til oppvarming. I mars 2023 startet arbeidet med å bore det som skal bli en ny brønnpark og en ny energisentral.

Egenprodusert energi er beregnet til rundt 2 millioner kilowattimer årlig. Samlet skal det nye anlegget gjennom ENØK-effekter og leveranser til oppvarming og kjøling, bidra til en reduksjon på 3 millioner kilowattimer årlig på campus.

Universitetet har i dag elkjeler, og kjøles gjennom tørrkjølere over tak. Nord har fått en samlet energiløsning med bergvarme, varmepumper og kjølemaskiner for varme og kjøling av eksisterende bygningsmasse. 

Powered by Labrador CMS