energikrav
Departementet vil avvente EU-avklaring om energikrav
Kunnskapsdepoartemnetet er glad for at universiteter og høgskoler vil ha økt bevissthet rundt energiøkonomisering. Men det vil ikke ta stilling til finansielle løsninger nå.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsker at arbeidet rundt energiøkonomisering ved universiteter og høgskoler trappes opp.
En gruppe ledet av direktør ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Lars Atle Holm, la for kort tid siden fram en rapport. Der er prislappen for å få oppgradert byggene til de nye energikravene som kommer i EU, er beregnet til opptil svimlende 200 milliarder kroner.
Venter på EU-avklaringer
Kunnskapsdepartementet opplyser at det vil ta stilling til saken når de faktiske konsekvensene av EU-direktivet for bygg i Norge er avklart.
— Som det står i rapporten, er det foreløpig uklart med tanke på hvilket omfang, tidspunkt og krav som vil gjelde i Norge, skriver departementet til Khrono, men det legger til:
— Departementet er likevel positive til at sektoren jobber godt med energieffektivisering av byggene i sektoren.
Flere har prosjekter
I rapporten fra Universitets- og høgskolerådet omtales mange ulike energiøkonomiserende tiltak ved ulike universiteter og høgskoler. Nord universitet har som Universitetet i Stavanger, investert i bergvarme og etablert en energisentral.
Les også: Rapporten fra UHR
Nord universitet har i samarbeid
med Statsbygg etablert en ny
energisentral basert på bergvarme for campus i Bodø.
30 prosent av energien blir fornybar. I tillegg skal universitetet skal utvikle en ENØK Handlingsplan for alle studiesteder i 2024, heter det i årsrapporten til universitetet.
Utgangspunktet for prosjektet var at campus Bodø forbruker rundt 3,3 millioner kilowattimer årlig til oppvarming. I mars 2023 startet arbeidet med å bore det som skal bli en ny brønnpark og en ny energisentral.
Egenprodusert energi er beregnet til rundt 2 millioner kilowattimer årlig. Samlet skal det nye anlegget gjennom ENØK-effekter og leveranser til oppvarming og kjøling, bidra til en reduksjon på 3 millioner kilowattimer årlig på campus.
Universitetet har i dag elkjeler, og kjøles gjennom tørrkjølere over tak. Nord har fått en samlet energiløsning med bergvarme, varmepumper og kjølemaskiner for varme og kjøling av eksisterende bygningsmasse.