Den første fra UiB med utdanning i medisinsk teknologi

Hvordan er det å være den første som tar en utdanning?

Det vet Ingrid Mossige. Hun er den aller første som har tatt mastergrad i sivilingeniørstudiet i medisinsk teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dette studiet handler om ny og avansert teknologi for bruk innen diagnose og behandling, og utdanningen integrerer fysikk, matematikk, kjemi og data-analyse med kunnskap fra medisin og helsefag.

Mossige tror det er et stort behov for denne utdanningen.

— Det er bruk for folk med tverrfaglig bakgrunn, og studiet inneholder blant annet både matte, programmering, fysikk, kjemi og litt anatomi, sier hun til Khrono.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I masteroppgaven undersøkte Mossige hvordan utregningen av doser i elektrokonvulsiv terapi (ECT) tar hensyn til individuelle forskjeller, og skal sikre lik effekt av behandlingen. Behandlingen blir brukt på de mest deprimerte pasientene når annen behandling ikke har effekt.

Alltid likt realfag

Det var UiB selv som først skrev om at Mossige er ferdig, så vi har spurt henne hvordan det har seg at hun er ferdig før de andre på studiet:

— Siden jeg først gikk to år på lektorstudiet i matte og fysikk, og så byttet jeg over til denne graden. Dermed fikk jeg ett år av studiet godkjent, og havnet ett år foran det første kullet, sier hun.

— Hvorfor valgte du så å studere medisinsk teknologi?

— Jeg har alltid likt realfag — spesielt matte og fysikk. Samtidig har jeg alltid likt å jobbe med mennesker, og syns det er meningsfullt å hjelpe andre. Jeg har også vært litt inne på tanken om medisinstudiet, men så er jeg mest glad i matte og fysikk, så da passet dette studiet perfekt, sier hun.

Teknologi og diagnostisering

Ved andre universiteter er det åpent for at studentene kan velge lignende studieretninger, men Mossige syns det er kult utdanningen ved UiB er tydelig profesjonsrettet.

— Det er en viktig utdanning, siden den medisinske teknologien som brukes i medisinen utvikler seg hele tiden er det viktig at noen forstår utstyret og metodene som brukes til behandling og diagnostisering. Man ønsker hele tiden å utvikle teknologi som gjør det mulig å diagnostisere enda tidligere og enda mer presist, i tillegg til å gi personlig behandling, sier hun.

— Vil folk med denne utdanningen ha noe med pasienter å gjøre?

— Det kommer litt an på hva man ender opp med å jobbe med. Stort sett ikke. Velger man for eksempel stråleterapiretning, der man skal drive med doseplanlegging, vil man kanskje ha noe kontakt i forklaring av doseplanen til pasienten, sier hun.

— Ingen har gått foran meg

Mossige har allerede begynt i jobb, som MR-fysiker på avdeling for diagnostisk fysikk ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

— Det har ikke vært veldig mange relevante jobber ute det siste halvåret, så det var veldig kjekt at jeg fikk denne jobben. Det er ingen som har gått foran meg, derfor visste jeg ikke hva folk tenkte da jeg kom med denne utdanningen. Det er jo foreløpig ikke så mange som vet nøyaktig hva den innebærer, sier hun.