Bare halvparten klarer revisorkravet på C
For å kunne bli registrert revisor må du oppnå karakteren C eller bedre i fire utvalgte emner i bachelorutdanningen. Ett av fagene er årsregnskap, og her klarte bare halvparten kravet våren 2016.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I mai gjennomførte NOKUT en ny runde med nasjonal deleksamen i regnskap og revisjon. Sammenlignet med fjorårets resultater går karakteren opp fra et gjenomsnitt fra D til C.
For å bli registrert revisor krever Finanstilsynet at studentene oppnår C på fire ulike emner på revisorstudiet. Denne eksamen er en av dem.
Bare halvparten klarte revisorkravet
På årets prøve oppnådde i snitt 52 prosent karakteren C eller bedre. Det betyr samtidig at 48 prosent ikke klarte C kravet og må ta prøven om igjen for å kunne bli godkjent revisor. Det er ganske mange studenter i dette faget som ikke oppnår å bli registrert revisor, men med en fullført bachelor kan de få jobb som regnskapsfører og lignende, men altså ikke revisor.
Andelen studenter som fikk karakteren C eller bedre økte med 15 prosentpoeng i 2016. I tillegg viser resultatene at andelen som strøk sank med ni prosentpoeng.
Forklaringen kan være at årets eksamen er bedre tilpasset
bachelornivået.
Terje Mørland
- 2015: C eller bedre: 37 prosent. C: 20 prosent.
- 2016: C eller bedre: 52 prosent. C: 21 prosent.
Se hele: Rapporten fra NOKUT her
Direktør Terje Mørland, i NOKUT forklarer forbedringen fra 2015 til 2016 i en pressemelding fra NOKUT.
— Forklaringen kan være at årets eksamen er bedre tilpasset bachelornivået. Vi ser at det er stort samsvar mellom resultatet på nasjonal deleksamen og resultater i studieprogrammene for øvrig, så det er lite som tyder på «snill» sensur lokalt, sier Mørland.
545 kandidater på 10 studiesteder
Våren 2016 var det i alt 545 kandidater oppe i regnskap og revisjon på 10 ulike studiesteder.
Regnskap og revisjon var det faget man først startet med nasjonal deleksamen i. Man hadde fra før av en nasjonal prøve, det nye er at man også har en nasjonalt organisert sensur.
Siden har man kommet med slike eksamener både for lærerstudenter i matematikk og sykepleierstudenter i anatomi.
Les også:
- Mange stryker i anatomifaget på sykepleie
- Stort sprik i resultatene på første nasjonale deleksamen
- NOKUT vil ha nasjonale deleksamener inn på studentenes vitnemål
Bra med nasjonalt sensorteam
Anne Kari Ramboe Heimdal er koordinator på revisjonsutdanningen som er den del av Handelshøyskolen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Heimdal legger vekt på at det har vært fint å ha et sensorteam som retter alle prøvene uten å vite hvor kandidatene kommer fra, når vi spør hva man har oppnådd med å ha en slik nasjonal deleksamen.
Hun forteller at det har alltid vært sendt ut skriv til alle studiesteder ved studiestart om hva som er hovedfokus i dette faget (Årsregnskap).
— Jeg tror ikke denne type eksamen har noen betydning for innholdet i kurset.
— Har det vært forskjeller mellom studiestedene tidligere?
— Jeg kjenner ikke til alle andre studiesteder så det kan jeg ikke svare på, men jeg kan ikke tenke meg det. Det sendes ut skriv til alle skoler der det gis retningslinjer på hva som skal være innhold i kurset.
74 prosent med C eller bedre
Heimdal er helt enig med NOKUT i et årsaken til at man ser en karakterforbedring i år er at prøven har blitt bedre rettet inn mot et becahelornivå.
— Er dere fornøyd med egne resultater?
— Ja, men vi jobber alltid for å oppnå enda bedre resultater, sier Heimdal.
På Høgskolen i Oslo og Akershus var det 46 kandidater som tok eksamen, og 74 prosent som fikk C eller bedre. De er dermed bare «slått» av NTNU som oppnådde 76 prosent C eller bedre. Bare to prosent strøk på HiOA.
— Har en nasjonal deleksamen bidratt til faglig utvikling?
— Det tror jeg ikke, svarer Heimdal kort og greit.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!