Vil styrke konkurransekraften i nord

Nord-Norge må ha gode utdanninger som sikrer landsdelen dyktig arbeidskraft. Sterke forskningsmiljøer skal bidra til at naturressursene i nord kommer landsdelen til gode.

Regjeringen har derfor startet en grundig prosess for å heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning – både i Nord-Norge og i resten av landet.

Førstkommende fredag kommer jeg til Bodø for å snakke med representanter fra alle høyskolene og universitetene i Nord-Norge. Jeg gleder meg til å høre deres innspill, og følger også diskusjonen i mediene tett. Jeg er glad for at så mange sterke stemmer bidrar i denne viktige debatten. Jeg vil imidlertid understreke at jeg verken tar lett på arbeid med struktur i Nord-Norge eller har hastverk med å få gjennomført prosessen.

La meg derfor klargjøre tre viktige ting:

• Når jeg kommer til Bodø for å diskutere strukturen i Nord-Norge, har jeg ikke med meg noe ferdig forslag. Målet med møtet er å diskutere høyskolenes og universitetenes egne forslag.
• Vi skal ikke trekke noen konklusjoner på møtet.  Vi vil vente på tilbakemeldingene vi har bedt om etter at styrene til hver av høyskolene og universitetene har behandlet saken.
• Selv om vi mest sannsynlig vil ende opp med færre institusjoner i Nord-Norge enn vi har i dag, betyr ikke det nødvendigvis at det blir færre studiesteder.

Vårt inntrykk så langt er at universitetene og høyskolene i Nord-Norge er mer modne for endringer enn sektoren andre steder i landet. Vi har allerede flere rapporter og utredninger om utfordringene og mulighetene i nord.

Institusjonene ser selv behovet for endringer. Flere er bekymret for at prosessen skal bli lang og utmattende – nettopp fordi det allerede har vært flere prosesser som ikke har ført til noe. Min opplevelse er derfor at sektoren i Nord-Norge ligger foran resten av landet. Det er grunnen til at vi har åpnet for at det kan være aktuelt å gjøre endringer i nord før vi legger frem stortingsmeldingen om struktur for hele landet.

Vi har imidlertid ikke bestemt oss for hvilken fremgangsmåte vi vil bruke. Det avhenger blant annet av tilbakemeldingene vi får fra institusjonene. Hvis det er svært ulike syn på hva som vil gi Nord-Norge den beste forskningen og høyere utdanningen, vil det være naturlig å ta det med i stortingsmeldingen. Dersom regjeringen ønsker å gjennomføre endringer vi tror Stortinget vil kunne reagere på, skal selvsagt disse fremlegges for Stortinget.

Det er likevel viktig å understreke at det formelt sett er regjeringen, og ikke Stortinget, som avgjør hvorvidt institusjoner skal slå seg sammen eller ikke. Fusjonene mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark ble for eksempel ikke behandlet av Stortinget.

Uansett hvordan vi velger å kjøre denne prosessen, kan jeg love at den skal være grundig og basert på dialog. Vårt mål er å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Da må vi ha høyere utdanning og forskning i verdensklasse – både i Nord-Norge og i resten av landet. 

Les også startskuddet for denne kronikken: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt