Vi lever fortsatt i sommerfuglenes tid

Min kjære ventet på meg i ankomsthallen. Ei lita jente knuget hånden hennes og så på meg med store øyne. «Camila skal være sammen med oss til Minou kommer», sa hun med et stort smil og løftet opp sin lille guddatter så jeg kunne gi henne en klem. 

I dag tenker jeg på Minou og hennes datter Camila. For det er en spesiell dag.  På denne dagen for 55 år siden, 25. november 1960, ble Camilas bestemor og hennes søstre, Minerva, Maria Teresa og Patria Mirabal, klubbet til døde av general Rafael Leónidas Trujillos hemmelige politi. Og til minne om søstrene Mirabal valgte FNs generalforsamling nettopp denne datoen til FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner.  

Fra 1930 til 1961 holdt general Rafael Leónidas Trujillo absolutt kontroll over Den dominikanske republikk. Hans formel for å holde makten var enkel. Mer enn 30.000 mennesker ble henrettet under hans regime.

Trujillo var kjent for å bruke sin makt til å få sin vilje med unge jenter.  Borgerskapets familier fryktet invitasjonene til ballene og middagene ved residensene. Under en nyttårsfeiring i San Cristobal motsto den unge Minerva Trujillos forsøk på forførelse tvert.  Under dansen spurte Trujillo om Minerva var enig i hans politiske ideologi, Minerva svarte at politikk ikke interesserte henne. «Og hva om jeg sender mine underordnede for å erobre deg?»  Sa Trujillo.  Minerva svarte da «Og hva om jeg erobrer dine underordnede?»[1].

Minerva hadde studert jus og ble advokat, men fikk ikke lisens til å praktisere loven. Minerva hadde, som flere i hennes familie, blitt involvert i den politiske bevegelsen mot Trujillo. Maria Teresa ble med i motstandsarbeidet gjennom Minerva, senere kom også Patria med etter at hun hadde blitt vitne til en massakre, og til slutt kom den fjerde søsteren, Dedé Mirabal, også med. Sammen dannet de en gruppe de kalte «Bevegelsen av fjortende juni», oppkalt etter datoen for massakren Patria var vitne til.  Søstrenes nom de guerre ble «Sommerfuglene» [2].  

Men Minerva og María Teresa ble oppdaget, fengslet og mishandlet.  Heldigvis opplevde Trujillos regime økt internasjonal motstand på samme tid, og Organisasjonen av amerikanske stater sendte observatører til landet. Dette var antakelig årsaken til at en rekke kvinnelige politiske fanger, inkludert Minerva og María Teresa etterhvert ble frigjort.  

Men Trujillo hadde et problem. Sommerfuglene hadde begynt å bli et sterkt symbol på motstandskampen, og det så ikke ut at de lot seg skremme. 25. november 1960, på vei hjem fra et besøk hos Maria Teresa og Minervas fengslede ektemenn, ble Patria, Minerva, María Teresa, og deres sjåfør, Rufino de la Cruz, stoppet av Trujillo hemmelige politi. En av dem forklarte seg senere slik:

«Etter at vi stoppet dem, førte vi dem til et sted i nærheten av kløften hvor jeg beordret Rojas til å plukke opp noen stokker og ta med seg en av jentene. Han adlød ordren og tok hun med de lange flettene. Alfonso Cruz valgte den høyeste og Malleta sjåføren. Jeg beordret dem til å gå til en sukkerrørlund bortenfor veien, de ble adskilt slik at de ikke skulle oppfatte henrettelsen av de andre.»[2]

Drapet på Sommerfuglene hadde stor effekt på dominikanerne, og Trujillo døde i et attentat seks måneder senere. Han hadde da styrt landet i 30 år.  

Mye har endret seg siden Sommerfuglenes død. Minervas datter Minou er nestleder i parlamentet og driver i disse dager valgkamp for å bli landets neste president, mens datterdatter Camila nettopp har gjort ferdig studiene sine ved Institut d’études politiques de Paris og London School of Economics.  

Men selv om mye har endret seg lever vi fortsatt i sommerfuglenes tid. Undertrykkelse av kvinner og vold mot kvinner eksisterer fortsatt.

Over hele verden blir kvinner utsatt for vold. Politisk vold, vold i nære relasjoner, systemisk vold, institusjonalisert vold, tilfeldig vold. De blir utsatt for vold fordi de ønsker, vil og skal noe mer, noe bedre, noe for dem selv. De blir utsatt for vold fordi de er sterke og står imot eller fordi de gir etter.  De blir utsatt for vold fordi de er kvinner.

35 prosent av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.  I mange land hindres jenter fra å gå på skolen.  250 millioner kvinner i dag ble gift før de fylte 15. Anslagsvis 133 millioner jenter og kvinner har opplevd en form for kjønnslemlestelse. Og i Norge må hvert år mange hundre kvinner og barn bære byrden av å flykte fra sine hjem til et krisesenter for å redde liv og helse.

Vold mot kvinner er et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem. Bidra for å endre dette. Engasjér deg.  

Og fortell oss hva vi på HiOA kan gjøre for å bidra.

Aktiviteter, informasjon og referanser:

Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner på markeres i flere av landets byer 25. november.  Ett eksempel er Rød knapp-aksjonen, som har et arrangement på Litteraturhuset. Dagen er begynnelsen på en aksjonsperiode som varer i 16 dager.   

På HiOA er det et HiOAs nettverk for seksualitet og folkehelse som også engasjerer seg i kampen mot vold mot kvinner.  

Bachelorprogrammet i sosialt arbeid har et emne om vold i nære relasjoner  

HiOA har også en rekke relevante forskningsaktiviteter relatert til vold, kvinner og vold mot kvinner.  Ett eksempel er Voldsprogrammet som er et forskningsprogram om vold i nære relasjoner.

Sommerfuglene har blitt internasjonale symboler for motstand og menneskerettigheter.  Boken «I sommerfuglenes tid» av Julia Alvarez er en roman om Mitabalsøstrene og kom ut på norsk i 1994.  Boken ble filmatisert i 2001 med Salma Hayek i hovedrollen som Mirabal. .  

Filmen «Tropico de Sangre» fra 2010 har Michelle Rodriguez i hovedrollen som Minerva .   

«Kodenavn: Sommerfuglene» er en chilensk dokumentarfilm om Mirabalsøstrene med intervjuer med Dedé Mirabal og andre medlemmer av Mirabal familien.  Historien er fiksjonalisert i barneboken «How the Butterflies Grew Their Wings» av Jacob Kushner. «Bukkefesten» av Mario Vargas Llosa skildrer drapet på Trujillo og dens effekt på livene til dominikanerne.  Boken gjør mange referanser til Mirabalsøstrene.  Doña Dedé utga i 2009 boken «Vivas en su Jardín» («Liv i hagen») om søstrenes liv.  Og er du på ferie i den Dominikanske republikk kan du besøke Mirabasøstrenes museum i deres fødeby Ojo de Agua. På Nasjonalmuseet i Santo Domingo står en 1957 Chevrolet Bel Air med kullehull, bilen som Trujillo ble drept i.

Søstrene ble ikke drept i sukkerrolunden, som morderne opplyste i retten, men i et hus like ved.

[1] Miguel A. Garcías, «Tres Heroinas y un Tirano».

[2]  Frank Moya Pons, «The Dominican Republic: A National History», Markus Wiener Publishers (May 1, 1998)

[2] Ciriaco de la Rosa, fra den Dominikanske ensykolpedia 1997, CD-ROM.