«Rått maktspill på UiT»

Styret ved Universitetet i Tromsø (UiT) har siden årsskiftet nedsatt to utvalg som har sett på den faglige organiseringen. Begge utvalgene har hatt alt for knappe tidsfrister og ikke utredet vesentlige deler av mandatene, som skulle sikre bedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse.

Arbeidsgruppa har presentert 2 tentative organisasjonskart, for hhv 4 og 7 fakulteter, men sier klart i rapporten at det tallmaterialet som arbeidet er basert på gir ingen sterke føringer for den ene eller den andre modellen.

Gruppa fikk kun anledning til å uttale seg positivt om de to modellene, men ikke komme med ulemper! Det er således ikke foretatt noen grundige analyser og det har heller ikke vært en realitetsdrøftelse av de ulike forslagene. Dermed fremkommer ikke motforestillinger mot de ulike modellene!

Gruppa har vist til gode erfaringer fra faglig samarbeid på tvers av fakultetene, men har ulik forståelse av hva som er en optimal organisering og hvilke organisatoriske grep som er best egnet. Det er heller ikke enighet i gruppa om en endret fakultetsstruktur er det mest effektive virkemiddel for å forbedre den strategiske styringsevnen.

Rapporten bygger på et tynt faglig grunnlag, en svært mangelfull analyse og konklusjoner som ikke er basert på fakta. Det er ikke foretatt analyser av fordeler/ulemper, risiko og vurderinger av kostnader, reduserte inntekter og ineffektivitet i gjennomføringen og heller ikke belyst når og hvordan forbedringene skal komme.

Prosessen som ble gjennomført var rene stolleken, hvor dekanene som skal samarbeide, har måtte argumentere mot hverandre om hvem som skal ut. Det har svekket tilliten både til ledelsen og mellom dekanene. Det er mildt sagt hårreisende at den faglige ledelsen har latt seg «presse» inn i en prosess, hvor den faglige integriteten kastes over bord, for å forsvare/styrke egen posisjon. Hvis dette var en studentoppgave, hadde den åpenbart fått stryk!

Anne Husebekk har uttalt til Fremover at den kongelige resolusjonen var viktig for å få fusjonen på plass. Men når denne var på plass er ikke styret bundet og kan fritt bestemme organiseringen. Det er oppsiktsvekkende!

UiT-ledelsen fremhevet i brev til Høgskolen i Narvik, at for å sikre politisk forankring av fusjonen i et til dels utfordrende politisk klima, ønsket man å arbeide frem mot en kongelig resolusjon som skulle stadfeste etableringen av et fakultet i Narvik.

Rektor Husebekk bekreftet dette i brev av 20.05.2015: UiT vil anbefale overfor Kunnskapsministeren at det skrives inn i den kongelige resolusjonen at det skal være et teknologisk fakultetet med basis i dagens aktivitet ved HIN ved campus Narvik…»

Dette var en utslagsgivende forutsetning for enighet om fusjonen!

Det er således ingen tvil om at daværende og nåværende styreleder hadde gitt styret ved HIN forsikringer om at det SKAL være et teknologisk fakultet, ledet fra Narvik og anbefalte til departementet at det bør legges til grunn i den kongelige resolusjonen. Nå leter Husebekk stadig etter nye argumenter og hevder at det i resolusjonen står at det «bør» og ikke «skal» være et fakultet i Narvik.

Når UiT gir en anbefaling til departementet, ligger det i sakens natur at man ikke instruerer departementet om at det skal være et fakultet, men anbefaler at det «bør» være et fakultet i Narvik!

Nå bør ledelsen avstå fra flere forsøk på å argumentere seg ut av en krystallklar avtale!

Anne Husebekk virker desperat etter å få dette vedtatt, noe som kom klart til syne da hun presenterte den nye rapporten i Narvik for en drøy uke siden. Plutselig trakk hun «opp av hatten» at det i forhandlingene var diskutert en «fredningsperiode av fakultetet på to år».

Fakultetsdirektøren reagerte umiddelbart og kjente seg overhode ikke igjen i de utsagn som ble framsatt. Hun hevdet å ha funnet dette på en slide laget av HIN, men at det ikke er referert til i noen offisielle dokumenter. I hvilken sammenheng var det tema? At HIN skulle ha framsatt et forslag som ville medføre å miste fakultetsstatusen etter to år faller på sin egen urimelighet.

Det er overraskende at Husebekk ikke har noen etiske eller moralske betenkeligheter, med å slenge ut slike tvilsomme påstander i en så betent sak. Det viser et rått maktspill som ikke styrker ikke tilliten!

Hun har også valgt å flagge sitt syn og legger hele sin tyngde inn på å få styret til å beslutte en 4-fakultetsmodell, selv om det ikke foreligger et faglig grunnlag for en slik beslutning. Det er interessant å merke seg at Husebekk viste til at UiO og NTNU er de med best resultat, begge har 8 fakulteter! Hvorfor skal UiT bli mer effektiv og slagkraftig med kun 4?

Husebekk viste også til at ministeren to ganger hadde sagt at det er styret som har ansvaret for organiseringen av universitetet. Det er det ingen som bestrider under normale omstendigheter. Men, kunnskapsministeren refererte også i sitt svar til avtalen som er inngått og sier at den skaper klare forventninger. Han sier også: «Dersom regjeringen eller departementet vil gripe inn i styrets ansvar, må det gjøres ved å instruere styret», noe han mener bør unngås.

Det er viktig å merke seg at det er det samme styret, riktignok utvidet med et par representanter, som i 2015 gjorde et strategisk valg om å søke fusjon med HIN og la fram tilbudet om et teknologisk fakultet i Narvik. Nå ønsker ledelsen at «det samme styret» ensidig skal bryte denne avtalen, 1,5 år etter at fusjonen ble realisert, som det siste de gjør før de fratrer sine verv! En slik beslutning vil være et alvorlig og graverende tillitsbrudd!

Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og den lokale ledelsen, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for departementet å instruere styret. Da bør det foretas en ekstern vurdering av det faglige grunnlaget og de prosesser som beslutningen er basert på og også vurdere om Narvik har samme mulighet til å bryte avtalen som UiT nå legger opp til, før saken klages inn for departementet.

Dette vil være en svært uheldig prosess, som ikke styrker samarbeidet for en framtidig positiv utvikling i Nord Norge.

Anne Husebekk er ansvarlig for at det nå er skapt sterke og kanskje uforsonlige fronter på Nord-Norges største arbeidsplass og politisk rabalder både på kommune og fylkesnivå. Prosessen hudflettes i media, næringslivet og blant politikere. Når Nordlys og politisk redaktør kaller ledelsen «politisk tonedøv» er dette et sterkt signal om at det er behov for en realitetsorientering. Denne saken viser også at rollen som både rektor og styreleder har åpenbare svakheter!

Styret er blitt forelagt et betydelig risikoprosjekt, hvor det ikke er dokumentert forbedringer i kvalitet, strategisk styringsevne eller ressursutnyttelse. Tallmaterialet støtter heller ikke en endring til en smal modell. Styret kan ikke kaste en organisasjon på 16000 ansatte og studenter ut i stort forsøksprosjekt, uten å ha kartlagt konsekvensene. Derfor bør styret forkaste forslaget!

Hvis styret, til tross for at det ikke finnes et solid faglig grunnlag for en omorganisering, likevel skulle vedta å bryte de inngåtte avtaler, da er ikke denne saken avsluttet.

Fusjonsprosessen har også klare paralleller til nylige sammenslåtte fylker og kommuner, som også er basert på gjensidige avtaler, stadfestet i kongelig resolusjon. Hvis disse avtalene ikke har gyldighet lenger enn til det første fylkesting/kommunestyre etter sammenslåing, da kan Norge virkelig bli satt i revers!

Nå bør UiT ta ansvar og unngå at dette blir en politisk brannfakkel før stortingsvalget om noen måneder.

Innlegget er først publisert på Nordnorsk debatt.