Potensiale for omstilling i høgskolens bibliotek

PublisertTorsdag, 16. februar 2017 - 15:57-OppdatertTirsdag, 21. februar 2017 - 23:51
Direktør, Læringssenter og bibliotek, Høgskolen i Oslo og Akershus
Meninger · HiOA. Ifølge direktør for læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skårer de høyt på studiebarometeret. Men han mener det er stort potensiale for endring i måten de driver på.

Hvor fornøyde er studentene med studie- og læringsmiljøet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)? Samlet skår blant bachelorstudentene er 3,6 på en skala fra 0 til 5. Det sosiale miljøet trekker opp med en skår på 3,9, det faglige miljøet blant studentene skårer litt mindre: 3.8. Miljøet mellom studentene og de faglige ansatte ved studieprogrammet ligger på gjennomsnittet på 3,6.

Lokaler for undervisning og utstyr og hjelpemidler i undervisningen trekker ned med henholdsvis 3,4 og 3,5. IT-tjenester som internett-tilgang, PCer og læringsplattform skårer 3,6 mens studieadministrative tjenester får dårligst skår med 3,3.

Tilbudet som trekker opp er bibliotekene som får en skår på 4.0 blant bachelorstudentene og 4,2 blant masterstudentene. For alle studenter er biblioteket den læringsmiljøfaktoren som  vurderes høyest og får en høyere poengsum enn undervisning. Det gjelder ikke bare HiOA, men også i andre høyere utdanningsinstitusjoner.

I 2015 skåret biblioteket en tiendedel høyere. Da fikk også høgskolen samlet en tidel bedre skår på læringstjenester. Det ser ut til å være en tilbakegang på alle indikatorer, litt dårligere sosialt og faglig miljø osv. For bibliotekets del er det tilbudene i Sandvika som trekker kraftig ned med skår nede på 2-tallet. Det er jo forståelig siden det er et meget begrenset bibliotektilbud der. Det har ikke vært noe fysisk bibliotek, kun av og til veiledning i bruk av digitale tjenester samt mulighet for fjernlån fra Pilestredet eller Kjeller. Nå prøves det ut et tilbud med et selvbetjent bokskap, det er også et meget begrenset tilbud.

Læringssenter og bibliotek foretok en undersøkelse blant alle HiOAs studenter senhøstes i fjor. Den viser at ca 80% av studentene bruker biblioteklokalene daglig, ukentlig eller månedlig. Det passer med våre besøkstall og tellinger som viser at en gjennomsnittlig student besøker biblioteket en gang i uka i løpet av studieåret. De bruker biblioteklokalene som arbeidsplasser til individuelle studier eller til gruppearbeid. Over en tredjedel sier at de kommer for å få veiledning eller spørre bibliotekarene. Det som overrasket meg mest er at bruken av det digitale biblioteket er lavere enn bruken av det fysiske biblioteket. Skyldes det at det fysiske biblioteket er mer synlig enn det digitale? Jeg ville trodd at det digitale biblioteket var mer tilgjengelig, åpent 24 timer i døgnet på alle enheter fra mobil til PC.

Når vi spurte hvorfor folk ikke bruker biblioteket, svarer de fleste at de foretrekker å jobbe andre steder. Av de som ikke bruker det digitale biblioteket, svarer nesten en tredjedel at de har vanskeligheter med enten å finne eller bruke biblioteket på nett, uten at de samtidig sier at de finner det de trenger ved å google. Vi kan være skeptisk til googling, men det er likevel bedre enn å ikke finne noe. Også når du googler får du tilgang til de betalte ressursene fra biblioteket.

Den mest tydelige tilbakemeldingen fra Læringssenter og biblioteks (LSB) studentundersøkelse gjaldt studie og leseplasser. Ikke minst gjaldt svært mange av fritekstsvarene dette. Noen er misfornøyde med at det er for kaldt, noen synes stolene er vonde å sitte på, noen mener bibliotekarene i større grad bør gå rundt å hysje. Men framfor alt er de misfornøyd med at det er for få lese- og studieplasser!  Denne misnøyen ser vi også uttrykt i Studiebarometeret. Vår erfaring er at arbeidsplassene i biblioteket blir intenst brukt. Studentene ønsker å jobbe i et miljø der de både kan få arbeidsro, men samtidig bli sett. Rett før jul innførte vi såkalt meråpent bibliotek, dvs at biblioteket er tilgjengelig også når personalet ikke er til stede. Det ser ut til å ha blitt en suksess!

Det er interessant å vurdere dataene fra Studiebarometeret og bibliotekets brukerundersøkelse i forhold til Rambølls benchmarking av bl.a. biblioteket.

Rambøll peker på at Læringssenter og bibliotek har høyere personalfaktor i forhold til antall studenter enn andre høgskoler og de nye universitetene. Justerer man for at læringssenterets ansatte i Medieseksjonen som produserer film og underviser, ligger bemanningen omtrent på nivå med høgskoler og nye universitet. Justerer man ytterligere ved å trekke ut de faglige stillingene stillingene i enheten vi kaller Akademisk språkpraksis, ligger vi lavere. Men like viktig er å se på bibliotekenes struktur.

Læringssenter og bibliotek sammenlignes med Universitetet i Agder som har to bibliotek, mens man på HiOA betjener fem bibliotek samt et utlånssted i Sandvika. I Pilestredet 48 er det største biblioteket. Det gir en stordriftsfordel. Hvis alle bibliotek betjente like mange studenter som dette biblioteket, ville vi frigjøre 9 av 44 operative bibliotekårsverk. Rambøll har altså helt rett i at det er et stort potensiale for omstilling i biblioteket.

Vi er i gang med en omorganisering nå. Men hvis man virkelig vil gjøre noe for både å effektivisere og samtidig bedre bibliotekstjenesten, må man diskutere samling til to hovedbibliotek, Pilestredet og Kjeller. For øyeblikket går høgskolen motsatt vei ved å flytte flere studenter til Sandvika, og å opprette flere studentarbeidsplasser i P52 i stedet for å knytte dem til et av bibliotekene.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?