Større satsing på arbeid med studenter

Universitetssatsingen har vært og er kostbar. Det er først og fremst studenter på grunnutdanningene/bachelorutdanningene som har måttet ta regningen for høgskolens universitetsambisjoner.

Det brukes stadig mindre ressurser til undervisning og veiledning, samtidig som behovene for dette neppe har blitt mindre.

Studenter med moderate og dårlige kunnskaper og studievaner fra videregående utgjør en betydelig utfordring for mange av høgskolens utdanninger. Samtidig må vi regne med at de krav og utfordringer de møter i arbeidslivet neppe blir mindre krevende.

Større satsing på forskning og forskningsbasert undervisning er i seg selv ikke egnet botemiddel mot lav studieinnsats og varierende faglige forutsetninger. Undervisning, veiledning og oppfølging har bedre effekt og bør prioriteres høyere.

Blikk på høgskolens hjemmesider og diskusjoner i Khrono viser at troen på forskningens velsignelser – og karriere-fortrinn, er stor.  Høgskolens tidligere FOU-direktør er nå blitt forskningsdirektør. 

(Registrering i) Cristin gis langt mer oppmerksomhet enn halvfulle auditorier og stort frafall i en del utdanninger. Man bruker betydelige ressurser på å øke publisering, mens undervisning, evaluering og arbeid med studenter kommer langt ut i annen rekke.

Det er høyst usikkert om fusjonen har ført til besparelser og stordriftsfordeler. Sammenlignet med andre høyskoler har HiOA landets høyeste andel administrativt ansatte, kun slått av Samisk høgskole:

Les også: Senterleder vil slanke administrasjonen

Ifølge Senter for profesjonsstudier (SPS) har «Den administrative styringslogikken en for dominerende rolle ved HiOA».  Men det viktigste er at midler som brukes til administrasjon og byråkrati, ikke kan brukes til FOU-innsats, veiledning og undervisning.

Åpenhet om politiske prosesser kan medføre heft og merarbeid for ivrige byråkrater.  Men det fører til at de beslutninger som tas, får større legitimitet, lojalitet og gjennomslagskraft.

Fakultetenes og instituttenes kontakt og samhandling med brukerne, dvs. arbeidsgivere og de som skal nyte godt av våre kandidaters tjenester, bør styrkes. Men dette bør ikke medføre at vi overlater viktige utdanningsoppgaver til feltet, på bekostning av det mandat og ansvar vi er pålagt.

«Valg-program» som dette kan lett framstå som svulstige og pretensiøse. Mulighetene for innflytelse vil være begrensede, men god kontakt med kollegaer og praksisfeltet vil gjøre det mulig å nå fram med gode forslag og innspill.

Samtidig er det viktig å ta hensyn til at HiOA er en mangfoldig og kompleks organisasjon med svært forskjelligartede utdanninger. Virkemidler som kan være hensiktsmessige for noen utdanninger, kan ha uheldige konsekvenser for andre.  

Uansett er det viktig å holde fast ved at HiOA har betydelig ansvar for å ivareta vitale oppgaver for framtidens velferdsstat. Vår viktigste oppgave er å utdanne velferdsstatens fotsoldater.

Her er min bakgrunn og kvalifikasjoner:

• Cand.socion fra Universitetet i Trondheim (1984)
• Høgskolelektor og 1.amanuensis (1996) ved Barnehagelærerutdanningen
• Bred og lang undervisningserfaring fra grunn, etter- og videreutdanning for barnehagelærere, grunnskolelærere, barneverns- og sosialarbeidere, helsepersonell. Erfaring fra oppdrags- og konsulentvirksomhet og mer enn 20 år som sakkyndig/fagkyndig.
• Relativt stort nettverk innenfor media og politikk.
• I perioder ivrig samfunnsdebattant og politisk aktiv.
• Interesse for og innsikt i politiske prosesser.
• Ingen bindinger til interessegruppe(r) eller ledelse.
• Uredd og debattglad

–

Her finner du innlegg fra andre kandidater til styreplassene ved HiOA: 

• Ingvild Straume: Sterk drivkraft på tvers av HiOA
• Bjørn Smestad: Jeg vil til styret!
• Ursula SMåland Goth: Jeg ønsker å stille for deg til styret
• Unn Målfrid H. Rolandsen: Vektlegger instituttenes betydning

—

Her er alle kandidatene du kan stemme på til høgskolestyret