Statsbudsjettet 2015: En framtid for de få?

PublisertMandag, 13. oktober 2014 - 13:26-OppdatertOnsdag, 15. oktober 2014 - 0:33
Høgskoledirektør
Meninger · Innlegg. Regjeringen parkerer høgskolene på perrongen og bygger høyhastighetstraseer for noen få utvalgte universiteter i sitt forslag til statsbudsjett, mener høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø.

Onsdag 8. oktober kom regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2015. Det var en god del i budsjettet som var bra for høgskolen. Vi fikk fire nye rekrutteringsstillinger, og vi fikk cirka 2 millioner kroner til utstyr til sykepleierutdanningen og ingeniørutdanningen. Pluss oppfølging av lærerløftet.

På den andre siden fikk vi et budsjettkutt på 15 millioner kroner som skal hentes inn i form av effektivisering og avbyråkratisering i sektoren. Det skal vi klare, og er et viktig signal.

Men, når vi går inn i budsjettet og ser på tallene, så avtegner det seg noen utviklingstrekk som uroer oss mer. Der ser vi konturene av et nytt universitets- og høgskolelandskap. Det er et landskap som gir stor grunn til bekymring for en profesjonshøgskole som HiOA.

For hvis de foreslåtte rammeendringene for sektoren blir vedtatt, vil det bety en betydelig styrking av de gamle breddeuniversitetene, og det skjer på bekostning av høgskolene og de nye universitetene.

Regjeringen foreslår nemlig å kutte 230 millioner kroner fordelt på hele universitets- og høgskolesektoren, 140 millioner på universitetene og 90 millioner på høgskolene.

Samtidig styrker de høgskolene med bare 37, 5 millioner mens universitetene får 211,5 millioner i styrkingstiltak.

Det betyr at høgskolene sett under ett sitter igjen med minus 52, 5 millioner kroner mens universitetene med 71,5 millioner på plussiden. Og det er de gamle universitetene som blir styrket, de tre nye universitetene går ut med minus.

Mer satsing på verdensledende forskningsmiljøer og fremragende forskere forklarer mye av denne vridningen av ressurser. For å si det først: Det er en satsing vi er positive til. Norge trenger flere globale spydspisser på forskningsområdet.

Men, og det er et stort men. Elitesatsingen kan ikke gå på bekostning av høgskolenes arbeid med å dyrke frem gode fagmiljø i profesjonsutdanningen og profesjonsforskningen. Vi trenger økt satsing på profesjonsutdanning og profesjonsfaglig forskning, mer enn noensinne, spesielt på med tanke på de store velferdsutfordringene Norge står over i årene fremover. Noe som også er et satsingsområde i langtidsplanen for forskning og høyre utdanning.

De prioriteringene regjeringen gjør i forslaget for Statsbudsjett for 2015, går også på tvers av de ambisjonene som regjeringen fremsatte i deres politiske plattform, den såkalte Sunnvolden-erklæringen.

Slik regjeringen prioriterer nå betyr det intet annet enn betydelig svekking av høgskoler som HiOA til fordel for de gamle breddeuniverstitene. Dette er en utvikling hvor regjeringen parkerer høgskolene på perrongen og bygger høyhastighetstraseer for noen få utvalgte universiteter. Det er en utvikling vi ikke kan leve med.

Like mye som vi trenger fremragende forskningsmiljøer i verdensklasse som ekteparet Moser på NTNU representerer, trenger vi fremragende profesjonsfaglige utdanning og forskning på de praksisnære høgskolene. Bare det kan bidra til å sikre framtidig velferd og verdiskaping. Dette kan bare sikres gjennom en budsjettmessig snuoperasjon hvor høgskolene ikke lider på grunn av en ensidig styrking av de gamle breddeuniversitetene.

Innlegget ble første gang publisert på høgskoledirektørens blogg.

Har du fått med deg?

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!