Nei, studieavgifter er ingen god løsning

Leder for Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen, svarer på innlegget til Mats Kirkebirkeland publisert tidligere torsdag:

Nei, Mats Kirkebirkeland. Det er ikke størrelsen på familiens lommebok som skaper kvalitet i høyere utdanning. Kravene som stilles til utdanningsinstitusjonene og til studentene derimot kan gjøre det.

At en konkurranseutsetting av norsk høyere utdanning og sterkere finansielle krav til studentene vil øke kvaliteten på høyere utdanning kjøper jeg rett og slett ikke. Kirkebirkeland skriver at få er villig til å betale for utdanning av dårlig kvalitet. Hvis det han skriver stemmer, så vil en logisk konsekvens være at absolutt alle studieprogrammer i England, Nederland og andre land med studieavgift være av eksepsjonell klasse – for hvorfor skulle studentene ellers betale for det?

Videre skriver Kirkebirkeland at en studieavgift vil forbedre gjennomstrømmingen. Ser vi på tilstandsrapporten[1] som ble lansert i år derimot så er det 64,1 % av studentene på BI som har falt fra siden de startet i 2010, mot 29,9 % på HiOA som ligger et par busstopp unna.

Disse tallene sier ingenting om at det er bedre kvalitet det ene stedet eller det andre og hvorvidt dette er avhengig av skolepenger eller ikke. De sier kun at frafall og gjennomstrømming er et komplekst problem som varierer utrolig mye fra institusjon til institusjon.

Kirkebirkeland sin innfallsvinkel bærer snev av å tenke at utdanning kun er et individuelt gode. Noe det ikke er. Utdanning er en samfunnsgode og noe som bidrar til verdiskaping, arbeidere med høy kompetanse, innovasjon og samfunnsutvikling. Det er derfor hverken et problem for samfunnet eller institusjonene at mange ønsker å ta høyere utdanning.

Det er ikke mengden studenter eller mangelen på skolepenger som er årsaken til at kvaliteten skorter. Det er en manglende satsning på området over tid. Utdanning og undervisning har i alle år vært i skyggen av forskning, men er nå på vei opp.

Den tar vi gjerne tak i, med nye læringsformer, vurderingsformer, studentaktiv forskning, og et akademisk fellesskap bestående av studenter og ansatte. Det krever innsats, ikke høye summer fra egen lomme.